Haplogruppe U

Haplogruppe U er ekstremt gammel. Den oppsto for rundt 55 000 år siden i Nordøst-Afrika og Midt-Østen, kort etter at Homo sapiens forlot Afrika, og er den eldste i Europa, sammen med haplogruppe I på mannssiden. Begge var i Europa under siste istid. I dag finnes de fleste fra haplogruppe U (hovedsakelig U5a og U5b) helt nord i Europa, hvor det har vært minst innvandring fra andre haplogrupper.

Haplogruppe Us undergrupper er U1-U9, og haplogruppe K er en undergruppe av U8. I Norge finnes undergruppene U1, U2, U3, U4, U5, U6 og U8. U5 er den klart største, og kan deles inn i U5a og U5b med videre undergrupper. I Norge utgjør haplogruppe U totalt 17,9 % av testerne i mars 2017.

U1 finnes hovedsakelig i Midtøsten, men i et lite antall er den også spredt andre steder i Europa og så langt øst som India. I Norge utgjør U1 i mars 2017 0,1 % av det totale antall testere og 0,8 % av haplogruppe U.

U2 er mest vanlig i Sør-Asia, men finnes også med lav frekvens i Sentral- og Vest-Asia, i tillegg til Europa. U2 oppsto for ca. 50 000 år siden, og er funnet i levningene av en 30 000 år gammel jeger og samler fra den europeiske delen av det sørlige Russland (Kostenki). I Norge utgjør U2 i mars 2017 0,7 % av det totale antall testere og 4,2 % av haplogruppe U.

U3 finnes med lav frekvens i hele Europa (ca. 1 %), i Det nære Østen (ca. 2,5 %), i svan-populasjonen i Svaneti, Georgia, Kaukasus (ca. 4,2 %) og blant romani-populasjonen i Litauen, Polen og Spania (35-36 %). I Norgesprosjektet utgjør U3 i mars 2017 0,4 % av det totale antall testere og 2,5 % av haplogruppe U.

U4 oppsto i den senere del av eldre steinalder for omkring 25 000 år siden, og den finnes vidt fordelt i Europa. Man regner med at U4 var med på ekspansjonen av det moderne mennesket før den siste istids maksimum. Den er funnet i svan-populasjonen i Svaneti, Georgia, Kaukasus (ca. 8,3 %). I Norge utgjør U4 i mars 2017 2,4 % av det totale antall testere og 13,6 % av haplogruppe U.

U5 oppsto for 30-50 000 år siden. Omtrent 11 % av alle europeere og 10 % av europeiskættede amerikanere er U5. U5 har blitt funnet i levninger fra yngre steinalder i England, Tyskland, Litauen, Polen, Tsjekkia, Russland, Portugal, Spania, Frankrike og Sverige. U5 og undergruppene U5a og U5b har sin største frekvens i nordområdene hos samer, finner og estonere, men finnes også med lavere frekvens i resten av Europa. Distribusjonen og alderen på haplogruppen indikerer at individer fra U5 var med på den første ekspansjonen som fulgte etter den tilbaketrekkende isen for rundt 10 000 år siden. U5 finnes også med mye lavere frekvens i Det nære Østen og deler av Nord-Afrika (hvor det ellers er en stor U6-konsentrasjon), som kan tyde på at det har funnet sted en tilbakemigrasjon fra Europa til sørligere breddegrader. U5 utgjør i mars 2017 13 % av det totale antall testere i Norgesprosjektet og 72,6 % av haplogruppe U.

U5a oppsto for rundt 22-27 000 år siden.

U5a1 oppsto for rundt 20 000 år siden.

U5a1b oppsto for ca. 9000 år siden.

U5b oppsto for rundt 24 000 år siden.

U5b3 uppsto for rundt 11 000 år siden.

Fra FTDNAs U5-prosjekt har jeg sakset de følgende fem avsnitt: En studie 2013 study by Fu et al. fant to U5-individer ved Dolni Vestonice burial gravstedet i Tsjekkia. De har blitt tidsbestemt til å være 31 155 år gamle. Dolni Vestonice prøvene har bare to av de fem mutasjonene ( C16192T og C16270T) som definerer dagens U5. Dette indikerer at U5-(C16192T and C16270T) mtDNA-sekvensene er formødre til dagens U5-populasjon, som inkluderer de ytterligere tre mutasjonene.

