Haplogruppe I1

 

Haplogruppen I1 er den mest vanlige i Nord-Europa. Den har størst utbredelse i Skandinavia og Finland, hvor den typisk utgjør over 35 % av Y-DNA-linjene. I1 er assosiert med norrøn identitet, og er blitt funnet alle steder som har blitt invadert av germanske stammer og vikinger. Andre deler av Europa der det tales germanske språk kommer som nr. 2 i utbredelsen av I1. Tyskland, Østerrike, Nederland, England og det skotske lavlandet har alle mellom 10 og 20 % I1-linjer.

Haplgruppen I er den eldste store haplogruppen i Europa, og trolig den eneste som har oppstått der, bortsett fra veldig små haplogrupper som C6 og «deep subclades» (undergrupper av undergrupper) av andre haplogrupper. Den er antatt å ha ankommet fra Midt-Østen som haplogruppe IJ for ca. 40-30.000 år siden, og utviklet seg til haplogruppen I for ca. 25.000 år siden. I1 er antatt å ha splittet opp fra I for ca. 20.000 år siden. I1 er definert av minst 25 unike mutasjoner, som indikerer at denne haplogruppen har vært isolert i en lang periode, eller opplevd en alvorlig befolkningsmessig flaskehals. Alle menn som i dag tilhører denne haplogruppen stammer fra én enkelt mann som levde for 8-10.000 år siden.

Det har vært spekulasjoner om I1 utviklet seg i isolasjon i Skandinavia i løpet av den sene og yngre steinalderen, da jegere og sankere rekoloniserte den nordlige delen av kontinentet fra sine tilfluktssteder («refugier») etter at isen hadde trukket seg tilbake. Den eldste kjente bosettingen etter siste istid i Skandinavia er ca. 11.000 år gammel, på nordvestlandet i Norge (Fosnakulturen). Imidlertid har resultater publisert i 2014 (Szécsényi-Nagy et al.) vist at I1 faktisk var til stede i Sentral-Europa (Ungarn) under den neolittiske ekspansjonen. Ett enkelt I1-testresultat ble funnet sammen med et G2a2b-individ, begge fra den tidlige Båndkeramiske kulturen (tysk: Linearbandkeramik, engelsk: Linear Pottery), tradisjonelt forkortet LBK. LBK oppsto nettopp i dagens Ungarn rundt 5500 f. Kr., og kjennes ellers best fra Tsjekkia, Slovakia, det sørlige og vestlige Tyskland, samt Nederland. Kulturen er påvist også i Østerrike, Polen og Frankrike. Denne kulturen kom senere til å spre den nye jordbrukslivsstilen til det meste av Polen, Tyskland og Nederland.

Det er derfor mulig at I1-linjene var blant de mesolittiske (mesolitikum er perioden mellom eldre og yngre steinalder) europeiske jegerne og sankerne som ble assimilert av bølgen av jordbrukere fra det østlige middelhavsområdet i yngre steinalder (representert hovedsakelig av Y-DNA-haplogruppe G2a). Det finnes også beviser for, fra prøver tatt fra yngre steinalderbosettinger fra Starčevo- og Kardialkeramikk-kulturene, at haplogruppen I2a levde side om side med G2a-jordbrukere både i Sørøst- og Sørvest-Europa.

Den mest sannsynlige hypotesen i øyeblikket er at I2- og I1-linjene ble spredt rundt i Europa i løpet av Mesolitikum, og at noen grener blomstret bedre enn andre takket være en tidlig overgang til jordbruk, som følge av kontakt med tidlige jordbrukere fra Det nære Østen, som langsomt spredte seg over Balkan og Middelhavets strender. Den lille gruppen jordbrukere fra LBK-kulturen i det moderne Ungarn kan ha bestått av en gruppe med en blanding av G2a- og I1-menn. Men distinkte familier kan ha spredt seg i ulike retninger og møtt varierende suksess på sin vei. Det kan synes som om en « founder effect » i den nordlige LBK-populasjonen ledet til en plutselig eksplosjon av I1-linjer, kanskje delvis takket være deres bedre kunnskap om det sentraleuropeiske terreng og fauna (siden jakt typisk ble praktisert side om side med jordbruk for å utfylle kostholdet). I1 spredte seg senere fra Nord-Tyskland til Skandinavia.

Fem mesolittiske prøver fra Skandinavia fra ca. 6000 f. Kr. ble rapportert i 2014 fra Lazaridis et al., og ga to I*, en I2*, en I2a1b og ett udefinert resultat. Haplogruppen I1 var ikke blant dem. Andre prøver fra samme periode i Luxembourg og Nord-Spania har vist seg å være I2a1b og C1a2. Disse dataene er konsistente med en neolittisk spredning av I1 fra dagens Ungarn med LBK-kulturen og den senere Traktbeger-kulturen (4000-2700 f. Kr.) i det nordlige Tyskland og sørlige Skandinavia. En svensk prøve fra Gropkeramikk-kulturen (3200-2300 f. Kr.) viste seg også å være I2a1 og ikke I1.

Både Traktbeger-kulturen og Gropkeramikk-kulturen representerer en sammensmeltning av de neolittiske (jordbruk) og de mesolittiske (jeger og sanker) livsstilene. Neolittiske jordbrukere fra Tyskland trengte sent inn i Skandinavia, og bare i et mindre antall. Det finnes arkeologiske bevis for at neolittiske jordbrukere slo seg ned i Sør-Skandinavia og levde side om side gjennom flere hundre år med jegere og sankere under Traktbeger-kulturen. Skoglund et al. testet og sammenlignet i 2012 DNA fra en neolittisk jordbruker og tre jegere og sankere i Sverige fra rundt 3000 f. Kr. De fant at jordbrukeren var mye nærmere beslektet genetisk til moderne Middelhavs-mennesker, spesielt folk fra Sardinia, som generelt er ansett som den beste befolkningsrepresentanten i sammenligning med europeiske jordbrukere fra den yngre steinalder. Jegerne og sankernes DNA lignet derimot mest på moderne nordøst-europeeres DNA, og kanskje aller mest på moderne finner og samer enn skandinaver. (Se også hva jeg har skrevet under kapittelet om autosomalt DNA).

Skandinaviske jegere og sankere gjorde smått om senn den nye neolittiske livsstilen til sin egen, ved å bruke keramikk og holde husdyr (sauer, kyr, griser og geiter) for å spe på sitt tradisjonelle kosthold bestående av fisk og vilt. Dyrkingen av hvete, bygg og belgfrukter var temmelig begrenset på grunn av det kalde klimaet. Det kalde klimaet var faktisk en barriere for jordbruksekspansjonen på kontinentet. Dette er grunnen til at Skandinavia opprettholdt den største prosentandelen mesolittisk herkomst enn nær sagt alle andre europeere, bortsett fra samer, finner, baltere og russere.

Hvordan spredte I1 seg i Nord-Europa?

Så hvordan har det seg at moderne skandinaver i hovedsak hører til tre haplogrupper (I1, R1a og R1b), som ikke har blitt funnet i mesolittiske skandinaviske prøver? I1 ville ha vært den første til å trenge inn i Skandinavia under overgangen til jordbruket, som varte fra ca. 4200 til 2300 f. Kr. Den mest sannsynlige forklaringen på erstatningen av mesolittiske mannslinjer (I* og I2) med I1 i de nordiske land, inkludert Lappland og Finland, er at de få jordbrukerne og feholderne som faktisk spredte seg i Skandinavia, var I1-menn, gjennom en «founder effect».

I det store flertall av jordbrukssamfunn er det mennene som arver jord og husdyr. Ettersom viltet ble mer fåtallig, særlig i kalde vintre, ville jordbrukere ha en fordel med sin sikrere tilgang til mat og dermed større sjanse til å overleve. Som det skjedde i andre deler av Europa, ble kvinner fra jeger- og sankerfamilier giftet bort til velstående jordbrukere. Etter mange tusen år, der jord og buskap ble arvet i I1-linjer fra far til sønn, ble I1 den dominante mannslinjen, selv om de gjennom kvinnelinjene var hybridisert. I dag har skandinaver bare noe mer mesolittisk enn neolittisk blanding, i følge Lazaridis et al.

Samene var de siste jegerne og sankerne, men også de gikk over til husdyrhold ved å domestisere reinsdyret, som passet bedre i det harde klimaet enn sauer, kyr, griser og geiter. Temmingen av reinsdyret ser ut til å ha sitt opphav hos de nordasiatiske N1c1-folkene. Og moderne samer er virkelig hovedsakelig N1c1, med bare en minoritet av skandinaviske mannslinjer (I1, R1a og R1b). Tilstedeværelsen av R1a og R1b, og dens meget moderne proporsjon til I1 (med bruk av Midt-Sverige som referanse), indikerer at I1, R1a og R1b inkorporerte den samiske genpoolen relativt nylig (trolig i historisk tid, fra eller etter vikingtiden).

Imidlertid behøver ikke N1c1-linjene å ha ankommet så tidlig, heller. N1c1 er assosiert med utbredelsen av uralske språk. I følge en fylogenetisk (som har med rekonstruksjon av stamtrær å gjøre) rekonstruksjon av de uralske språk ( Honkala et al. (2013)), skilte proto-finsk og proto-samisk seg fra hverandre først for omkring 2500 år siden, og samiske dialekter startet med å utvikle seg fra hverandre for mindre enn 1000 år siden. Sannsynligvis er alle spor etter de mesolittiske innvånerne i Lappland visket vekk på mannssiden, slik som i mesteparten av Skandinavia for øvrig.

Hvordan ble I1 germansk?

Fra 2800 f. Kr. traff en storstilet kulturell og genetisk omveltning Skandinavia, med ankomsten til indo-europeerne fra Øst-Europa, som introduserte kobber- og bronsealderen praktisk talt uten neolittisk overgang. De første indo-europeerne som nådde Skandinavia, var Snorkeramikk-folkene fra det moderne Russland, Polen og Hviterussland, som er antatt å ha tilhørt hovedsakelig R1a (se også kapittelet om R1a). Disse folkene delte noen lignende kvinnelinjer som de skandinaviske I1-innvånerne, inkludert mtDNA-haplogruppene U2e, U4 og U5, men brakte også med seg flere nye linjer, som H2a1, H6, W og ulike undergrupper av I, J, K og T.

