N1c er en haplogruppe som
er svært vanlig i Finland, og mange har trolig kommet til Norge med den finske
innvandringen på 1600-tallet. Det er da også fra spesielt fylkene Hedmark,
Oppland, Akershus og Buskerud at vi kjenner finneslekter fra 1600-tallet, og
hvor finnekulturen har holdt seg frem til nyere tid, på Finnskogen i Hedmark
eksisterer den fortsatt. Fra disse fylkene kjennes det også N1c-linjer. På den
annen side er det også funnet N1c-linjer tilbake til menn fra før
finneinnvandringens tid, og fra steder hvor det ikke er kjent at finner har
slått seg ned (f.eks. i Agder og Rogaland), slik at N1c neppe kan sies å være
en fullstendig finsk-ugrisk haplogruppe, men har vært her i landet mye lenger
enn vi trodde for bare kort tid siden. En del finner, særlig i sør og vest, tilhører
også spesielle undergrupper av haplogruppen I1.
Eupedia anfører at N1c har tre
potensielle kilder i Skandinavia:
1) Økende assimilasjon av
samisk befolkning av skandinaviske/germanske folk siden jernalderen,
2) Immigrasjon fra
Tyskland og Polen de siste 2000 år, og
3) Befolkningsutveksling
med Finland og de baltiske stater da disse kom under skandinavisk overhøyhet,
spesielt under de 800 år med politisk union mellom Sverige og Finland.
Haplogruppe N finnes helst blant folk som taler
uralske språk, fra Finland til Sibir, og i lavere frekvens så langt vekk som
Korea og Japan. I Europa finnes haplogruppe N (som undergruppen N1c) i høy
frekvens blant finner (61 %), litauere (42 %), latviere (38 %), estonere (34 %)
og nordrussere (30 %). I mindre grad finnes N1c blant menn i det sentrale
Russland (15 %), Hviterussland (10 %), det østlige Ukraina (9 %), Sverige (7
%), Polen (4 %) og Tyrkia (4 %). Blant uralskspråklige folk i Volga-Ural-regionen
finnes N1c også i stort antall, inklusive udmurtene (67 %), komi (51 %), mari
(50 %) og mordviner (20 %), men også blant deres tyrkiske naboer, som
tsjuvasjer (28 %), Volga-tartarer (21 %), basjkirer (17 %), så vel som hos
nogaier i det sørlige Russland (9 %). Norge har ca. 4 % (i Norgesprosjektet
holdes linjer av kjent skogfinsk eller samisk opphav utenom «norske» linjer,
slik at frekvensen av haplogruppe N1c i min oversikt innledningsvis blir
lavere; det samme gjøres med linjer av kjent svensk, dansk, tysk eller annet
europeisk opphav).
Haplogruppe N er en etterkommer av den
østasiatiske makrohaplogruppen NO. Det antas at den oppsto i Sørøst-Asia
(Indokina eller Sør-Kina) for 15-20 000 år siden. Haplogruppen N* og N1c
er begge funnet med høy frekvens (26 av 70 tester, eller 37 %) i graver fra
yngre steinalder og bronsealder (4500-700 f.Kr.) fra den vestlige
Liao-elvedalen i Nordøst-Kina. I graver fra yngre steinalder utgjør haplogruppe
N 2/3 av testene fra Hongshan-kulturen (4700-2900 f. Kr.) og alle prøvene fra
Xiaoheyan-kulturen (3000-2200 f. Kr.), som antyder at N1-folkene spilte en stor
rolle i utbredelsen av neolittisk livsstil omkring i Nordøst-Kina, og trolig
også til Mongolia og Sibir.
Underhaplogruppen N1c1 funnet i Europa oppsto trolig
i Sør-Sibir for 15 000 år siden, spredte seg til Nordøst-Europa, og nådde
frem til Volga-Ural-regionen muligens mellom 10 000 og 7000 år siden, og
Øst-Baltikum med. er Kamkeramikkulturen (4000-2000 f. Kr.), den antatte forfedrekulturen til proto-finske og
pre-baltiske folk. Den indoeuropeiske snorkeramikkulturen (se under R1a), hvor
den østlige utløperen er kalt Fatyanovo-Balanovo-kulturen (3200-2300
f. Kr.) tok i økende grad over den baltiske regionen og Sør-Finland fra 2500 f.
