Haplogruppe R1a

 

Haplogruppe R* hadde sitt opphav i det nordlige Asia rett før den siste istid hadde sin største utbredelse (LGM = Last Glacial Maximum), dvs. fra 19-26 000 år siden. Denne haplogruppen har blitt identifisert i levningene av en 24 000 år gammel gutt fra Altai-regionen, i det sør-sentrale Sibir (Raghavan et al., 2013). Han tilhørte en stamme av mammutjegere som kan ha streifet over Sibir og deler av Europa under den eldre steinalderen. Denne befolkningen synes ut fra sitt autosomale DNA å ha bidratt mest til stamfedrene og –mødrene til moderne europeere og sørasiater, de to regionene hvor haplogruppe R er mest vanlig også i dag (R1b i Vest-Europa, R1a i Øst-Europa, Sentral- og Sør-Asia og R2 i Sør-Asia).

 

R1a sprang trolig ut fra R1* omkring LGM. Det vites ikke sikkert hvor R1a har sitt opphav. Det har vært antatt at den kan ha oppstått på Balkan eller rundt Pakistan og Nordvest-India, på grunn av den store diversiteten (ulikhet) av haplotyper man finner i disse områdene. Diversiteten kan imidlertid også forklares på andre måter. Balkan har vært gjenstand for 5000 år med immigrasjon fra de eurasiske steppene, som hver brakte med seg sin variant av R1a. Sør-Asia har hatt den største befolkningsveksten i verden de siste 10 000 år, bortsatt fra Kina, og befolkningsvekst fører til større genetisk diversitet. Det er derfor vel så trolig at R1a kan ha oppstått i Sentral-Asia, eller  i det sørlige Russland/Sibir.

 

Man har tenkt seg at R1a kan ha vært den dominerende haplogruppen blant folk som talte proto-indoeuropeisk, som utviklet seg til indo-iransk, trakisk, baltisk og ulike slaviske språkgrupper. Proto-indoeuropeerne utviklet seg i Jamna-kulturen (3300-2500 f. Kr.). Denne kulturens dramatiske ekspansjon var mulig takket være en tidlig bruk av bronsevåpen og temmingen av hesten på de eurasiske steppene ca. 4000-3500 f. Kr. Man antar at den sørlige steppekulturen var dominert av R1b (SNP M269 og M73-linjer), mens den nordlige skog/steppekulturen var overveiende R1a-dominant. Den første ekspansjonen av skog/steppefolk skjedde under Snorkeramikkulturen (engelsk Corded Ware, tysk Schnurkeramik), se nærmere under Den germanske grenen nedenfor. Migrasjonen av R1b-folk til Vest- og Sentral-Europa skapte et vakuum på de sørlige steppene for R1a-folk rundt tiden for Katakombekulturen (2800-2200 f. Kr.). Skog/steppe-opprinnelsen til denne kulturen er åpenbar ut fra introduksjonen av snorkeramikk og den store bruken av polerte «stridsøkser» (Snorkeramikkulturen er også kalt Stridsøkskulturen), de to mest prominente kjennetegnene på Snorkeramikkulturen. Dette er trolig også tidspunktet da satemisasjonsprosessen av indo-europeiske språk begynte, siden balto-slaviske og indo-iranske språkgrupper hører til den samme satem-isoglossen, og begge synes å ha utviklet seg fra Katakombekulturen.

 

Testing av forhistorisk DNA (ancient DNA eller aDNA) har bekreftet tilstedeværelsen av haplogruppen R1a1a i prøver fra Snorkeramikkulturen i Tyskland (2600 f. Kr.), fra tokariske mumier (2000 f. Kr.) i Nordvest-Kina, fra Kurgan-graver (ca. 1600 f. Kr.) fra Andronovo-kulturen i det sørlige Russland og Sør-Sibir, så vel som fra mange jernalderbosettinger i Russland, Sibir, Mongolia og Sentral-Asia.

 

Høy utbredelse av R1a i Europa i dag finnes i følgende land: Polen 55 %, Ukraina 40-65 %, europeisk Russland 45-65 %, Hviterussland 49 %, Slovakia 42 %, Latvia 40 %, Litauen 38 %, Tsjekkia 34 %, Ungarn 32 %, Norge 27 %, Østerrike 26 %, Kroatia 24 %, Nordøst-Tyskland 24 %, Sverige 19 % og Romania 18 %. På Island er forekomsten av R1a ca. 25 %, som kan ha sammenheng med den store utvandringen fra Norge på 800-tallet.

 

Omkring 16 % (dvs. rundt 100 millioner) av alle menn i India tilhører R1a, og majoriteten av de som tilhører de øvre kastene. I de østlige og nordlige delene av India, for eksempel blant brahminene i Vest-Bengal, er forekomsten av R1a på 72 %, og blant brahmninene i Uttar Pradesh er forekomsten på 67 %. Lenger nord, i Sentral-Asia, har man blant ishkashimiene funnet en forekomst på 68 %, og blant tajikene/khojantene 64 %.