Den andre store indo-europeiske migrasjonen til Skandinavia var den som besto av R1b-menn, grenen av den som man tenker seg introduserte proto-germanske språk, som en avlegger av talerne av proto-kelto-germanske språk fra Sentral-Europa. R1b ankom trolig Skandinavia fra dagens Tyskland, som en nordlig ekspansjon av Unetice-kulturen (2300-1600 f. Kr.) (se også kapittelet om R1b).

I følge den germanske substrat-hypotesen, først fremsatt av Sigmund Feist i 1932, var proto-germansk et hybridspråk, som blandet elementer fra indo-europeisk (R1b, og i noe mindre grad R1a) og pre-indo-europeisk (innfødt I1). Denne hybridiseringen fant sted i bronsealderen, og ga opphavet til den første virkelig germanske sivilisasjon, den nordiske bronsealderen (1700-500 f. Kr.)

I1 i Finland

Finland er ikke et germansk land lingvistisk sett, på tross av at landet har vært underlagt Sverige i mesteparten av sin nedskrevne historie frem til det 19. århundre. Over 60 % av finnene tilhører den uralske haplogruppen N1c1, som er samstemmende med det faktum at finsk også tilhører den uralske språkfamilien. Man kan derfor undre seg på om de 28 % I1-linjer i Finland kom fra landets skandinaviske naboer, først og fremst Sverige, en gang mellom bronsealderen og middelalderen, eller om I1 tvert i mot spredte seg på samme tid gjennom hele Fennoscandia i mesolittisk tid, da isen trakk seg tilbake i regionen.

Et blikk på det fylogenetiske I1-treet viser at finner, svensker og nordmenn i hovedsak hører til den nordlige undergruppen (cluster) L22. Av L22s fire undergrupper er én (L300) finsk, mens L22s undergruppe Z74 har to undergrupper, der den ene, L287 (med undergruppe L258) i hovedsak er finsk. Dette er nok til å tenke seg at en sen neolittisk kolonisasjon av Fennoscandia fra Danmark eller Sør-Sverige (kanskje så sent som for 2000 eller 3000 år siden) kunne ha brakt I1 rundt på omtrent samme tid til Finland, til Midt-/Nord-Sverige og Norge. Dette måtte ha skjedd i god tid før de første indo-europeerne nådde Skandinavia. Finland er det eneste landet med mer enn 15 % I1 hvor germansk kultur og språk ikke slo rot. En god grunn for dette ville det være hvis germansk kultur ennå ikke eksisterte i Skandinavia på den tid da I1 nådde Finland.

Av de 28 % I1-linjer i Finland, hører 80 % til de eksklusivt finske L300 og L287, mens 5 % ligner mer svensk I1. De siste er typisk funnet i vest og sør-vest i Finland, hvor svensker har slått seg ned i historisk tid og hvor svensk fremdeles tales. Dette er også steder der det meste av R1b (3,5 %) og skandinavisk R1a (3 %) finnes. Finsk I1 finnes derimot i hele landet, hvor det knapt finnes noe tilstedeværende germansk Y-DNA. Dette er en annen bekreftelse på at I1 i Finland er pre-germansk, pre-bronsealdersk og dermed av mesolittisk opprinnelse.

Uheldigvis kolliderer denne tidslinjen alvorlig med Ken Nordvedts aldersestimater for L287, som han estimerer å være 2000 år, basert på STR-variasjoner. Denne metoden er ikke veldig nøyaktig, fordi den ikke tar befolkningers størrelse i betraktning. Større populasjoner skaper større genetisk variasjon. Nordiske land har alltid hatt en lavere befolkningstetthet enn Sentral- og Sør-Europa.

Før bronsealderen var nordiske folk fortsatt jegere og sankere, mens resten av Europa hadde drevet med jordbruk i opp mot 3500 år. Jordbrukssamfunn kunne opprettholde befolkninger som var ti ganger større enn jegere og sankere under lignende klimatiske forhold. I det kalde Fennoscandia må den pre-indo-europeiske befolkningstettheten ha vært minst 20 ganger lavere enn i Middelhavsområdet. Dette betyr at mutasjonsraten også ville være 20 ganger lavere, og derfor at I1 er mye eldre enn STR-variasjonene alene synes å indikere. Hvis aldersestimatet på 2000 år likevel skulle være korrekt (veldig lite trolig), vil den eneste muligheten for at I1 skulle bli så dominerende i Finland, tilskrives en «founder effect» hittil uten like, med en enkelt mannslinje som raskt måtte ha erstattet Œ av alle mannslinjene i landet.

Litt om I1 i resten av Europa i dag:

Den germanske folkevandringen brakte I1 til Britannia med angelsakserne, til Belgia med frankere og saksere, til Frankrike med frankere, vestgotere og burgundere, til Sør-Tyskland med frankere, alemanner, suebi, markomanner, thüringer og andre, til Sveits med alemanner, suebi og burgundere, til Den iberiske halvøy med vestgotere, suebi og vandaler, til Italia med gotere, vandaler og lombarder, til Østerrike og Slovenia med østgotere og lombarder, til Ukraina og Moldova med gotere. De kom også til området rundt Ungarn og det nordlige Serbia med gepidene. I1 er funnet blant polakker (6 %), tsjekkere (11 %), slovakere (6 %) og ungarere (8 %), som et resultat av århundrer med innflytelse fra deres tyske og østerrikske naboer. Interessant nok er 10 % av makedonerne I1, som kan bety at de er etterkommere av goterne som slo seg ned i Det østromerske rike i det 3. og 4. århundet e. Kr. De norske og danske vikingene brakte ytterligere I1 til Britannia, Irland, Isle of Man, Normandie, Flandern, Den iberiske halvøy og Sicilia, mens spesielt svenske vikinger (væringer eller varjager) dannet kolonier i Russland og Ukraina, og satte opp utposter så langt borte som Bysants, Kaukasus og Persia. Den høyere frekvensen av I1 i det nord-vestlige Russland, øst for Baltikum, gir hint om et ekstra stort antall væringer, som passer med svenskenes etablering av Kiev-Rus her.

I1 har i 2002 blitt funnet hos levningene av de man med rimelig stor sikkerhet antar er Birger Jarl (ca. 1200-1266), grunnleggeren av Stockholm, og hans sønn Erik Birgersson f. 1250, hertug av Småland. Birger Jarl var regent i Sverige i 18 år, og hans sønner Valdemar f. ca. 1238 og Magnus f. 1240 fulgte hverandre som konger av Sverige, og deres etterkommere i 100 år. Disse tilhørte dermed alle formodentlig haplogruppen I1.

I1-treet kan inndeles slik (stort sett hovedlinjer og linjer som finnes i Norgesprosjektet hos FTDNA). Noen linjer kan være forkortet i forhold til hvordan de fremstår i FTDNAs og YFulls trær. For beste og mest oppdaterte oversikt, se FTDNAs og YFulls I1-trær (for å ha adgang til FTDNAs tre må man selv ha et testresultat og være logget inn på sin egen konto):

Tabell I

SNP

Merknad

TMRCA (etter YFull)

M253

 

4600 år

 

Z131

Nord-Alpinsk

4000 år

DF29

 

4600 år

 

CTS6364 (Z2336)

Spesielt Skandinavia, Tyskland og Polen

4200 år

 

S4795 (Y3866 (L69))

Se tabell II

4000 år

Z2337

 

4100 år

 

L22

Nordlig gruppe. Se tabell III

4100 år

Y13056

 

3800 år

FGC15556

 

3400 år

Y11205

 

1750 år

Y11252

 

3200 år

 

Y11248 (PF49)

 

2400 år

Y18697

 

4000 år

 

Y10633

 

2300 år

 

Y10637

 

 

 

A5635

 

1800 år

 

A10902 (A10097)

 

1450 år

 

A10086

 

 

 

BY74350

 

 

A10910

 

 

Z58

Vest-Germansk. Se tabell IV

4600 år

Z63

Øst-Germansk? Se tabell V

4100 år

Tabell II

SNP

Merknad

TMRCA

S4795 (Y3866 (L69))

 

4000 år

 

A5338

 

2900 år

 

Y17391

 

1700 år

 

Y17611

 

1700 år

 

Y17610

 

1700 år

 

Y17397

 

1500 år

 

Y19662

 

1450 år

 

Y22010

 

450 år

Y24625

 

1650 år

S4767

 

4000 år

 

S4770

 

3600 år

 

Y4781

 

3900 år

 

Y13016 (Y13011)

 

2800 år

S7642

 

3300 år

 

S11236

 

2000 år

Y6339

 

3100 år

 

Y22497

 

2800 år

 

Y22029

 

1650 år

 

Y22503

 

500 år

Y6340

 

2900 år

Y11221

 

2900 år

 

F3312 (Y11887)

 

2700 år

 

Y15019

 

1400 år

Tabell III

SNP

Merknad

TMRCA

L22

Nordlig gruppe. Skandinavia og viking-arv

4100 år

 

CTS11603

 

3000 år

 

Y5473

 

3000 år

 

Y19934

 

2900 år

 

L300

 

2300 år

Y19932

 

2900 år

Y15036

 

1950 år

Y3549

 

4100 år

 

CTS6017 (Y12991)

 

3400 år

L205

 

1400 år

P109

Mest Sør-Skandinavisk

3300 år

 

S10891

 

3100 år

 

FGC21711 (FGC21705, FGC21731)

 

2300 år

 

FGC21728

 

2000 år

 

FGC2707 (Y30882)

 

1400 år

 

FGC21716

 

 

S10200

 

3000 år

 

Y5834

 

1700 år

 

FGC21682

 

1400 år

 

Y20203

 

375 år

 

Y19654

 

225 år

Y18385

 

1700 år

 

Y19790

 

1250 år

 

Y19663

 

450 år

CTS6868

 

4100 år

 

Z74

 

4100 år

 

L813

Skandinavisk, spesielt Sør-Norge

3300 år

 

Y5476 (FGC9487)

 

2600 år

 

FGC9493 (Y5486)

 

2200 år

 

Y5474 (FGC9494)

 

2100 år

 

FGC9486 (Y5483)

 

2100 år

 

BY3428 (Y19207)

 

1600 år

 

Y33114

 

1600 år

 

BY62173

 

 

Y33744

 

1600 år

FGC17580 (Y8943)

 

2000 år

 

FGC17581 (Y9434)

 

1400 år

 

FGC59339

 

 

FGC9461 (Y13038)

 

1650 år

 

BY3429 (BY3421)

 

1150 år

FGC9462 (Y13505)

 

1650 år

Y13039

 

1750 år

 

Y16704

 

1350 år

 

Y16448

 

1200 år

Y15038

 

