Haplogruppe R1a

Haplogruppe R* hadde sitt opphav i det nordlige Asia rett før den siste istid hadde sin største utbredelse (LGM = Last Glacial Maximum), dvs. fra 19-26 000 år siden. Denne haplogruppen har blitt identifisert i levningene av en 24 000 år gammel gutt fra Altai-regionen, i det sør-sentrale Sibir (Raghavan et al., 2013). Han tilhørte en stamme av mammutjegere som kan ha streifet over Sibir og deler av Europa under den eldre steinalderen. Denne befolkningen synes ut fra sitt autosomale DNA å ha bidratt mest til stamfedrene og –mødrene til moderne europeere og sørasiater, de to regionene hvor haplogruppe R er mest vanlig også i dag (R1b i Vest-Europa, R1a i Øst-Europa, Sentral- og Sør-Asia og R2 i Sør-Asia).

R1a sprang trolig ut fra R1* omkring LGM. Det vites ikke sikkert hvor R1a har sitt opphav. Det har vært antatt at den kan ha oppstått på Balkan eller rundt Pakistan og Nordvest-India, på grunn av den store diversiteten (ulikhet) av haplotyper man finner i disse områdene. Diversiteten kan imidlertid også forklares på andre måter. Balkan har vært gjenstand for 5000 år med immigrasjon fra de eurasiske steppene, som hver brakte med seg sin variant av R1a. Sør-Asia har hatt den største befolkningsveksten i verden de siste 10 000 år, bortsatt fra Kina, og befolkningsvekst fører til større genetisk diversitet. Det er derfor vel så trolig at R1a kan ha oppstått i Sentral-Asia, eller i det sørlige Russland/Sibir.

Man har tenkt seg at R1a kan ha vært den dominerende haplogruppen blant folk som talte proto-indoeuropeisk, som utviklet seg til indo-iransk, trakisk, baltisk og ulike slaviske språkgrupper. Proto-indoeuropeerne utviklet seg i Jamna-kulturen (3300-2500 f. Kr.). Denne kulturens dramatiske ekspansjon var mulig takket være en tidlig bruk av bronsevåpen og temmingen av hesten på de eurasiske steppene ca. 4000-3500 f. Kr. Man antar at den sørlige steppekulturen var dominert av R1b (SNP M269 og M73-linjer), mens den nordlige skog/steppekulturen var overveiende R1a-dominant. Den første ekspansjonen av skog/steppefolk skjedde under Snorkeramikkulturen (engelsk Corded Ware, tysk Schnurkeramik), se nærmere under Den germanske grenen nedenfor. Migrasjonen av R1b-folk til Vest- og Sentral-Europa skapte et vakuum på de sørlige steppene for R1a-folk rundt tiden for Katakombekulturen (2800-2200 f. Kr.). Skog/steppe-opprinnelsen til denne kulturen er åpenbar ut fra introduksjonen av snorkeramikk og den store bruken av polerte «stridsøkser» (Snorkeramikkulturen er også kalt Stridsøkskulturen), de to mest prominente kjennetegnene på Snorkeramikkulturen. Dette er trolig også tidspunktet da satemisasjonsprosessen av indo-europeiske språk begynte, siden balto-slaviske og indo-iranske språkgrupper hører til den samme satem-isoglossen, og begge synes å ha utviklet seg fra Katakombekulturen.

Testing av forhistorisk DNA (ancient DNA eller aDNA) har bekreftet tilstedeværelsen av haplogruppen R1a1a i prøver fra Snorkeramikkulturen i Tyskland (2600 f. Kr.), fra tokariske mumier (2000 f. Kr.) i Nordvest-Kina, fra Kurgan-graver (ca. 1600 f. Kr.) fra Andronovo-kulturen i det sørlige Russland og Sør-Sibir, så vel som fra mange jernalderbosettinger i Russland, Sibir, Mongolia og Sentral-Asia.

Høy utbredelse av R1a i Europa i dag finnes i følgende land: Polen 55 %, Ukraina 40-65 %, europeisk Russland 45-65 %, Hviterussland 49 %, Slovakia 42 %, Latvia 40 %, Litauen 38 %, Tsjekkia 34 %, Ungarn 32 %, Norge 27 %, Østerrike 26 %, Kroatia 24 %, Nordøst-Tyskland 24 %, Sverige 19 % og Romania 18 %. På Island er forekomsten av R1a ca. 25 %, som kan ha sammenheng med den store utvandringen fra Norge på 800-tallet.