 

R1a-treet:

 

Tabell I (hovedgrupper)

 

SNP

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Merknad

TMRCA (etter Yfull)

R1a

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

17300 år

 

R1a1 - M448, M459, M516, SRY10831.2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

14100 år

 

R1a1a - M17, M512, M198, M514

 

 

 

 

 

 

 

 

 

8600 år

 

 

 

R1a1a1 - M417

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5400 år

 

 

 

 

R1a1a1a - CTS4385

 

 

 

 

 

 

 

Vest-Europeisk opphav

4600 år

 

 

 

 

 

L664

 

 

 

 

 

 

 

 

4000 år

 

 

 

 

R1a1a1b - Z645, CTS5508, CTS9754, PF6162, PF6168, F3044

 

 

 

 

4900 år

 

 

 

 

 

Z283

 

 

 

 

 

 

 

Europeisk opphav

4800 år

 

 

 

 

 

 

Z282

 

 

 

 

 

 

 

4800 år

 

 

 

 

 

 

 

Y2395

 

 

 

 

 

Vest- og Nord-Europa

4600 år

 

 

 

 

 

 

 

 

Z289

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Z284

 

 

 

Se tabell II

4200 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP694

 

 

 

 

1650 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY78694

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP3898

 

 

 

 

 

475 år

 

 

 

 

 

 

 

PF6155

 

 

 

 

 

Sentral-Europa

4800 år

 

 

 

 

 

 

 

 

M458

 

 

 

 

 

4800 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PF7521

 

 

 

Pre-slavere

4800 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Y2604

 

 

 

4600 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

L260

 

Vest-slavere

2600 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

CTS11962

 

Slavere

3100 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP515

 

2200 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

L1029

 

2100 år

 

 

 

 

 

 

 

Z280

 

 

 

 

 

Sentral og Øst-Europa (slavere og baltere)

4500 år

 

 

 

 

 

 

 

Y17491

 

 

 

 

 

Øst-Europa og Asia

4600 år

 

 

 

 

 

 

YP4758

 

 

 

 

 

 

 

3600 år

 

 

 

 

 

Z93, Z2479

 

 

 

 

 

 

 

Eurasisk opphav (indere, arabere, jøder, kirgizer m.fl.)

4600 år

 

 

R1a1a2 - YP1051

 

 

 

 

 

 

 

 

Europa

3000 år

 

 

R1a1b - YP1272

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Europa og Midt-Østen

7400 år

 

R1a2 - YP4141

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

12200 år

 

Mange R1a-menn fra Nord- og Vest-Europa som er negative for SNP Z284, faller ellers under roten av R1a1a1* (M417) eller til og med de eldre R1a1a (M17) og R1a1 (SRY 10831.2). Disse er etterkommere av den eldste kjente ekspansjonen fra skogsteppene, nemlig Snorkeramikkulturen. Anatole Klyosov har funnet at en stor prosent av R1a i Vest-Europa, spesielt i Norge, England, Irland og Island, har 10 i stedet for 12 på STR-markøren DYS388. Blant disse har flere individer blitt funnet å være SNP L664+. Opprinnelsen til de eldre undergruppene (M17 og SRY 10831.2) er fortsatt uklar, men muligens har de vært omstreifende jegere og sankere fra den yngre steinalder.

 

Den germanske grenen:

 

Den første store ekspansjonen av R1a vestover fant sted med Snorkeramikkulturen (2800-1800 f. Kr.), fra de nordlige skogsteppene i Jamna-hjemlandet. Dette var den første bølgen av R1a til Europa, den som brakte undergrupppen Z283 til Tyskland og Nederland og Z284 til Skandinavia. Snorkeramikkulturens R1a-folk har nok blandet seg med de pre-germanske innfødte I1- og I2-folkene, som resulterte i den første indo-europeiske kulturen i Tyskland og Skandinavia, men denne kulturen kan ikke bli betraktet som proto-germansk, den var ganske enkelt proto-indo-europeisk på det stadium, eller kanskje proto-balto-slavisk. Snorkeramikkulturen strakte seg i Norge opp til Østfold og langs kysten videre vestover til Rogaland. De var jordbrukere, og man regner med at de brakte jordbruket til skandinavia.

 

Germanske språk utviklet seg trolig ikke før den nordiske bronsealderen (1800-500 f. Kr.). Proto-germansk språk utviklet seg trolig gjennom en blanding av to grener av indo-europeisk, nemlig det proto-balto-slaviske språket til snorkeramikk-innvandrerne (R1a-Z283) og den senere ankomsten av proto-italo-kelto-germanske folk fra Unetice-kulturen (R1b-L11). Dette støttes av det faktum at germanske folk er en R1a/R1b-hybrid, at disse to haplogruppene kom via separate ruter til ulik tid og at proto-germansk språk er nærmest beslektet med proto-italo-keltisk, men også har noen likheter med proto-slavisk.