1500 år

Y19667

 

50 år

Y23527

 

1850 år

 

F9934

 

 

Y53241

 

 

Y18927

 

 

 

Y21736

 

 

 

Y60383

 

 

BY87917

 

 

BY45977

 

 

CTS2208

 

3000 år

 

L287

 

1850 år

 

L258

 

1750 år

 

Z2046

 

1750 år

 

Y17401

 

1550 år

BY594

 

1450 år

Y3603

 

3500 år

Tabell IV

SNP

Merknad

TMRCA

Z58

Vest-Germansk, spesielt Tyskland, Nederland og UK

4600 år

 

Z138

 

4600 år

 

S2293

 

4600 år

 

Z2541

 

3800 år

 

Y7043

 

3000 år

 

Y8341

 

3000 år

 

Y8342

 

1600 år

 

Y15596

 

1300 år

Z59

 

4300 år

 

Z2041

 

4300 år

 

Z2040

 

3900 år

 

Z382

 

3500 år

 

S26361

 

3300 år

 

S16414

 

2400 år

CTS8647

 

4300 år

 

Z60

 

4300 år

 

Z140

 

4100 år

 

F2642 (S2169)

 

3400 år

 

A1524

 

 

Z2535

 

4100 år

 

YSC261

 

3400 år

 

L338

 

3000 år

 

A2006 (Y12329)

 

1350 år

 

A8673

 

500 år

 

A8674

 

200 år

CTS7362

 

3800 år

 

CTS9352

 

3800 år

 

L1301 (Z73)

Spesielt Nord-Skandinavisk og finsk

2200 år

 

Y8955 (S11542)

 

1650 år

 

Y8956

 

1300 år

 

L1402

 

1300 år

Y3657 (FGC8670)

 

2200 år

 

L1302

 

1750 år

 

A9901

 

1750 år

 

Y20841

 

200 år

BY584

 

1300 år

 

JN12

 

950 år

 

Y19652 (JN25)

 

475 år

 

Y23143

 

125 år

JN63

 

700 år

BY496 (Y11071)

 

1550 år

 

BY497 (Y11070)

 

1550 år

Y12931

 

1700 år

Y15141

 

900 år

Y4951

 

900 år

Y5180

 

1500 år

 

BY229

 

1500 år

 

Y5179

 

600 år

Y5568

 

1750 år

 

BY548

 

1300 år

 

JN24

 

1250 år

BY232 (Y6593)

 

1700 år

 

BY234 (Y6594)

 

1550 år

 

Y13046

 

900 år

 

Y13043

 

550 år

Y13049

 

1550 år

 

Y13050

 

850 år

BY2819

 

 

 

BY2820

 

 

 

BY2822

 

 

Z2900

 

1850 år

PF3158

 

 

Tabell V

SNP

Merknad

TMRCA

Z63

Øst-Germansk? Spesielt sentrale Tyskland, Benelux, skotske lavland og Polen

4100 år

 

BY151

 

4100 år

 

BY351

 

3800 år

 

BY332 (Y7075)

 

3300 år

 

Y7060 (Y7059)

 

700 år

 

BY11

 

 

CTS10345

 

2600 år

 

Y10995

 

2600 år

 

Y10994

 

2100 år

CTS4279

 

2200 år

BY62

 

 

L849

 

 

 

BY391

 

 

 

BY3419

 

 

BY3425

 

 

S2078

 

3900 år

 

Y4102 (S2077)

 

3900 år

 

S2097

 

3400 år

 

FGC29230

 

2900 år

 

Y18660

 

2600 år

Y2245

 

3900 år

 

FGC14480 (Y7234)

 

1900 år

L1237

 

2900 år

 

FGC9550 (Y6634)

 

2800 år

 

A8249 (BY3386)

 

2500 år

FGC9528 (Y6615)

 

850 år

 

FGC9530 (Y6612)

 

550 år

S10360 (Y3968)

 

3900 år

 

S15301 (Y3979)

 

3900 år

 

Y3969

 

2000 år

Y6228

 

3800 år

Y6375

 

2100 år

 

Y13945

 

1650 år

Y19648

 

300 år

Store I1-grupper i Norgesprosjektet pr. august 2020, fylkesvis fordelt. % av undergruppe i hvert fylke

 

Ant. testere i haplogruppen totalt

S4795

L813

P109

Z58

Sum

Østfold

25

40,0

8,0

4,0

44,0

96,0

Akershus

59

5,0

13,5

6,7

45,7

70,9

Oslo

16

18,7

12,5

6,2

56,2

93,6

Hedmark

164

3,6

20,1

14,0

48,1

85,8

Oppland

81

14,8

28,3

1,2

38,1

82,4

Buskerud

39

7,6

48,7

7,6

20,5

84,4

Vestfold

18

11,1

27,7

 

33,3

72,1

Telemark

20

15,0

30,0

10,0

20,0

75,0

Agder

37

21,6

13,5

40,5

13,5

89,1

Rogaland

42

2,3

21,4

30,9

21,4

76,0

Hordaland

46

8,6

21,7

4,3

41,3

75,9

Sogn og Fjordane

49

24,4

28,5

6,1

10,2

69,2

Møre og Romsdal

81

17,2

13,5

12,3

22,2

65,2

Trøndelag

61

14,7

24,5

14,7

34,4

88,3

Nordland

35

2,8

8,5

5,7

57,1

74,1

Troms

15

6,6

26,6

 

33,3

66,5

I tabellen er det de samme fylkene som er brukt innledningsvis for fordelingen av samtlige haplogrupper i Norgesprosjektet.

Tabellen skal leses slik: Det finnes 25 I1-testresultater fra Østfold. Av disse har 40 % testet positivt for undergruppen som blir definert av SNP S4795. 8 % har testet positivt for SNP  L813. 4 % har testet positivt for P109. 44 % har testet positivt for SNP Z58 eller en av dens mange undergrupper, til sammen 96 % av testresultatene for I1 fra Østfold. Det vil si at 4 % av I1-testresultatene fra Østfold enten ikke har testet en underliggende SNP under I1, eller de hører til en av de andre mindre gruppene av I1 enn de fire store.

SNP Z58 med undergupper er definitivt størst på landsbasis, med medlemmer fra samtlige av fylkene i oversikten. Den utgjør også den største gruppen av I1 i de fleste av fylkene, bortsett fra i Buskerud, Vestfold, Agder, Rogaland og Sogn og Fjordane. Det er en tendens (med noen unntak) at Z58 er størst i de fylkene som grenser mot Sverige.

SNP L813 er den nest største gruppen av I1, som også er den største I1-gruppen i Buskerud, Telemark og Sogn og Fjordane. Sett under ett er L813 størst i vestlige deler av Østlandsområdet og vestover til Telemark. Den er heller ikke langt bak Z58 i Oppland og Troms.

SNP P109 kommer på tredjeplass, og er størst i Agder og Rogaland. Den er så langt ikke representert i Vestfold og Troms.

SNP S4795 (tidligere kalt L69) finnes også i alle fylker i oversikten, spesielt stor er den i Østfold og Sogn og Fjordane.

I1-slektslinjer:                                                                                                                                                                  

1) Min morfars farslinje går tilbake til Nils Larsen Grubbe på Kjølstad i Ås, Akershus (omkr. 1670-1745). Da han døde skulle han angivelig ha vært 91 år, men trolig var han nok langt yngre. Han kjennes i Ås fra 1707, og drev Kjølstad helt frem til 1744, da han avsto halvparten til sønnen Herlaug. Han ville selv drive resten. Med tanke på at de fleste gårdbrukere ser ut til å ha trappet ned mellom 50 og 70 år gamle, er det vel mest realistisk at han har trappet ned senest i 70-årsalderen han også. Sønnene hans er begge født rundt 1700, som også kan passe med et fødselsår rundt 1670. I så fall er det mulig at Nils kan ha vært sønn av bondeskredderen Lars Larsen (Lauritz Lauritzen) Grubbe som giftet seg 10/10 1669 i Aker med Sissel Ellefsdatter. Lars Grubbe døpte guttebarn i Aker i 1671 og 1673, dessverre uten at navnene er nevnt. Ett av disse guttebarna ble begravet senere i 1673. (I tillegg hadde paret en datter døpt i 1670). En Lars Grubbe uten aldersangivelse nevnes ellers som husmann på Kjølberg (senere kalt Lille Tøyen) i Aker i 1666. Det er trolig samme mann. Siden han ikke nevnes i tidligere manntall i Aker, er han kanskje identisk med den rytter Lauritz Grube som nevnes i en sak på Jevnaker 13/2 1665, fol. 2b. I 1664 finnes på Igelsrud i Jevnaker en Lauritz Lauritzen rytter, 20 år. Nils Larsens forbindelse til Lars Larsen Grubbe styrkes også av at vi i Kompletteringsrulle 1693 for Det Akershusiske infanteriregiment i legd nr. 33 for gårdene Holm, Lie, Ås, Dal, Greverud, Hvitebjørn og Vassbotn (Aker, nå delvis Oppegård) finner soldaten: NILS LARSEN GRUBBE, innrullert 1693.

 

Denne linjen har SNP-mutasjonen P109+, og er dessuten S10891+ FGC21711+ FGC21728+ FGC21707+ FGC21716+ (via BigY-testen). Nedenfor følger haplotypen (de 37 første markørene):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Nils Larsen Grubbe

13

23

14

10

14

14

11

14

13

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

21

28

12

15

15

16

11

10

19

21

14

13

16

20

37

37

12

10

 

Det finnes ingen matcher i Norgesprosjektet, men det finnes pr. april 2018 tre 25/25-matcher fra Sverige og 10 24/25-matcher fra samme sted. Dessuten en 24/25-match fra Finland (kan være finlandssvenske, se også nedenfor), og to 24/25-matcher med slekten Hamilton fra Skottland. Av 23/25-matcher finnes ytterligere 12 fra Sverige, 6 fra Nederland, 1 fra Norge og 1 fra England.

 

Den nærmeste matchen er imidlertid en 25/25-, 36/37-og 66/67-match med en ire, hvis far var uekte sønn av en amerikaner med norsk far, som kom over til Irland midt på 1950-tallet. Den utvandrede nordmannen kom fra Asker, og linjen kan føres tilbake til en Ole Nilsen Vakås f. ca. 1799/1800, som giftet seg i Asker 8/10 1820. Dennes opphav er imidlertid usikkert. Disse linjene kan ikke ha felles opphav innen de siste 8 generasjoner. Gitt dette har de en 74,93 % sjanse for felles stamfar ved 10 generasjoner, 90,38 % ved 12 generasjoner, 96,38 % ved 14 generasjoner, 98,66 % ved 16 generasjoner og 99,51 % ved 18 generasjoner. Dette er funnet ved å bruke kalkulatoren som ligger hos FTDNA, og da er sammenlignet 67 markører på begge sider.