Omkring 16 % (dvs. rundt 100 millioner) av alle menn i India tilhører R1a, og majoriteten av de som tilhører de øvre kastene. I de østlige og nordlige delene av India, for eksempel blant brahminene i Vest-Bengal, er forekomsten av R1a på 72 %, og blant brahmninene i Uttar Pradesh er forekomsten på 67 %. Lenger nord, i Sentral-Asia, har man blant ishkashimiene funnet en forekomst på 68 %, og blant tajikene/khojantene 64 %.

R1a-treet:

Tabell I (hovedgrupper)

SNP

Merknad

TMRCA (etter Yfull)

R1a

17300 år

R1a1 - M448, M459, M516, SRY10831.2

14100 år

R1a1a - M17, M512, M198, M514

8600 år

R1a1a1 - M417

5400 år

R1a1a1a - CTS4385

Vest-Europeisk opphav

4600 år

L664

4000 år

R1a1a1b - Z645, CTS5508, CTS9754, PF6162, PF6168, F3044

4900 år

Z283

Europeisk opphav

4800 år

Z282

4800 år

Y2395

Vest- og Nord-Europa

4600 år

Z289

Z284

Se tabell II

4200 år

YP694

1650 år

BY78694

YP3898

475 år

PF6155

Sentral-Europa

4800 år

M458

4800 år

PF7521

Pre-slavere

4800 år

Y2604

4600 år

L260

Vest-slavere

2600 år

CTS11962

Slavere

3100 år

YP515

2200 år

L1029

2100 år

Z280

Sentral og Øst-Europa (slavere og baltere)

4500 år

Y17491

Øst-Europa og Asia

4600 år

YP4758

3600 år

Z93, Z2479

Eurasisk opphav (indere, arabere, jøder, kirgizer m.fl.)

4600 år

R1a1a2 - YP1051

Europa

3000 år

R1a1b - YP1272

Europa og Midt-Østen

7400 år

R1a2 - YP4141

12200 år

Mange R1a-menn fra Nord- og Vest-Europa som er negative for SNP Z284, faller ellers under roten av R1a1a1* (M417) eller til og med de eldre R1a1a (M17) og R1a1 (SRY 10831.2). Disse er etterkommere av den eldste kjente ekspansjonen fra skogsteppene, nemlig Snorkeramikkulturen. Anatole Klyosov har funnet at en stor prosent av R1a i Vest-Europa, spesielt i Norge, England, Irland og Island, har 10 i stedet for 12 på STR-markøren DYS388. Blant disse har flere individer blitt funnet å være SNP L664+. Opprinnelsen til de eldre undergruppene (M17 og SRY 10831.2) er fortsatt uklar, men muligens har de vært omstreifende jegere og sankere fra den yngre steinalder.

Den germanske grenen:

Den første store ekspansjonen av R1a vestover fant sted med Snorkeramikkulturen (2800-1800 f. Kr.), fra de nordlige skogsteppene i Jamna-hjemlandet. Dette var den første bølgen av R1a til Europa, den som brakte undergrupppen Z283 til Tyskland og Nederland og Z284 til Skandinavia. Snorkeramikkulturens R1a-folk har nok blandet seg med de pre-germanske innfødte I1- og I2-folkene, som resulterte i den første indo-europeiske kulturen i Tyskland og Skandinavia, men denne kulturen kan ikke bli betraktet som proto-germansk, den var ganske enkelt proto-indo-europeisk på det stadium, eller kanskje proto-balto-slavisk. Snorkeramikkulturen strakte seg i Norge opp til Østfold og langs kysten videre vestover til Rogaland. De var jordbrukere, og man regner med at de brakte jordbruket til skandinavia.

Germanske språk utviklet seg trolig ikke før den nordiske bronsealderen (1800-500 f. Kr.). Proto-germansk språk utviklet seg trolig gjennom en blanding av to grener av indo-europeisk, nemlig det proto-balto-slaviske språket til snorkeramikk-innvandrerne (R1a-Z283) og den senere ankomsten av proto-italo-kelto-germanske folk fra Unetice-kulturen (R1b-L11). Dette støttes av det faktum at germanske folk er en R1a/R1b-hybrid, at disse to haplogruppene kom via separate ruter til ulik tid og at proto-germansk språk er nærmest beslektet med proto-italo-keltisk, men også har noen likheter med proto-slavisk.