 

R1b-grenen av indo-europeerne er antatt å ha oppstått i den sørlige Jamna-kulturen (ved den nordlige bredden av Svartehavet). Den var den første til å flytte til Europas stepper, og invaderte Donau-deltaet omkring 4200 f. kr. Deretter fant den veien rundt Balkan og Den ungarske slette i det 4. årtusen f. Kr. Det er trolig at en minoritet av R1a-folk var tilsluttet denne R1b-migrasjonen. Disse R1a-mennene må ha tilhørt L664-undergruppen, den første til å splitte fra Jamna-kjernen. Denne tidlige steppeinvasjonen var ikke en homogen gruppe, men besto av ulike stammer. Det er mulig at R1a-L664 var en av flere separate stammer på egen hånd, eller at de blandet seg med noen R1b-linjer, særlig R1b-U106, som skulle komme til å bli den største germanske linjen flere århundrer senere. R1b/R1a-kontingenten beveget seg opp Donau til Den panoniske slette rundt 2800 f. Kr., brakte til en ende de lokale klokkebeger- (ca. 2200 f. Kr.) og båndkeramikkulturene (ca. 2400 f. Kr.) og grunnla Unetice-kulturen (2300-1600 f. Kr.) rundt Böhmen og det østlige Tyskland. Unetice kan bli sett som en kilde til de fremtidige tyske, keltiske og italiske kulturene, og er assosiert med L11-undergruppen av R1b.

 

Den sene Unetice-kulturen ekspanderte til Skandinavia og grunnla den nordiske bronsealderen. R1a-L664 og R1b (L11 og U106) nådde antagelig Skandinavia på denne tiden. Folk som levde i den nordiske bronsealderen snakket trolig et proto-germansk språk, som gjennom tusen år tok opp i seg vokabular fra det stedegne båndkeramikkultur-språket, som selv var en blanding av proto-balto-slavisk og ikke-indoeuropeisk pre-germansk. Lingvister har estimert at den første genuint germanske tale har oppstått rundt, eller etter, 500 f. Kr., akkurat da den nordiske bronsealderen sluttet og ga plass for den pre-romerske jernalderen. Unikheten til noe av det germanske ordforrådet peker i retning av lån fra stedlige pre-indo-europeiske språk. Det keltiske språk har selv lånt ord fra afro-asiatiske språk talt av Det nære Østen-immigranter til Sentral-Europa. Det faktum at dagens Skandinavia sett under ett består av rundt 40 % I1, 20 % R1a og 40 % R1b, styrker idéen om at den germanske etnisitet og språk hadde fått en tri-hybrid karakter ved inngangen til jernalderen.

 

Den slaviske grenen:

 

Menn av slavisk opphav tilhører i hovedsak R1a, og da spesielt hovedgruppene M458 eller Z280. Den største forekomsten av M458 finnes i dag i Polen, Østerrike og østlige deler av Tyskland med mer enn 30 %, men den finnes også med inntil 15-20 % i vestlige deler av Russland. I Danmark, Sverige og Finland finnes den med 1-2,5 %, men i en lomme i Sør-Sverige samt i Sør-Danmark finnes den med 2,5-5 %. Også på Balkan og i Helles kjennes den med fra 1-5 %, mens det er under 1 % forekomst i Sør- og Vest-Europa for øvrig. I Norge kjennes det 7 stk.

 

Slavernes opprinnelsessted befinner seg trolig i området mellom elvene Pripet, Dnieper og Dniester i dagens Hviterussland, Russland og Ukraina. På 5-600-tallet ekspanderte de både sør- og vestover. Genetisk sett ser de fleste som ekspanderte sørover til å ha tilhørt L147, en undergruppe av haplogruppe I2, mens de andre i stor grad ser ut til å ha vært M458. For at M458 skulle være til stede i et så stort område som ble befolket av slavere, må haplogruppen ha vært å finne i det slaviske opprinnelsesområdet i god tid før folkevandringen begynte. Haplogruppen trengte tid for å spres blant folkene som utviklet proto-slavisk språk. Den største tyngden av M458 finnes i dag rundt elven Oder, mens en annen topp finnes i området rundt øvre Vistula. Det kan tyde på en seriell «founder effect». Migranter som planlegger å slå seg ned et sted, reiser ofte i familie- eller klangrupper. En gruppe som inkluderte et visst antall menn som var M458+ kunne først ha slått seg til i øvre Vistula-området. Så, et halvt århundre senere, kunne noen av deres etterkommere ha flyttet vestover til Oder, i den migrasjonen som skapte Sukow-Dziedzice-kulturen (ca. 600 e. Kr.). (Siste avsnitt i hovedsak etter Jean Manco: «Ancestral Journeys», 2013, s. 224ff.)