 

En som også er en match på 67 markører, er en med stamfar Aleksander Svensson Karikko (1730-1787) fra Petäjävesi, Finland. Det er en 24/25-match og 60/67-match, men matcher ikke på 37 markører. Han har testet Big Y og er CTS21707*.

 

Det er to svenske linjer som i tillegg til Grubbe-linjen gjennom Big Y-testen er funnet positive for FGC21728. I tillegg hører Grubbe-linjen til undergruppen FGC21707/FGC21712 sammen med den ene av disse to svenske linjene. Denne er imidlertid ikke en match på STR-markørene.

 

Dessuten danner altså Grubbe-linjen undergruppen FGC21716 med en John Erik Adrian Friis (1902-1941), f. i Burlöv, Bara, Skåne (litt nord for Malmö og sør for Lund) av en svensk mor og tydeligvis ukjent far. Han er ellers bare en 24/25-match (kun testet 37 STRs).

 

YFull anslår TMRCA (tiden for nærmeste felles forfar) for S10891 til å være 3100 år, og TMRCA for undergruppen FGC21731 til å være 2300 år. YFull kaller undergruppen for FGC21705. FGC21728 er hos YFull kalt FGC21720. TMRCA for denne er anslått å være 2000 år. FGC21707/FGC21712 er hos YFull kalt Y30882. TMRCA for denne er anslått å være 1400 år. Dvs. at Grubbe-linjen og svensken kan ha hatt en felles forfar rundt 600 AD. FGC21716 er foreløpig ikke registrert hos YFull. SNP S10891 er ellers så langt også funnet hos testere med aner fra Norge, England, Skottland, Irland og Estland.

 

Slektsnavnet Grubbe kan ha mange opphav. Etymologisk betyr det søkk, (grunn) grop, og ordet grube (gruve) kommer også herfra (men det finnes ikke nødvendigvis noen gruve på steder ved navn Grubbe eller med Grubb- i navnet). I Sverige finnes navnet Grubbe som en bydel i Umeå, og navnet nevnes første gangen i 1503 som Grwbba. En adelsslekt Grubbe har utspring herfra (mannslinjen utdødd). Det finnes ellers totalt 6 steder i Sverige som heter Grubbe og 27 steder som heter Grubban (kilde Anbytarforum). De fleste befinner seg langt nord og øst i Sverige, men tre steder befinner seg også langt sør og vest, omtrent på linje med Akershus eller Hedmark. To av disse er tett inn mot norskegrensen. Det finnes ytterligere tre steder omkring Göteborg-traktene med dette navnet. Fire av de seks stedsnavnene Grubbe befinner seg i Umeå, Västerbotten og i stedene Anundsjö, Högsjö og Nora i Ångermanland i Sverige. For oversikt over alle navn i Sverige som begynner med «Grubb», se denne diskusjonen i Anbytarforum, innlegg 4. Fra Sjælland i Danmark kjennes adelsslekten Grubbe fra 1127. Den døde ut der på mannssiden i 1721, men lever fortsatt i Tyskland under navnet Grube. I USA finnes flere slekter Grubb eller Grubbs som visstnok har sitt opphav i Tyskland. Det finnes også spredte Grubbe’r i Aker-området på 1600-tallet (utenom Lars Grubbe), hvis opphav ikke kjennes. På 1700-tallet finner man spredte Grubbe’r i Christiania/Aker, Ås, Drøbak, Spydeberg og steder mye lenger unna. Drøbak-Grubbe er etterkommere av Nils Larsen Grubbe, men ellers kan de ha ulikt opphav.

 

Det finnes en innførsel om Lars Larsen Grubbe og Sissel Ellefsdatter blant de public absolverede i Aker: Lauritz Lauritzøn besovet Sissel Ellufsdatter der hun holdt til i Mari Juchum Hansens hus, han går på landet for(?) en bondeskredder, nå holder de til ved Xt. kirkegård. De sto begge offentlig skrifte 22. august 1669. Noe barn er ikke funnet døpt blant de uekte, den nærmeste er Lars skredders drengebarn som er døpt 24/1 1669 (blant de ektefødte). "Xt. kirkegård" er Krist kirkegård, anlagt i 1624 og ligger i dag ved Grubbegata på Hammersborg (navnet Hammersborg nevnes forøvrig i byplanen av 1704). Kirkegården ble brukt som pestkirkegård i 1654, og Oslos eldste offentlige monument, Peststøtten fra 1654, står der i dag. Kirkegården er fredet.

 

Kristkirkegården, også kalt Krigskirkegården, ble i 1835 midlertidig utvidet helt ned til Møllergata. Wikipedia skriver at da Grubbegata ble anlagt i 1946, delte den Kristkirkegården i to. Oslo byleksikon skriver på sin side at Grubbegata ble anlagt og fikk sitt navn i 1951 etter en kjøpmann Ulrik Grubbe, som levde i Kristiana på 1700-tallet. Det er godt mulig at Grubbegata ble forlenget i 1946 og dermed delte Kristkirkegården i to, men den nedre delen av gateløpet må ha eksistert i hvert fall senest 1680, siden det da sees på et kart. Navnet Grubbegata kjennes fra kirkebokkilder senest på 1700-tallet, og navnet sees også på et kart fra 1787 (Knut Sprauten: Oslo bys historie bd. 2, 1992, s. 407) og 1827 (Lars Roede: Historisk atlas over Oslo, 2016, s. 125), slik at det sikkert vites at navnet ikke kan ha vært benyttet tidligere på et annet gateløp. At gaten fikk sitt navn i 1951 er derfor beviselig feil. Om gaten het det samme i 1680, er imidlertid ikke kjent, siden gatenavn ikke er inntegnet på det nevnte kartet fra den tid. Til så sent som 1860-tallet sluttet Grubbegata der Hospitalsgata krysser Grubbegata i dag (det første Rikshospitalet, tidligere Militærhospitalet, lå akkurat der, mellom Akersgata og Grubbegata). Ovenfor gateløpet og vest mot Hammersborg var det diverse bebyggelse. Kristkirkegården lå altså ikke ned mot Grubbegata så tidlig. På østsiden av Grubbegata nedenfor nåværende Hospitalsgata lå imidlertid Vaterlands kirkegård, som gikk ut av bruk på 1850-tallet. Møllergata 19 ligger der nå, tidligere også fengslet bak, som ble revet for å huse en del av regjeringsbygningene. Ennå så sent som rundt 1900 var løpet til Grubbegata ikke forlenget forbi Hospitalsgata.

 

Nå vites det jo ikke om Lars Larsen Grubbe bodde med sin familie ved Kristkirkegården etter 1669, men om de gjorde det, kan man jo fundere på om ikke Grubbegata faktisk heller er oppkalt etter Lars Larsen Grubbe enn etter kjøpmannen Ulrik Grubbe, som man må anta bodde i selve byen og ikke i forstaden Hammersborg. (Kjøpmannen Ulrich Grubbe nevnes i et skattemanntall av 1744 i Vestre kvarter av Christiania. Han er vel trolig identisk med Ulrik Olsen Grubbe (1705-1784). I 1735 var han skredder og bodde i Øvre Vollgate 3-5 i Christiania). Det finnes også en vei Grubbebakken, som er en stikkvei mellom Grubbegata 6 og Møllergata 5. Hverken Lars Larsen Grubbe, hans enke eller barn nevnes i Forstadsmanntallet 1683, som omfattet Vaterland, Piperviken, Grønland og Sagene, så de har nok fortsatt å bo på "Landets grund", altså i Aker.

 

Hypotesen om opphav i Sverige styrkes også av at Nils Larsen Grubbes linje i I1-P109-prosjektet er lagt på en «Swedish»-undergruppe som eneste norske sammen med fem svensker. Det som skiller denne gruppen fra andre P109+, er at den er DYS448=21, DYS439=13 og DYS607=13. Denne gruppen synes å samsvare med den undergruppen av I1-P109 som Ken Nordtvedt har kalt P109-1313, estimert til å være ca. 2000 år gml. I denne gruppen finnes også Grubbe-linjens Big Y-match, som altså også er svensk (se ovenfor).

 

2) En tremenning av min far har testet seg, og vi har den felles anen, min tippoldefar, Johan Christian Henriksen (1851-1931). Hans linje kan potensielt føres tilbake til Nils Færden i Norderhov, Buskerud f. omkr. 1520, levde 1557. Jeg har også en linje til Nils Færden på min farmors morsside (Hadeland). Den følger mannslinjen til Nils Færdens sønnesønn, Harald Ingebretsen Færden (ca. 1585-1660), før det går over i en kvinnelinje. Linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ Y23527+ FT211092+ Y65327+ F9934+ (etter Big Y). Nedenfor følger de 37 første markørene:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Nils Færden

13

23

14

10

14

15

11

14

12

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

15

16

10

10

17

21

14

14

17

20

37

39

11

10

Peder Jensen Langset 1616-1685, Fåberg, OPL

13

23

14

10

14

15

11

14

12

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

15

16

10

10

17

21

14

14

17

20

37

38

12

10

 

F9934 er en felles SNP med en linje til Peder Jensen Langset, Fåberg, som også er dens nærmeste match på markørene, med en 65/67. De to mismatchene ligger begge på 37 markører, i panel 38-67 er det en mismatch på 0. De har en spesiell match på YCAII: 17-21, mot 19-21, som er det vanlige. SNP F9934 skal iflg. FTDNA ha blitt dannet rundt år 700, og TMRCA for de to linjene til Færden og Langset er anslått å være ca. år 1450.

 

Haplotypen til Johan Christian Henriksen kan temmelig sikkert føres tilbake til Thomas Thomassen, f. i 1760-årene, trolig i Drammen, men så er det noe usikkert, siden Thomas Thomassen f. i Strømsø i 1768, var født utenfor ekteskap, og foreldrene ikke giftet seg. Faren skal ha vært en Thomas Toresen Hønen, og etter det jeg kan forstå, må det dreie seg om Hønen i Norderhov, der det nettopp finnes en mann med dette navnet.