R1b-grenen av indo-europeerne er antatt å ha oppstått i den sørlige Jamna-kulturen (ved den nordlige bredden av Svartehavet). Den var den første til å flytte til Europas stepper, og invaderte Donau-deltaet omkring 4200 f. kr. Deretter fant den veien rundt Balkan og Den ungarske slette i det 4. årtusen f. Kr. Det er trolig at en minoritet av R1a-folk var tilsluttet denne R1b-migrasjonen. Disse R1a-mennene må ha tilhørt L664-undergruppen, den første til å splitte fra Jamna-kjernen. Denne tidlige steppeinvasjonen var ikke en homogen gruppe, men besto av ulike stammer. Det er mulig at R1a-L664 var en av flere separate stammer på egen hånd, eller at de blandet seg med noen R1b-linjer, særlig R1b-U106, som skulle komme til å bli den største germanske linjen flere århundrer senere. R1b/R1a-kontingenten beveget seg opp Donau til Den panoniske slette rundt 2800 f. Kr., brakte til en ende de lokale klokkebeger- (ca. 2200 f. Kr.) og båndkeramikkulturene (ca. 2400 f. Kr.) og grunnla Unetice-kulturen (2300-1600 f. Kr.) rundt Böhmen og det østlige Tyskland. Unetice kan bli sett som en kilde til de fremtidige tyske, keltiske og italiske kulturene, og er assosiert med L11-undergruppen av R1b.

Den sene Unetice-kulturen ekspanderte til Skandinavia og grunnla den nordiske bronsealderen. R1a-L664 og R1b (L11 og U106) nådde antagelig Skandinavia på denne tiden. Folk som levde i den nordiske bronsealderen snakket trolig et proto-germansk språk, som gjennom tusen år tok opp i seg vokabular fra det stedegne båndkeramikkultur-språket, som selv var en blanding av proto-balto-slavisk og ikke-indoeuropeisk pre-germansk. Lingvister har estimert at den første genuint germanske tale har oppstått rundt, eller etter, 500 f. Kr., akkurat da den nordiske bronsealderen sluttet og ga plass for den pre-romerske jernalderen. Unikheten til noe av det germanske ordforrådet peker i retning av lån fra stedlige pre-indo-europeiske språk. Det keltiske språk har selv lånt ord fra afro-asiatiske språk talt av Det nære Østen-immigranter til Sentral-Europa. Det faktum at dagens Skandinavia sett under ett består av rundt 40 % I1, 20 % R1a og 40 % R1b, styrker idéen om at den germanske etnisitet og språk hadde fått en tri-hybrid karakter ved inngangen til jernalderen.

Den slaviske grenen:

Menn av slavisk opphav tilhører i hovedsak R1a, og da spesielt hovedgruppene M458 (slavisk) eller Z280 (balto-slavisk). Den største forekomsten av M458 finnes i dag i Polen, Østerrike og østlige deler av Tyskland med mer enn 30 %, men den finnes også med inntil 15-20 % i vestlige deler av Russland. I Danmark, Sverige og Finland finnes den med 1-2,5 %, men i en lomme i Sør-Sverige samt i Sør-Danmark finnes den med 2,5-5 %. Også på Balkan og i Helles kjennes den med fra 1-5 %, mens det er under 1 % forekomst i Sør- og Vest-Europa for øvrig. I Norge kjennes det 7 stk.

Slavernes opprinnelsessted befinner seg trolig i området mellom elvene Pripet, Dnieper og Dniester i dagens Hviterussland, Russland og Ukraina. På 5-600-tallet ekspanderte de både sør- og vestover. Genetisk sett ser de fleste som ekspanderte sørover til å ha tilhørt L147, en undergruppe av haplogruppe I2, mens de andre i stor grad ser ut til å ha vært M458. For at M458 skulle være til stede i et så stort område som ble befolket av slavere, må haplogruppen ha vært å finne i det slaviske opprinnelsesområdet i god tid før folkevandringen begynte. Haplogruppen trengte tid for å spres blant folkene som utviklet proto-slavisk språk. Den største tyngden av M458 finnes i dag rundt elven Oder, mens en annen topp finnes i området rundt øvre Vistula. Det kan tyde på en seriell «founder effect». Migranter som planlegger å slå seg ned et sted, reiser ofte i familie- eller klangrupper. En gruppe som inkluderte et visst antall menn som var M458+ kunne først ha slått seg til i øvre Vistula-området. Så, et halvt århundre senere, kunne noen av deres etterkommere ha flyttet vestover til Oder, i den migrasjonen som skapte Sukow-Dziedzice-kulturen (ca. 600 e. Kr.). (Siste avsnitt i hovedsak etter Jean Manco: «Ancestral Journeys», 2013, s. 224ff.)