 

Nyere undersøkelser kan tyde på at Jamna-kulturens inntog i Europa til dels kan ha vært særdeles brutal. Man har funnet at den tidligere befolkningen i Vest-Europa var svekket av pestutbrudd for 5700-5400 år siden, og at de overlevende innbyggerne dermed sikkert var enklere å nedkjempe. Geografiske forhold har trolig spilt en rolle. I mer åpne landskap, som det britiske, synes den opprinnelige befolkningen på mannssiden nærmest å ha blitt helt utryddet, mens den kan ha overlevd i mer ulendte strøk.

 

Pr. august 2020 er Z284, som er den nord-/nordvesteuropeiske og skandinaviske grenen av R1a, oppdelt slik på R1a Project:

 

Tabell II

 

SNP

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Merknad

TMRCA (etter Yfull)

Z289

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Z284

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mest Skandinavia/De britiske øyer

4200 år

 

 

YP1370

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fenno-skandisk

2800 år

 

 

 

YP1368

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1300 år

 

 

 

 

FT265051

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY66953

 

 

 

 

 

 

 

 

Skandinavisk

 

 

 

 

 

 

FT224217

 

 

 

 

 

 

 

 

Svensk-finsk

 

 

 

 

 

YP5012

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

450 år

 

 

 

 

YP5016

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

800 år

 

 

 

 

 

Y26659

 

 

 

 

 

 

 

 

 

800 år

 

 

 

 

 

Y76138

 

 

 

 

 

 

 

 

Skandinavisk

 

 

 

YP556

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3300 år

 

 

 

BY27635

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY27636

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY27620

 

 

 

 

 

 

 

 

Irsk

 

 

 

 

 

 

BY67849

 

 

 

 

 

 

 

 

Svensk

 

 

 

 

 

FT99878

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FT138815

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FT197629

 

 

 

 

 

 

 

Svensk

 

 

 

 

CTS4027

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

1850 år

 

 

 

 

BY32357

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY143738

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Y64160

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY166984

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Y61452

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP6474

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Svensk-finsk

 

 

 

 

YP1178

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2700 år

 

 

 

 

BY74741

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Engelsk

 

 

 

 

 

YP1172  (YP4796)

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk

1150 år

 

 

 

 

 

YP1171

 

 

 

 

 

 

 

 

Norsk

1000 år

 

 

 

 

 

BY34231

 

 

 

 

 

 

 

Norsk

550 år

 

 

 

 

 

 

 

BY71118

 

 

 

 

 

 

Norsk (privat)

50 år

 

 

 

 

 

 

YP6391

 

 

 

 

 

 

 

Norsk

750 år

 

 

 

 

YP1395 (YP5631, Y13242)

 

 

 

 

 

 

 

Skandinavisk

1800 år

 

 

 

 

 

Y60839

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Y46164

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FGC28647 (FGC28659)

 

 

 

 

 

 

 

Svensk

900 år

 

 

S4458

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3500 år

 

 

 

S5301

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3200 år

 

 

 

 

S6842

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2500 år

 

 

 

 

 

YP670

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2500 år

 

 

 

 

 

 

S7759

 

 

 

 

 

 

 

 

2000 år

 

 

 

 

 

 

 

YP1187

 

 

 

 

 

 

Skandinavisk

1700 år

 

 

 

 

 

 

 

 

FGC42407

 

 

 

 

 

Skandinavisk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP1190  (Y9077)

 

 

 

Skandinavisk

1650 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP1191 (Y9079)

 

 

 

1650 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Y9073  (YP1188)

 

Svensk

650 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP1189

 

Svensk

350 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP6027

 

 

 

Skandinavisk

750 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY202689

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FT220599

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY30632

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY110839

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FT41559

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY52316

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FT344908

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FT246842

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY30937

 

 

 

 

Svensk

1000 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY36578

 

 

 

Svensk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY100541

 

 

Svensk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY48441

 

Svensk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP6060 (YP6531/BY27235)

 

 

 

Skandinavisk

700 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY27346

 

 

 

 

Skandinavisk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Y107817

 

 

 

 

150 år

 

 

 

 

 

 

 

YP1166

 

 

 

 

 

 

 

2000 år

 

 

 

 

 

 

 

 

YP1167

 

 

 

 

 

 

1750 år

 

 

 

 

 

 

 

 

YP1706

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY29837

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY47413

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP1704

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PH3064

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

BY35607

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP4693

 

 

 

 

 

1450 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP4945

 

 

 

 

1350 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FT156735

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP4944

 

 

 

1200 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YP5687/A12236

 

475 år

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

A12237

 

325 år