 

Hvordan kan Færden-linjen og Langset-linjen være beslektet? Vi vet at det har vært kontakt mellom Gudbrandsdalen og Buskerud, kanskje spesielt mellom Gudbrandsdalen og Modum, Ringerike og Drammens-området. Det vites for eksempel at menn flyttet fra Gudbrandsdalen ned til dette området på midten av 1600-tallet, noen har sikkert også flyttet tidligere. I Modum sitter flere bønder med odel i gårder i Gudbrandsdalen på tidlig 1600-tall, men dette kan selvfølgelig også være fordi disse bøndene har giftet seg med kvinner derfra. Noe flytting kan se ut til å ha gått andre veien også, i hvert fall er det tjenestefolk fra Buskerud i ungt mannskapsrullene for Sør-Gudbrandsdalen fra slutten av 1600-tallet.

 

3) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som fører sin farslinje tilbake til Harald Gulbrandsen Auren (ca. 1560-ca. 1633), Norderhov, Buskerud. Jeg har en linje tilbake til ham på min farmors morsside. Den følger mannslinjen via Haralds sønn Gulbrand Haraldsen Hen (ca. 1600-ca. 1646), før det går over i en kvinnelinje. Linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ Y23527* (etter Big Y). Nedenfor følger de 37 første markørene:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Harald Gulbrandsen Auren

13

23

14

10

14

14

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

17

20

33

39

12

10

 

Auren-linjen deler ende-SNP med en finne. TMRCA for Y23527 er anslått til ca. år 300.

 

4) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som fører sin farslinje tilbake til Steinar Olsen Vole (Søndre Steine), Gausdal, Oppland f. ca. 1590. Linjen kan føres noen generasjoner lenger tilbake til Bjørn Kråbøl f. omkr. 1485. Han er en ane på min farmors farsside, og jeg følger mannslinjen via Bjørns sønner Jon Bjørnssonn Kråbøl f. omkr. 1525 og Mads Bjørnsson Steine(?) f. omkr. 1530, sønnesønnene Ole Jonsson Nedre Olstad f. ca. 1555 og Ole Madsson Nordre Steine f. omkr. 1555, oldebarna Torger Olsson Øvre Kråbøl f. omkr. 1585, Steinar Olsson Søndre Steine (Vole/Vålen) f. omkr. 1590 og Jacob Olsson Nordre Steine f. omkr. 1595, dessuten Torger Olsson Kråbøls sønn Gunder Torgersen Øvre Kråbøl f. ca. 1609, d. e. 1686, før det går over i blandede linjer. Dette er også en L813-linje. Nedenfor følger de 37 første markørene og nærmeste matcher:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Steinar Olsen Vole

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

14

8

9

8

11

23

16

20

29

11

13

14

14

10

10

19

21

13

15

17

20

37

38

12

10

Haagen Johnsen 1797-1852 Herbergseie Ringsaker HED

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

14

8

9

8

11

23

16

20

30

11

11

14

14

10

10

19

21

13

15

17

20

37

38

12

10

Johannes Hansen Hagen 1686- Ringebu, OPL

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

14

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

10

10

19

20

14

15

17

20

37

38

13

10

 

Via Big Y har linjen testet positivt for følgende SNPer: L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ BY3428+ FT14651+ Y33114+ Y33744+. Y33744 er felles med en linje til Søren Sørensen f. 3/12 1815 i Skotselv, Eiker og Tynnøl-linjen nedenfor (nr. 5). Iflg. FTDNA ble Y33744 dannet ca. 950 og TMRCA er anslått å være ca. år 1300.

 

Hagen regnes som en 33/37-match av FTDNA. Han er også en 61/67-match, og har felles forfar med Tynnøl-linjen. Den er nok derfor FT25272+, en brødre-SNP til Y33744. Vole-linjen har imidlertid nærmere match med en Wilson f. 1740 i USA, som er en 36/37-match (bare testet Y37) og en med ane Hågen Johnsen Herbergseie i Ringsaker, som er en 35/37-match også bare testet Y37).

 

5) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Tore Trondsson som bodde på Tynnøl i Lesja, Oppland. Han var født omkr. 1539. Han var bror til mine aner på min farmors farsside, Eirik TrondssonBjølstad i Heidal, Vågå (f. omkr. 1510) og Jon Trondsson på Helle i Vågå (f. omkr. 1515). Disse brødrene var sønner av en Trond, muligens Trond Jonsson, som var lagrettemann 6/12 1527 (opplysninger fra Tore H. Vigerust på Bratt-seminaret høsten 2008). Fra Eirik Trondsson følger jeg mannslinjen én generasjon til Trond Eiriksson Valbjørg, Vågå (omkr. 1550-1638), før det går over i kvinnelinjer; fra Jon Trondsson følger jeg mannslinjen til Østen Jonsson på Nigard Vestad, Ringebu (omkr. 1545-ca. 1611), hans sønner Jon Østensen Sygard Kollstad, Ringebu (f. omkr. 1580) og Ole Østensen Søndre Bjørge, Ringebu (omkr. 1587-omkr. 1653); dernest Iver Jonsen Hage, Nord-Fron (omkr. 1605-ca. 1678) og Østen Olsen Søndre Bjørge, Ringebu (f. ca. 1612), og dennes sønn Haldo Østensen Søndre Bjørge (ca. 1645-1715), før det går over i kvinnelinjer. Dette er også en L813-linje. Nedenfor følger haplotypen, samt dens næmeste match:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Tore Trondsson Tynnøl

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

14

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

10

10

19

20

14

15

17

20

37

37

13

10

Johannes Hansen Hagen 1686- Ringebu, OPL

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

14

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

10

10

19

20

14

15

17

20

37

38

13

10

 

Via Big Y har linjen testet positivt for følgende: L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ BY3428+ FT14651+ Y33114+ FT25272+. Hagen-linjen kan føres tilbake til Jon Trondsson på Helle i Vågå f. omkr. 1515, så dette er altså match mellom to brødrelinjer. Jon hadde sønnen Finn Jonsson Hjelle i Ringebu, som hadde sønnen Nils Finnsen Hagen i Ringebu, som hadde sønnen Hans Nilsen Hagen, som hadde sønnen Johannes. Tynnøl- og Hagen-linjene er 36/37-, 66/67- og 108/111-matcher. Tynnøl-linjen danner undergruppen FT25272 med en annen nordmann, men det går ikke frem noe sted hvem dette er. Iflg. FTDNA skal FT25272 ha blitt dannet rundt år 750, og TMRCA for de to linjene skal være ca. år 850. Det finnes ellers minst én norsk og én svensk linje som er Y33114*.

 

6) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som stammer fra Guttorm Bjørnsen Nareim i Sigdal, Buskerud (1732-1784). Hans linje kan føres via Østre Kodalen i Eggedal tilbake til Sigurd Bonde i Gulsvik i Flå, Hallingdal, f. omkr. 1410. Jeg har flere linjer tilbake til ham på min farfars side, hovedsakelig på farfars morsside. Jeg følger mannslinjen fra Sigurd Bonde til sønnen Guttorm Bonde Sigurdsson i Gulsvik f. omkr. 1445, hans sønner Helge Guttormsson i Gulsvik f. omkr. 1484 og Fredrik Guttormsson Trommald f. omkr. 1490; dernest disses sønner Kittil Helgesson på Stave i Ål f. omkr. 1510, Jon Helgesson på Gulsvik f. omkr. 1525 og Knut Fredriksson Medbøen f. omkr. 1520. Jeg stammer videre fra Jons og Knuts sønner Helge Jonsson Buøen, Flå f. omkr. 1565, d. ca. 1634, Klemet Jonsson Oppgarden, Soknedalen, Norderhov f. omkr. 1574 og Aslak Knutsen Blekaberg, Sigdal f. omkr. 1550, før det går over i kvinnelinjer. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen, samt noen av dens næmeste matcher, som alle er 33/37-matcher, og som dermed kan være en ganske nær match. Ingen av dem, bortsett fra matchen med linje til Nigard Gulsvik og Sigurd Bonde-linjen, har imidlertid testet mer enn 37 markører:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Guttorm Bjørnsen Nareim

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

25

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

20

37

38

12

9

Sigurd Bonde i Gulsvik Flå, BUS

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

24

15

20

28

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

20

36

39

12

9

Nils Syversen Gulsvik 1580- Flå, BUS

13

23

14

10

14

14

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

24

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

21

36

38

12

9

Ole Olsen 1794-1879 Nes, BUS

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

24

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

15

14

18

20

36

38

12

9

Nils Nilsen Nigard Gulsvik c. 1641-1724, Flå, BUS

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

23

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

19

36

38

12

9

Gulbrand Bendiksen, Ådalen, BUS

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

24

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

15

14

18

21

36

38

12

9

Hellik Olsen Gundersgaard 1799-1863, Flesberg, BUS

13

23

14

10

14

14

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

23

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

20

36

38

12

9

 

Linjen til Sigurd Bonde går via Buøen i Flå og Øvre Kvie samme sted, senere Nedre Teige i Eggedal. Både Nareim- og Sigurd Bonde-linjen går via Jon Helgesson på Gulsvik f. omkr. 1525. Nils Syversen Gulsvik-linjen går tilbake til Sigurd Bonde via Bjørn Helgesson Gulsvik f. omkr. 1515, Jon Helgessons bror. Linjen til Ole Olsen 1794-1879 går tilbake til Sigurd Helgesson på Arnegard i Nes, d. 1600, bror av Jon og Bjørn. De fire øverste i listen må dermed kunne sies å være verifiserte slektninger i hvert fall tilbake til brødresplitten ved Helge Guttormsson Gulsvik f. omkr. 1484. Sammenligner vi markørene til disse fire på Y37, ser vi at DYS447 antagelig har en modal verdi på 24 og på CDYa antagelig en modal verdi på 36, slik at det egentlig er Nareim-linjen som har mutasjoner i forhold til de andre her.