Fra rundt 25 000 år siden, da isen hadde sin største utstrekning, ble U5a og U5b tvunget til å søke tilflukt i «refugier» i Sør-Europa, og kanskje i Ukraina og Det nære Østen. U5a har bare to kjente undergrupper, U5a1 og U5a2, begge estimert til å være ca. 20 000 år gamle. Imidlertid spriker alderestimatet fra 16 000 til 24 000 år. Selv om aldersestimatet altså er usikkert, synes det rimelig å anta at befolkningsnedgang i løpet av LGM er årsaken til mangelen på eldgammel diversitet eller forgrening i haplogruppen U5. Det synes også trolig at U5a1, U5a2, U5b1, U5b2 og U5b3 alle var til stede i istidsrefugiene i Sør-Europa.

Da isen begynte tilbaketrekkingen for omtrent 15 000 år siden, var U5 blant de første menneskene som repopulerte Sentral- og Nord-Europa. Dette vet vi fordi U5 er den dominante haplogruppen funnet i levningene fra tidlige jeger- og sanker-befolkninger i Europa, der U5 og dens søstergruppe U4 representerer omkring 90 % av de tidligste jeger- og sankerbefolkningene fra den yngre steinalder. Fu et al. –studien fra 2013 fant haplogruppen U5 både i pre-istidslevninger fra den elder steinalder og i post-istidslevninger fra den yngre steinalder, og de konkluderer slik: «Because the majority of late Paleolithic and Mesolithic mtDNAs analyzed to date fall on one of the branches of U5, our data provide some support for maternal genetic continuity between the pre- and post-ice age European hunter-gatherers from the time of first settlement to the onset of the Neolithic.» Altså at det er en sammenheng mellom U5-befolkningene fra før og etter siste istid.

Fra omkring 16 000 år siden ser vi også en økende ekspansjon og diversitet i døtrene av U5a1, U5a2, U5b1, U5b2 og U5b3. Hver av disse har åtte eller flere overlevende undergrupper, og denne økningen i diversitet hører sammen med en voksende befolkning, ettersom U5 ekspanderte fra istidsrefugiene til Sentral- og Nord-Europa. U5 ble imidlertid for en stor del fortrengt av tidlige jordbrukere og andre immigranter til Europa i den yngre steinalder, og i dag finnes U5 bare hos omkring 9 % av europeisk mtDNA. Noen av de virkelig gamle undergruppene av U5 er ekstremt sjeldne i dag, kanskje fordi de representerer rester av jegere og sankere som stort sett ble fortrengt av immigranter i den yngre steinalder.

På den annnen side er noen U5-undergrupper mye mer vanlige i dagens befolkninger enn andre. Vi vet at U5 var den dominerende mtDNA-haplogruppen blant tidlige mesolittiske europeere, det er derfor mulig at noen U5-undergrupper kan ha vært til stede i tidlige jordbrukerbefolkninger i Det nære Østen og Vest-Asia, slik at dagens befolkning av U5 kunne inkludere en miks av tidlige jegere og sankere og mer nyere U5-immigranter fra jordbrukere i yngre steinalder. Alternativt kunne visse U5-undergrupper ha adoptert jordbruket eller blitt inkorporert i jordbrukssamfunn på et tidlig tidspunkt, kanskje ved begynnelsen av den yngre steinalder, da jordbrukere fra Det nære Østen begynte sin ekspansjon inn i Europa. Hvis enkelte U5-undergrupper begynte med jordbruk og husdyr på et tidlig tidspunkt, kunne deres befolkning ha økt raskere, som kunne forklare deres større utbredelse i dag.

Det er en veldig stor utbredelse på U5a1b i dag, som indikerer at den har levd i en befolkning som vokste raskt.

I Norge utgjør U5a med undergrupper i mars 2017 6,2 % av det totale antall testere og 34,6 % av haplogruppe U. U5b utgjør 6,8 % av totalen og 38 % av haplogruppe U.