Kr. Blandingen av de to gruppene indo-europeisk R1a og uralsk N1c1, ga opphav
til den hybride Kiukainenkulturen (2300-1500 f. Kr.) Dagens baltere har omtrent
halvparten hver av haplogruppene N1c og R1a, som et resultat av denne
blandingen av uralske og slaviske kulturer.
N1c-treet (etter Eupedia og YFull):
|
SNP |
Merknad |
|||||||||||
|
L729 |
||||||||||||
|
|
M46 (N1c1) |
|
||||||||||
|
|
M178 |
Sibir |
||||||||||
|
|
L708 |
Sibir |
||||||||||
|
|
P298 |
Sibir |
||||||||||
|
|
L392, L1026 |
Finsk-ugrisk gren funnet i hele Nordøst-Europa |
||||||||||
|
|
CTS2929/VL29 |
Baltisk-finsk gren |
||||||||||
|
|
L550 |
Vestfinsk gren, funnet rundt Østersjøen og på steder bosatt av
vikinger |
||||||||||
|
|
L1025 |
|
||||||||||
|
|
M2783 |
Funnet spesielt i Balto-slaviske land, med et høydepunkt i Litauen og
Latvia |
||||||||||
|
Y4706 |
Funnet spesielt i Finland og Skandinavia |
|||||||||||
|
Y7795 |
|
|||||||||||
|
Y9454 |
|
|||||||||||
|
FGC14542 |
|
|||||||||||
|
Y4338 |
|
|||||||||||
|
CTS9976 |
Østfinsk gren, funnet blant tsjuder (Karelen og Estland) |
|||||||||||
|
L1022 |
|
|||||||||||
|
Z1936 |
Finsk-permisk gren, funnet i Volga-Ural-regionen og blant kareler og
savoner (fra Savonia eller Savolax) |
|||||||||||
|
|
Z1925 |
Funnet i Finland, Lappland, Skandinavia, Volga-Ural og Altai |
||||||||||
|
|
Z1933 |
|
||||||||||
|
|
Z1927 |
Funnet blant kareler |
||||||||||
|
CTS8565 |
Funnet blant savoner |
|||||||||||
|
L666 (N1c2) |
Funnet i Russland |
|||||||||||
I Norgesprosjektet er følgende linjer representert
i desember 2015 (testet eller antatt): L550, Z1936, Z1935 og L1022, med L550 i
flertall. Flere av de siste er riktignok testet opp mot samme stamfar.
En gren av Rurik-dynastiet i Russland, som stammer
fra Vladimir II Monomakh (1053-1125), tilhører haplogruppen N1c og har også SNP
L550, som de fleste skandinaviske N1c. Etterkommerne hans inkluderer Alexander
Nevsky (1220-1263) og Ivan den grusomme (1530-1584). Denne linjen har
DYS390=23, som vi finner i Skandinavia, men ikke hos uralske populasjoner, som
synes å bekrefte at dette virkelig var haplotypen til prins Rurik (ca. 830-ca.
879), som etablerte Kiev-Rus.
Det litauiske Gediminid-dynastiet stammer ikke fra
Rurik-dynastiet, men tilhører også haplogruppen N1c. De hersket som
storhertuger av Litauen fra ca. 1285 til 1440. En gren av Gediminid-dynastiet
er Jagiello-dynastiet, som hersket som konger av Polen og storhertuger av
Litauen 1386-1572, og også inkluderer to konger av Böhmen, Ungarn og Kroatia
mellom 1471 og 1526.
N1c-slektslinje:
1) Via Norgesprosjektet har jeg funnet fem stykker
som har oppført som sin stamfar «Kolbjørn Olavsen Ve Gren 1482 Hallingdal». En
slik person har ikke eksistert, men skal være Kolbjørn Christoffersen Ve, Flå
f. omkr. 1560, hvis mor Guri Olsdatter i 1602 bodde på Gren i Krødsherad.
Hennes avdøde mann var Christoffer
(Kolbjørnsen) Hassel, Modum, Buskerud, f. omkr. 1535. Christoffer Hassel
var lagrettemann i 1577 (Christoffer haßell, lagrettemann på Modum, bekreftet
fortegnelsen for Modum i Oslo og Hammer bispedømmes jordebok 1574-77 (NKJ I s.