 

Sigurd Bonde-linjen har testet Big Y, og er L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC9461+ FGC9462+ FGC9496+ FT57186+ FT57402+ FT212267+. Ole Olsen-linjen og en Gulbrand Bendiksen, f. en gang på 1800-t. i Ådalen, Buskerud har også testet positivt for FT57402 (se matchelisten). Faktisk danner Sigurd Bonde-linjen også undergruppen FT212267 med Bendiksen-linjen. Bendiksen-linjen kan visst følges tilbake til Clemmet Haraldsen Bergsund i Ådalen 1710-1798. Sigurd Bonde-linjen er 34/37-, 64/67- og 102/111-match med en Ole Larsen Hovind 1811-1883 fra Hole, Buskerud. Han var sønn av Lars Knutsen Hovindeie. Linjen er videre en 34/37-, 62/67- og 103/108-match med Ole Olsen-linjen. FTDNAs kalkulator anslår at det er 69,47 % sjanse for slektskap med Hovind-linjen ved 12 generasjoner, 91,45 % ved 16 generasjoner, 98,22 % ved 20 generasjoner og 99,7 % ved 24 generasjoner på 111 STRs. Bendiksen/Bergsund-linjen er nok på ett eller annet vis en etterkommerlinje etter Sigurd Bonde via Jon Helgesson på Gulsvik, og det er godt mulig at Hovind-linjen også er etterkommer etter Sigurd Bonde, eller at linjen har en stamfar felles med ham ikke så altfor langt tilbake fra Sigurd Bonde. Siden Clemmet/Klemet-navnet kjennes på Bergsund, er det fristende å tenke på Klemet Jonsson Oppgarden som en mulig yngre stamfar på veien bakover til Jon Helgesson på Gulsvik og Sigurd Bonde. Men navnet kan jo ha kommet inn i slekten på Bergsund via en kvinnelinje også, for hva vi vet.

 

Nærmeste match til Nils Syversen Gulsvik-linjen er ellers en med ane til Hellik Olsen Gundersgaard 1799-1863, Flesberg, Buskerud. Faren var Ole Reiersen Amundrud fra Sigdal, som druknet 1799, 21 år gml. (f. ca. 1778). Han ser ikke ut til å ha vært fra Amundrud, men kan muligens ha vært en bror eller halvbror av Bjørn Reidarsen (Reiersen) f. ca. 1756, som bodde på Amundrud fra 1786 (bodde der da de døpte sønnen Reier). Kanskje Ole bodde i husholdet hans. Bjørn var gift 1786 i Sigdal med Guri Steingrimsdtr. Sølandseie. En Ole Reiersen uten aldersangivelse ble konfirmert i Eggedal 12/6 1796. Det er den eneste mellom 1792 og 1799. Kan ikke se noen Ole Reiersen døpt i Sigdal, Eggedal eller Krødsherad 1778-1780, heller ikke 1777 i Sigdal eller Eggedal. FTDNAs kalkulator anslår at det er 57,39 % sjanse for slektskap mellom Nils Syversen Gulsvik-linjen og Gundersgaard-linjen ved 12 generasjoner, 87,82 % ved 16 generasjoner, 96,81 % ved 20 generasjoner og 99,21 % ved 24 generasjoner på 37 STRs. Det behøver ikke være like nært hvis det hadde vært sammenlignet på Y67 eller bedre.

 

Opphavet til Nils Nilsen Nigard Gulsvik kjennes ikke, og behøver ikke gå tilbake til Sigurd Bonde, selv om det kan virke trolig at de i hvert fall må ha hatt en felles stamfar ikke så langt bak fra Sigurd Bonde.

 

Det er anslått at TMRCA for FGC9496 er rundt 917 e. Kr. (900-1200). TMRCA for FT57186 er antatt å være rundt 1397 e. Kr. (1300-1500). TMRCA for FT57402 er antatt å være rundt 1511 e. Kr. (1500-1600). TMRCA for FT212267 er antatt å være rundt 1587 e. Kr. (1500-1700).

 

7) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som stammer fra Engebret Eriksen Ringnes, Krødsherad, Buskerud (1590-1649). Linjen kan føres noen generasjoner lenger tilbake, til Gudulv Gunnulvsson på Ringnes (ca. 1410-ca. 1483). Hans far igjen var trolig den Gunnulv Guttormsson som stadfestet salg av Leir i Olberg sogn (Krødsherad), 15/9 1392. Jeg er etterkommer etter ham på min farfars morsside. Selv følger jeg linjen til Engebrets farfar, Ola Gudulvsson Ringnes, d. e. 1600, deretter hans datter Guri, gift til Veikåker. Denne Y-linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC9461+ FGC9462+ FGC9496+ FT57186* via Big Y. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Engebret Eriksen Ringnes

13

23

14

11

14

15

11

14

11

12

11

28

15

8

10

8

11

24

15

20

30

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

20

36

38

12

9

Engebret Eriksen Ringnes

13

23

14

11

13

15

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

24

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

20

36

38

12

9

Ole Olsen 1794-1879 Nes, BUS

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

24

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

15

14

18

20

36

38

12

9

Gulbrand Bendiksen, Ådalen, BUS

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

24

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

15

14

18

21

36

38

12

9

 

En slektning av den første Ringnes-testeren har tatt en mottest, og linjen synes dermed å være bekreftet til slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet, litt avhengig av hvor brødresplitten er. De er 34/37-matcher (den siste testeren har kun en Y37). Linjen har ellers to matcher i Norgesprosjektet, nemlig først til Ole Olsen fra Nes i Hallingdal. De er 33/37- og 60/67-matcher. Dernest er det en linje til en Gulbrand Bendiksen i Ådalen, Buskerud, f. en gang på 1800-tallet. Bendiksen-linjen kan visst følges tilbake til Clemmet Haraldsen Bergsund i Ådalen 1710-1798. De er 32/37-matcher. Det er ingen matcher på Y111. Han har 5 matcher til på Y37 (bl.a. to som er 36/37-matcher), men 4 av dem har ikke testet mer enn 37 STRs. Ingen av dem har heller lagt inn navn på eldste kjente stamfar. På Y67 finnes bare matchen til Olsen-linjen. FTDNAs kalkulator anslår at det er en 65,73 % sjanse for felles stamfar ved 12 generasjoner, 87,3 % ved 16 generasjoner, 96,15 % ved 20 generasjoner og 98,99 % ved 24 generasjoner. Ringnes-linjen har nok en felles stamfar et sted med Gulsvik-linjene over, som Olsen-linjen står nærmere (og også hører til), men det må være lenger tilbake i tid. Ringnes-linjen stanser da også ved FT57186, som har en antatt TMRCA rundt 1397 e. Kr. (1300-1500).

 

8) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Halvor Stenersen Kravik f. 1500 i Nore, Buskerud. Det er mulig at det er Steinar Halvorsson Kravik som er ment (f. omkr. 1510). Linjen kan føres på Kravik til faren Halvor Helgesson, deretter til Helge Halvorsson f. omkr. 1425, som ikke nødvendigvis bodde på Kravik. Jeg har syv linjer tilbake til Steinar Halvorsson Kravik på både min farfars farsside og farfars morsside, via datteren Ingebjørg, som var gift med Tor Nilsson Frøvoll. Denne Y-linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC9461+ FGC9462+ FGC9496+ BY75133+ via Big Y. Disse matcher på den annen side ingen andre i Norgesprosjektet eller andre steder på Y37, så det er neppe en linje som hører til noen av de andre kjente undergruppene fra Buskerud så langt. Nedenfor følger haplotypen (begge har kun testet Y37):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Halvor Stensersen Kravik

13

23

15

10

15

15

11

14

12

12

11

28

15

8

9

8

11

23

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

21

37

38

12

9

Halvor Kravik f. 1474

13

23

15

10

15

15

11

14

13

12

11

28

15

8

9

8

11

23

15

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

20

37

38

13

9

 

Brødrelinjene til testerne er født på tidlig 1700-tall.

 

Big Y-matchen er linjen til Halvor Torgersen Hoel (se nedenfor), men de matcher overhodet ikke på markørene (det er en genetisk distanse på 3 bare på Y12), så slektskapet må ligge veldig langt tilbake i tid. TMRCA for BY75133 er anslått å være rundt 1000 e. Kr. (900-1200). FTDNA anslår TMRCA derimot til ca. år 700.

 

9) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Halvor Torgersen Hoel, Nes, Hedmark (ca. 1639-1691). Hans linje kan føres to generasjoner lenger tilbake, til Torger Halvorsen Vestad, Stange (ca. 1605-1695) og Halvor på Søndre Huseby, Stange (ca. 1575-ca. 1631). Jeg følger mannslinjen en generasjon lenger frem, til Halvor Torgersens sønn Nils Halvorsen Hoel (1671-1725). Dette er på min morfars morsside. Denne linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC9461+ FGC9462+ FGC9496+ BY75133+ (via Big Y). Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen, samt dens næmeste match, som er en 35/37-match, og som dermed kan være en ganske nær match. Men Bredsvold-linjen har dessverre ikke testet mer enn 37 markører. Linjen har også flere matcher på 67 markører (60/67), men de er på sin side ikke matcher på 37 markører.

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Halvor Torgersen Hoel

13

23

15

10

14

14

11

14

11

12

11

28

15

8

10

8

11

23

15

20

30

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

17

20

37

38

12

9

Ole Eriksen Bredsvold f. ca. 1610, Stange, HED

13

23

15

10

14

14

11

14

11

12

11

28

15

8

10

8

11

23

15

20

30

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

20

38

38

12

9

 

Big Y-matchen er linjen til Halvor Kravik (se ovenfor), men de matcher overhodet ikke på markørene (det er en genetisk distanse på 3 bare på Y12), så slektskapet må ligge veldig langt tilbake i tid. TMRCA for BY75133 er anslått å være rundt 1000 e. Kr. (900-1200). FTDNA anslår TMRCA derimot til ca. år 700.

 

10) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Lauritz Kjeldsen S. Askim d. e. 1494 på Gran, Hadeland, Oppland (eller Lavrans Kjetilsson, som jeg var valgt å kalle ham, basert på navneformen i DN VIII nr. 135, 1494). Jeg er etterkommer etter ham på to linjer på hhv. min farmors morsside og min farfars morsside. Det er bare én linje kjent ned til Ole Torgutsen Søndre Askim (omkr. 1545-1623). Jeg stammer fra dennes sønner Ole Olsen Søndre Askim (omkr. 1570-omkr. 1615) og Torger Olsen Askim (omkr. 1585-ca. 1616) (testeren stammer fra en tredje bror, Alv Olsen Nordre Askim, nevnt 1658, død før 1664). Jeg følger linjen videre til Torgut Olsen Mellom Hilden f. ca. 1599, til det går over i en kvinnelinje, og Christen Torgersen (omkr. 1610-1658), som var skredder og borger i Bragernes, til det også her går over i en kvinnelinje. Via Big Y har linjen testet positivt for følgende: L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC17580+ FGC17581+ FGC59335 FGC59339+ BY194500+. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Lauritz Kjeldsen S. Askim

13

23

14

10

14

16

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

11

10

19

21

14

14

17

19

33

39

12

10

 

Det er en 35/37- og 63/67-match med en Ola Olson Thune f. 1717 i Norge. Sønnen bodde i Vang i Valdres, så muligens går linjen dit. Testeren er så vidt jeg kan se ikke medlem av Norgesprosjektet. Dette er også Askim-linjens Big Y-match, men er FGC59339*. Det finnes et par andre FGC59339+ til i Norgesprosjektet, fra hhv. Christiania og Romedal i Hedmark, men de danner sammen undergruppen BY116301. Linjen som Askim-linjen danner undergruppen BY194500 med, går til en Jon Nilson (1711-1749). Testeren har ikke oppgitt opphavsland, men har åpenbart i hvert fall noen norske aner, så det er en mulighet for at Jon var norsk (og ikke f.eks. svensk). Dette er en 61/67-match, men matcher ikke på 25 eller 37 STRs. Det er heller ingen matcher på 111 STRs.