Den siste viktige slaviske migrasjonen antas å ha skjedd i det 6. århundre e.Kr., fra Ukraina til Polen, Slovakia og Slovenia, og fylte vakuumet etter østlige germanske stammer som invaderte Romerriket. Både M458- og Z280-grenene er knyttet til denne sene slaviske migrasjonen, men mer spesielt Z280.

Historisk sett ble ingen annen del av Europa invadert et høyere antall ganger av steppefolk enn Balkan. Kronologisk kan de første R1a-inntrengerne ha kommet med den vestlige utvidelsen av Sredny Stog-kulturen (fra 4200 f.Kr.), noe som førte til en rekke steppemigrasjoner som varte i over 2000 år til slutten av Jamna-kulturen (3500-2000 f. Kr.). Disse tidlige invasjonene fra steppene ble antagelig utført i flertall av R1b-menn, ledsaget av et lite antall R1a. Så kom trakerne (1500 f.Kr.), etterfulgt av illyrerne (rundt 1200 f.Kr.), og mye senere hunnerne og alanerne (400 e.Kr.), avarene, bulgarerne og serberne (alle rundt 600 e.Kr.) og madjarene (900 e.Kr.), blant andre. Disse folkene stammer fra forskjellige deler av den eurasiske steppen, hvor som helst mellom Øst-Europa og Sentral-Asia, og bidrar dermed til det relativt høye mangfoldet av R1a-undergrupper som observeres i Karpatene og Balkan i dag, spesielt i Bulgaria og Romania. Likevel synes det store flertallet av R1a i Sørøst-Europa i dag å være av slavisk opprinnelse.

Nyere undersøkelser kan tyde på at Jamna-kulturens inntog i Europa til dels kan ha vært særdeles brutal. Man har funnet at den tidligere befolkningen i Vest-Europa var svekket av pestutbrudd for 5700-5400 år siden, og at de overlevende innbyggerne dermed sikkert var enklere å nedkjempe. Geografiske forhold har trolig spilt en rolle. I mer åpne landskap, som det britiske, synes den opprinnelige befolkningen på mannssiden nærmest å ha blitt helt utryddet, mens den kan ha overlevd i mer ulendte strøk.

Z284, som er den nord-/nordvesteuropeiske og skandinaviske grenen av R1a, er oppdelt omtrent slik (for fullstendig oppdaterte trær; sjekk FTDNAs og YFulls sider):

Tabell II

SNP

Merknad

TMRCA (etter Yfull)

Z289

Z284

Mest Skandinavia/De britiske øyer

4200 år

YP1370

Fenno-skandisk

2800 år

YP1368

1300 år

FT265051

BY66953

Skandinavisk

FT224217

Svensk-finsk

YP5012

450 år

YP5016

800 år

Y26659

800 år

Y76138

Skandinavisk

YP556

3300 år

BY27635

BY27636

BY27620

Irsk

BY67849

Svensk

FT99878

FT138815

FT197629

Svensk

CTS4027

1850 år

BY32357

BY143738

Y64160

BY166984

Y61452

YP6474

Svensk-finsk

YP1178

2700 år

BY74741

Engelsk

YP1172 (YP4796)

Norsk

1150 år

YP1171

Norsk

1000 år

BY34231

Norsk

550 år

BY71118

Norsk (privat)

50 år

YP6391

Norsk

750 år

YP1395 (YP5631, Y13242)

Skandinavisk

1800 år

Y60839

Y46164

FGC28647 (FGC28659)

Svensk

900 år

S4458

3500 år

S5301

3200 år

S6842

2500 år

YP670

2500 år

S7759

2000 år

YP1187

Skandinavisk

1700 år

FGC42407

Skandinavisk

YP1190 (Y9077)

Skandinavisk

1650 år

YP1191 (Y9079)

1650 år

Y9073 (YP1188)

Svensk

650 år

YP1189

Svensk

350 år

YP6027

Skandinavisk

750 år

BY202689

FT220599

BY30632

BY110839

FT41559

BY52316

FT344908

FT246842

BY30937

Svensk

1000 år

BY36578

Svensk

BY100541

Svensk

BY48441

Svensk

YP6060 (YP6531/BY27235)

Skandinavisk

700 år

BY27346

Skandinavisk

Y107817

150 år

YP1166

2000 år

YP1167

1750 år

YP1706

BY29837

BY47413

YP1704

PH3064

BY35607

YP4693

1450 år

YP4945

1350 år

FT156735

YP4944

1200 år

YP5687/A12236

475 år