206), og er siste gang nevnt i 1591. Det er trolig at han er identisk med
lagrettemannen Christoffer Kolbjørnsen, som var en av de to som var allmuens
representanter fra Modum som ble sendt til Christiania for å overvære hyllingen
av Christian IV i 1591. Christoffers og Guris sønn Kolbjørn bodde altså på Ve i
Flå, og hans sønner Ole og Christoffer Kolbjørnssønner bodde på hhv. Ve i Flå
og Gren i Krødsherad. Jeg har en linje til Christoffer Hassel på min farfars
farsside, via sønnesønnen Christoffer Kolbjørnsen Gren og hans sønn Iver
Christoffersen Gren (ca. 1634- ca. 1677), før det går over i blandede linjer. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen, og dens nærmeste
matcher:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 A |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Christoffer Hassel (N5533) |
14 |
23 |
14 |
11 |
11 |
12 |
11 |
12 |
10 |
14 |
14 |
29 |
16 |
9 |
9 |
11 |
12 |
25 |
14 |
19 |
31 |
14 |
14 |
15 |
15 |
11 |
11 |
18 |
20 |
14 |
15 |
16 |
18 |
33 |
33 |
13 |
10 |
||
|
Christoffer Hassel (275835) |
14 |
23 |
14 |
11 |
11 |
13 |
11 |
12 |
10 |
14 |
14 |
29 |
17 |
9 |
9 |
11 |
12 |
25 |
14 |
19 |
31 |
14 |
14 |
15 |
15 |
11 |
11 |
18 |
20 |
14 |
15 |
16 |
17 |
33 |
33 |
14 |
10 |
||
|
Christoffer Hassel (69427) |
14 |
23 |
14 |
11 |
11 |
13 |
11 |
12 |
10 |
14 |
14 |
29 |
16 |
9 |
9 |
11 |
12 |
25 |
14 |
19 |
31 |
14 |
14 |
15 |
15 |
11 |
11 |
18 |
20 |
14 |
15 |
16 |
18 |
32 |
32 |
14 |
10 |
||
|
Christoffer Hassel (N93736) |
14 |
23 |
14 |
11 |
11 |
13 |
11 |
12 |
10 |
14 |
14 |
29 |
16 |
9 |
9 |
11 |
12 |
25 |
14 |
19 |
31 |
14 |
14 |
15 |
15 |
11 |
11 |
18 |
20 |
14 |
15 |
16 |
18 |
33 |
33 |
14 |
10 |
||
|
Christoffer Hassel
(116230) |
14 |
23 |
14 |
11 |
11 |
13 |
11 |
12 |
10 |
14 |
14 |
29 |
16 |
9 |
9 |
11 |
12 |
25 |
14 |
19 |
32 |
14 |
14 |
15 |
15 |
11 |
11 |
18 |
20 |
14 |
15 |
17 |
18 |
33 |
33 |
14 |
10 |
||
Testresultatet jeg har markert med rødt er en
linje som nettopp går via Christoffer Kolbjørnsen Gren, min ane, men så via hans
sønn Kolbjørn, broren til min ane Iver. De andre fire linjene går alle til Ole
Kolbjørnsen Ve. N5533 går til Ole Kolbjørnsens sønn Halgrim Olsen Gulsvik (ca.
1621-1698); 275835, 69427 og 116230 går til Ole Kolbjørnsens sønn Tor Olsen Ve
(ca. 1609-1696). Se ellers artikkelen «Jakten etter stamfaren til fire menn i
Hallingdal» av Francesca Hendrickson, Gerd Rabben og Svein Davidsen i «Gjallharhorn»
nr. 56/2015, spesielt stamtavlen s. 18. N5533 er ellers ikke kommet med der.
N5533 og 116230 har tatt Big Y, og de tilhører
undergruppen Y17113 under SNP FGC14542
sammen med en som stammer fra Isak Andersen Moe f. ca. 1674 i Elverum. Mens
TMRCA (tidspunkt for yngste felles forfar) for L550 og FGC14542 iflg. YFull er
2900 år, er TMRCA for Y17113 1600 år, som betyr at de kan ha hatt en felles
forfar som levde rundt 360 e. Kr. I tillegg har Hassel-linjene SNP Y17415, som Moe-linjen er negativ for.
TMRCA for Y17415 er satt til 350 år, som kan passe med en felles forfar rundt
1600.
Dokumentversjon 12. desember 2015