 

FTDNA anslår at BY194500 ble dannet ca. år 500, og at TMRCA for de to nå kjente linjene er ca. år 700, så det er en stund siden.

 

11) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Engebret Bjørnsen Vestre Olimb, Jevnaker, Oppland (ca. 1615- etter 1701). Linjen kan følges noen generasjoner lenger tilbake. Faren var Bjørn Åstensen Rønnerud i Jevnaker (d. omkr. 1661), farfaren var Åsten E. Horgen, Gran (d. omkr. 1620) og farfars far var trolig Engebret Bø i Gausdal. Jeg har flere linjer til ham på min farmors morsside. Jeg følger mannslinjen fra Engebret Olimb til sønnen Tore Engebretsen V. Olimb (ca. 1657-1747), dernest dennes sønner Erik Toresen V. Olimb (ca. 1689-1770) og Anders Toresen Halvorsrud, Lunner (1730-1811), deretter den sistes sønn Tore Andersen Vesteren, Lunner (1766-1820), før det går over i kvinnelinjer. Jeg har også en linje fra Åsten E. Horgens sønn Rasmus Åstensen Horgen (d. ca. 1659), deretter dennes datter Anne, gift til Skjervum nedre i Gran. Linjen er trolig L813+. Nedenfor følger haplotypen (kun testet Y37):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Engebret Bjørnsen V. Olimb

13

23

14

10

14

15

11

14

12

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

19

35

38

13

9

Niels Olsen Håvig d. 1792 Lier BUS

13

23

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

19

35

38

12

9

 

Den nærmeste matchen blant de som har lagt inn info om eldste kjente ane, er en linje til Niels Olsen Håvig. De er 35/37-matcher. Håvig-linjen ligger blant noen testresultater som er antatt å være L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ Y13039+, men en svenske som er en 36/37-match med Håvig, hører til undergruppen FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC9461+ BY3429+, så det gjenstår å se (en Big Y er under analyse).

 

12) En 33/37-match med Olimb-linjen er en mann som har sin mannslinje fra Anders Iversen Østre Horgen, Gran, Oppland (ca. 1583-ca. 1669). Jeg har en blandet linje tilbake til ham på min farmors side. Det er trolig at linjen er L813+. Linjen er testet Z74+, en «bestefar-SNP» til L813. Horgen-linjen er ikke medlem av Norgesprosjektet, men er en eksakt match på 25 STRs med Håvig-linjen fra Lier, og ellers en 35/37-match. Mest sannsynlig er mismatchen på de markørene jeg har satt blanke. Nedenfor følger haplotypen (kun testet Y37):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Anders Iversen Ø. Horgen

13

23

14

10

14

15

11

14

12

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

 

 

 

 

 

9

Niels Olsen Håvig d. 1792 Lier BUS

13

23

14

10

14

15

11

14

12

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

10

10

19

21

14

14

18

19

35

38

12

9

 

13) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Anders (Eilivsen) Skinnes f. omkr. 1580, d. etter 1632 på Skinnes i Krødsherad, Buskerud. Jeg har en linje til ham både via min farfars far og farfars mor. Om mulig slekt tilbake til Eikje i Sigdal: Se R1b-linjer nr. 6). Linjen er trolig L813+. Nedenfor følger haplotypen (kun testet Y37):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Anders Skinnes

13

23

14

10

14

15

11

14

12

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

11

14

14

16

11

10

19

21

14

14

17

19

37

37

12

10

 

Det er så langt ingen nære matcher fra Norge, og ingen fra Buskerud, av dem som har lagt inn navn på eldste kjente stamfar.

 

14) Via det store I1-prosjektet på FTDNA har jeg funnet en som har sin farslinje tilbake til Håver Johannessen Garder (Gaarder) i Land, Oppland (ca. 1615-e. 1666). Linjen kan føres én generasjon lenger tilbake, til Johannes Garder, d. ca. 1643. Dette er også den direkte farslinjen til min morfars morfar, Anton Olsen Alfstad, Toten (1843-1906). Denne linjen er trolig L813+. Nedenfor følger de 25 første markørene av haplotypen (bare testet 25 markører):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Håver Johannessen Garder

13

23

15

10

14

15

11

14

11

12

11

29

15

8

9

8

11

23

15

20

29

11

14

14

16

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

15) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som stammer fra Trond Eiriksson i Veien, Smøla, Møre og Romsdal (f. omkr. 1490). (Han er kanskje mer kjent som Trond Eiriksson på (i) Boksaspa, Straumsnes, som jeg har registrert ham som, men strengt tatt kan vi vel ikke vite med sikkerhet hvor han bodde.) Jeg har et par linjer tilbake til ham på min mormors morsside. Jeg følger mannslinjen til sønnen Jon Trondsson på (i) Boksaspa (omkr. 1520-1554), om han bodde der er vel heller ikke helt sikkert; deretter Jons sønn Trond Jonsson Boksaspa (omkr. 1550-1606), han bodde med sikkerhet på gården; før det går over i to kvinnelinjer. Tronds far het Eirik (Erik), og er i utgangspunktet ukjent. Han var gift med Sunnive Ivarsdotter, datter av Ivar Trondsson i Aspa, av Den eldre Aspa-ætta, mens Erik og Sunnive var stamforeldre til Den yngre Aspa-Ætta. Trond Eiriksson hadde en bror Torstein Eiriksson (omkr. 1480-e. 1554) som er nevnt på Veien (Veidholmen), Smøla 1520-54. Han arvet Aspa i Straumsnes etter sin morbror Jon Ivarsson i Veien, men om han faktisk bodde der, er usikkert. Torstein Eirikssons ætt er meget vidt forgrenet, og jeg har mange linjer tilbake til ham, spesielt på min mormors morsside, men også en linje på min mormors farsside. Torsteins sønn Auden Torsteinsson (omkr. 1520-1590) nevnes i 1577 «paa Aspenn», men også han kan mest ha oppholdt seg på Veien, i hvert fall gjorde hans enke Lisbeth det 1610-14 og sønnene Ivar i hvert fall 1597-14 og Eirik i hvert fall 1610-14. Ivar Audensson (omkr. 1567-1647), nevnes på Aspa senest 1620, broren Eirik Audensson (omkr. 1575-1655), nevnes på Kvalvåg, Tingvoll. Fra Eirik går det over i en kvinnelinje (datteren Lisbeth). Fra Ivar Audensson i Aspa følger jeg mannslinjen til sønnen Torstein Ivarsson i Aspa (ca. 1630-1688), deretter hans sønn Iver Torstensen Høgset (1667-omkr. 1709), deretter Torstein Iversen Trygge på Høgset (ca. 1693-ca. 1761), deretter Johannes Torstensen Høgset (ca. 1731-1784), deretter Iver Johannessen Høgset (1767-1817), før det går over i en kvinnelinje. Nedenfor følger haplotypen (de første 37 markørene):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Trond Eiriksson i Veien

13

22

14

10

14

15

11

14

13

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

29

12

14

15

17

10

10

19

21

13

15

15

19

37

38

13

10

 

Linjen er via Big Y testet DF29+ CTS6364+ CTS10028+ S6346+ FT79617+ JN36+ FT166203+ FT238598*. Undergruppen FT79617 er så langt ukjent i Norge, bortsett fra denne linjen. Det er åpenbart en svensk linje fra langt tilbake. Det er bare svensker eller finlandssvensker som matcher på STR-markørene. Det er tre svensker som matcher på 111 markører; en har GD = 9 (102/111-match). Han er også 62/67-match og 33/37-match. Linjen går til en Olof Jönsson f. 1600 i Transtrand, Dalarna (W), tidligere kalt Kopparbergs län. Det ligger sør for Jemtland og nord for Värmland. I vest grenser det mot Hedmark og helt i nordvest mot Sør-Trøndelag. Denne linjen er FT258060+, som er en undergruppe av FT238598 («sønnesønn», via «sønnen» BY135833). Når man bare sammenligner STR-markørene, anslår FTDNAs nye TiP-kalkulator en felles stamfar for de to linjene rundt 1350, med et slingringsmonn fra 950-1650. Den neste matchen har en GD = 10 (101/111-match), og også 61/67-match, men matcher ikke på 37 markører. Trolig er det en 31/37- eller 32/37-match, eller som på annen måte akkurat ikke når opp til matchekriteriene hos FTDNA. Men stamfaren Olof Jönsson i Dalarna er den samme. Her beregner TiP-kalkulatoren imidlertid den felles stamfaren for de to linjene til 1250, med et slingringsmonn fra 800-1600. Den siste matchen er en linje som går til en fisker Lars Olofsson, d. 1700 i Fiskarheden, Transtrand, Dalarna. Denne linjen er FT238321+, som er en undergruppe av FT258060 («sønnesønns sønn»). Denne er også en 101/111-match og 61/67-match, men matcher ikke på Y37. Også for denne er felles stamfar beregnet til 1250. Hos FTDNA er det testet 8 personer som er FT238598+; 7 av dem er fra Sverige. FTDNA beregner at felles forfar for alle FT238598+ levde omkring år 1000. Reell felles stamfar kan imidlertid ha levd et sted i skjæringspunktet mellom dette og hva TiP-kalkulatoren oppgir for STR-markørene, kanskje rundt 1300.

 

Det er uansett svært trolig at Erik, mannen til Sunnive Ivarsdotter, var svensk, eller var av nylig svensk avstamning, eller var kommet fra et sted i hva som nå er Sverige. Han kan for eksempel ha vært fra Jemtland, som da var norsk. Men det kom i økende grad folk inn til Norge fra både Sverige og Danmark (og Nord-Tyskland) i løpet av Kalmarunionen (1389/1397-1521). Alle Big Y-linjer som er FT79617+, er enten svensker eller finner (finlandssvensker, mest trolig), utenom denne.