U5b3 er relativt sjelden i forhold til sine søstergrupper U5b1 og U5b2. U5b3 kjennes primært fra Sardinia, men er også funnet i et lite antall fra andre land, som Spania, Frankrike, Nord-Italia, Kroatia, Bosnia og Tsjekkia. En forskningsrapport konkluderte med at U5b3s hjemland mest sannsynlig var Den italienske halvøy. Den nåværende distribusjon av U5b3* kunne passe med et opphav i Nord-Italia eller Sentral-Europa, og på en relativt sen ankomst til Sardinia, kanskje kommet sammen med metallarbeidere i bronsealderen. U5b3s undergrupper U5b3a-U5b3h er gjennomgående veldig små. I U5-prosjektet er det pr. april 2017 fire medlemmer i gruppen U5b3h: en fra Sverige, en fra Norge og en fra Danmark. Den siste ser også ut til å være fra ett av de skandinaviske landene, ukjent hvilket. U5b3h ser dermed ut til å være skandinavisk.

U6 er vanlig (rundt 10 %) i Nordvest-Afrika og på Kanariøyene (18 %). Den er også funnet på Den iberiske halvøy, hvor den også har høyest diversitet (10 av 19 undergrupper er bare funnet her og ikke i Afrika), Nordøst-Afrika og av og til også andre steder. U6 er også funnet med lav frekvens i Chad-bassenget, bl.a. den sjeldne kanariske grenen. Det kan tyde på at eldgamle bærere av U6 har bodd i, eller passert gjennom, Chad-bassenget på vei vestover mot Kanariøyene. aDNA fra en prøve fra Romania er datert til 35 000 år siden, og har blitt funnet å tilhøre en basal U6-haplogruppe. Dette kan tyde på at U6 har hatt et eurasisk opphav, og oppstått mellom 42 og 52 000 år siden der. Man antar at den har kommet til Nord-Afrika fra Det nære Østen rundt 30 000 år siden. I Norge utgjør U6 i mars 2017 0,07 % av totalen og 0,4 % av haplogruppe U.

U8 finnes som U8a i et større antall hos baskerne i Spania, og har trolig sitt opphav i den senere del av eldre steinalder der. U8b har blitt funnet i Italia og Jordan. I Norgesprosjektet finnes både U8a og U8b. U8 utgjør i mars 2017 0,6 % av det totale antall testere og 3,8 % av haplogruppe U.

U-slektslinjer:

1) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som har som mtDNA-stammor Ragnhild Paulsdtr. Rognstad, Toten, Oppland (ca. 1590-1663). Jeg har en lengre linje tilbake til henne på min morfars morsside som går fra Jens Christiansen Hveem (1765-1824), via hans mor, Margrethe Jensdtr. Balke (1730-1793) og tilbake til Ragnhild, som er 7 generasjoner. Ragnhild tilhører haplogruppe U5a1b.

Denne linjen har følgende haplotypesekvens:

RSRS
HVR1	HVR2
T16093C, A16129G, T16172Y, T16187C, C16189T, C16192T, T16223C, G16230A, C16256T, C16270T, T16278C, C16311T, A16399G, C16519T	C146T, C152T, C195T, A247G, 522.1A, 522.2C, 315.1C

2) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som har som mtDNA-stammor Margit Høljesdatter Lehovd, Flesberg, Buskerud (ca. 1588-1662). Hun er en ane på min farfars farsside. Gården kalles også Lehøvd. Jeg følger morslinjen til hennes datter Birgitte Olsdtr. Gjellerud f. omkr. 1605, før det går over i en mannslinje. Testerens linje går til Jøran Olsdatter Gjellerud, Birgittes søster. Margit tilhører haplogruppen U5b3h, og er så langt den eneste med denne undergruppen i Norgesprosjektet, skjønt det finnes en linje til (to tester opp til samme person) som muligens er fra Trøndelag og som tilhører morgruppen U5b3. Imidlertid finnes det en J1c3f-linje som også skal gå til Margit, via Ulvhild Olsdtr. Gjellerud, Birgittes og Jørans søstre. Her må det altså være feil på en av linjene et sted.

Denne linjen har følgende haplotypesekvens:

RSRS
HVR1	HVR2
A16129G, T16187C, C16189T, T16223C, G16230A, C16270T, T16278C, T16304C, C16311T, C16519T	C146T, C150T, C152T, C195T, G228A, A247G, 522.1A, 522.2C, 315.1C

Dokumentversjon 22. april 2017