 

Når det gjelder hvem Erik kan ha vært, skriver Finn Oldervik følgende i tema 15801 "Ridder Halvard Engelbregtsson (Slekten Rustung?)" i Digitalarkivets brukerforum 24/2 2007:

"(...) Så skal eg så vidt nemna litt om personar som manglar på tavla frå Aspa. Etter mi meining er erkebiskop Gaute Ivarsson ein av dei. Eg er framleis overtydd om at han var son til Ivar Trondsson på Aspa. I rettsaka om de 4 doktorers prebende i Trondheim i 1578 vert da også Aspafolket kalla Gaute si næraste slekt. Dette var eg ikkje merksam på då eg skreiv artikkelen min som m.a. omhandla dette emnet i NHÅ i 1988. Heller ikkje Grønli nemner dette i artikkelen sin i NST og truleg har heller ikkje han vore merksam på dette. Grønlis artikkel står seg utan tvil framleis godt kva gjeld slektshistoriske arbeid, men det ville vera å tillegga han overnaturlege eigenskapar om han skulle vera i stand til å få alle brikkar på plass ved første forsøk. Når eg vektlegg dette med Gaute såpass, så er det også med tanke på å finna identiteten til den Erik som var far til borna åt Synnøve Ivarsdotter. Eg held altså Gaute Ivarsson og Synnøve Ivarsdotter for å vera søsken. Om dette skulle vera rett, så var Gaute også den næraste overordna til kanniken, Erik Torsteinsson. Sjølv om det idag nok ville ha vorte sett på som korrupsjon, så trur eg at Gaute, som rikets fremste mann på den tida, hadde makt nok til å godkjenna eit slags ekteskap mellom Erik og søstra, Synnøve. Erik er då heller ikkje nemnd i ættetavla i Aspa. Han er berre kjend som far til Synnøve sine born. Det er gissa at Erik Torsteinsson er født om lag i 1440. Han er første gongen nemnd som Kannik i Nidaros i 1470 og i 1497 er han nemnd som kannik og sokneprest i Aure. Det er med andre ord ingenting reint kronologisk som skulle tilseia at det ikkje kunne vera denne Erik som var far til m.a. Torstein Eriksson på Veien. (...)". Sunnive Ivarsdotter hadde to brødre som var kanniker i Nidaros, nemlig Trond Ivarsson (Teiste) og Alv Ivarsson (Teiste). Slekten hadde altså nære forbindelser med Nidaros og erkebispesetet, og Sunnive Ivarsdotters onkel, Olav Trondsson, ble selv valgt til erkebiskop i 1450. Han døde i 1474 under et besøk hos paven i Roma, og ble begravet der. Hypotesen om kanniken Erik Torsteinsson som far til Torstein og Trond Erikssønner er interessant, men kan vel knapt la seg bekrefte eller avkrefte. Om Erik Torsteinsson var faren, kan han vel uansett neppe ha vært gift med Sunnive Ivarsdotter, men både før og etter denne tid er det kjent at geistlige i Norge har hatt «nøklepiker», faste friller, som har vært hustruer i alt annet enn navnet. Det gjelder i det minste sogneprester, og Erik Torsteinsson var jo (også) sogneprest i Aure.

 

Det er funnet en arkeologisk match til denne linjen. Det er den såkalte «Rombäck 1», som levde mellom 400 og 500 e. Kr. Rombäck ligger i Medelpad i Sverige. Rombäck ligger noen mil vest for Sundsvall og omtrent rett øst for Røros. Han hadde haplogruppen I-Y104534. Felles oppstrøms SNP for denne og FT238598 er S6346, og FTDNA beregner at felles forfar for de to linjene levde omkring 2100 f. Kr.

 

16) En fjern slektning har testet seg, som har sin farslinje tilbake til Christian Andersen Ingelstad på Fodstad, Toten, Oppland (1757-1824). Han er en ane på min morfars morsside. Christian var orgelbygger og organist på Toten. Gitt at DNA-resultatet er riktig så langt, kan linjen muligens føres tilbake til Bertel Einavollen f. ca. 1636 i Alfta sogn, Hälsingland, Sverige, av finske foreldre. Han var i Finnemanntallet 1686 på Einavollen i Gran, nå Toten. Han hadde sønnen Anders Bertelsen f. ca. 1666 i Sverige, som var gårdbruker på Røyshaugen på Toten. Anders hadde en sønn Nils Andersen f. 1699 på Røyshaugen, som muligens er den samme som tjente på Øvre Røyse i en legdsrulle datert til ca. 1717. Nils Andersen kom videre fra Røyse da han giftet seg i 1723, og paret bodde senere på Røysestuen og Gårderstuen. Nils døde på Gårderstuen i 1742. Han hadde bl.a. en sønn Anders Nilsen f. 1732, som muligens er den samme som i 1754 kom fra Rud da han giftet seg. Paret bodde flere steder: Boksrudstuen, Rosetstuen, Snipstadseter og til slutt på en av Vesteren-plassene under Sønsteby på Eina. Anders døde der i 1785. Han var altså far til Christian Andersen Ingelstad. Nedenfor følger haplotypen (de 37 første markørene):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Christian Andersen Ingelstad

14

22

14

10

11

14

11

14

13

12

11

28

14

8

9

8

11

23

15

20

30

12

14

15

16

11

10

19

21

17

14

17

20

34

36

12

11

 

Linjen er via Big Y testet DF29+ Y18697+ Y10633+ Y17940+ Y10637+ A5635+ A10902+ FT350543+ A10086+ FT127506+. Den tilhører altså ikke en av de kjente finske undergruppene av I1 (L258 og L300). Linjen har foreløpig ingen treff utover syv 11/12-matcher (testet 67 markører), seks av dem fra Norge (hhv. Akershus, Oppland (3 stk.), Hedmark (Ringsaker) og Telemark). Den syvende er fra Indiana, USA (slektsnavn Steward), det resultatet hører ellers et helt annet sted i I1-treet. Det som er felles for de norske, er at de har 11-14 i stedet for 14-14 (14-15) på DYS385a-b. Det er ikke så mange å finne som positivt har testet Y18697 eller undergrupper så langt, men i YFulls tre finnes folk fra Norge, Sverige, Danmark, Frankrike, Irland og USA, samt noen som ikke har oppgitt opphavsland. A10902+ finnes i YFull-treet fra Norge, Sverige, USA og Ukjent (ikke oppgitt opphavsland). Det er tre nordmenn til i Norgesprosjektet som har testet A10902+, nemlig en med ane til Syver T. Sogstad, Toten (se nr. 17 nedenfor), en med ane til Engebret Andersen 1747-1816 i Gausdal og en med ane til Ola Matsson Dynnaeie 1721-1790, Gran (han er A10902*). I tillegg finnes det tre linjer som har testet A10902+ og undergruppen A10910+. To er fra Eidsvoll, den tredje er en med ane til Jon Tordsson Råen, Krødsherad (se nr. 18 nedenfor). Fodstad danner undergruppen FT127506 med en som har anen Anders Johansen f. 1803 i Verdal, TRL. De matcher ikke på markørene, så slektskapet må være svært langt tilbake i tid.

 

FTDNA anslår at FT127506 ble dannet ca. år 700, og TMRCA for FT127506 er anslått å være ca. år 950.

 

Det finnes flere arkeologiske matcher for denne haplotypen ikke så altfor langt tilbake i tid. Den første er «Salme 2-P» eller VK482 fra Salme, Saaremaa i Estland. Mannen levde en gang mellom år 700 og 800 og assosieres med den kulturelle gruppen «vikingene». Hans mtDNA-haplogruppe var H1a. Felles SNP for Fodstad og «Salme 2-P» er Y10637. Det er anslått at felles forfar levde omkring år 750.

 

En annen arkeologisk match er «Alsike 15» eller als015 fra Tuna, Alsike, Uppland i Sverige. Mannen levde mellom år 800 og 900 og assosieres med den kulturelle gruppen sen svensk vikingtid. Hans mtDNA-haplogruppe var J1c5a. Felles SNP for Fodstad og «Alsike 15» er Y10637. Det er anslått at felles forfar levde omkring år 750.

 

En tredje arkeologisk match er «Abekås 175» eller RISE175 fra Abekås, Skåne i Sverige. Mannen levde mellom 1396 og 1131 f. Kr. og assosieres med den kulturelle gruppen skandinavisk bronsealder. Hans mtDNA-haplogruppe var T1a1. Felles SNP for Fodstad og «Abekås 175» er Y18697. Det er anslått at felles forfar levde omkring 2300 f. Kr.

 

17) Via Norgesprosjektet har jeg funnet en som har sin farslinje tilbake til Syver T. Sogstad (omkr. 1580-ca. 1655), Toten, Oppland. Linjen er muligens fra Gran på Hadeland. Jeg har en linje tilbake til Syver på min morfars morsside. Denne linjen er også DF29+ Y18697+ Y10633+ Y17940+ Y10637+ A5635+ A10902+ FT350543+ A10086+ BY74350+ via Big Y. Sogstad danner undergruppen BY74350 med Engebret Andersen fra Gausdal. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen, og de nærmeste matchene:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Syver T. Sogstad

13

22

14

10

11

14

11

14

13

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

31

12

14

15

16

10

10

19

20

17

14

17

19

35

37

11

10

Engebret Andersen 1747-1816 Gausdal, OPL

13

22

14

10

11

14

11

14

14

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

31

12

14

15

16

10

10

19

20

17

14

17

19

35

37

12

10

Ole Monsen Sørum f. 1771 Ringsaker, HED

13

22

14

10

11

14

11

14

13

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

30

12

14

15

16

11

10

19

20

17

14

17

19

35

37

12

10

 

Matchen med Engebret Andersen er ellers en 65/67- og 104/111-match, og Ole Monsen Sørum en 64/67-match, dvs. at markørene fra 38-67 er identiske for de tre.

 

Ved å sammenligne på 111 markører, beregner FTDNAs kalkulator en 44,74 % sjanse for felles stamfar med Andersen-linjen ved 8 generasjoner, 82,1 % ved 12 generasjoner, 96,14 % ved 16 generasjoner, 99,36 % ved 20 generasjoner og 99,91 % ved 24 generasjoner.

 

FTDNA anslår at BY74350 ble dannet ca. år 700, og TMRCA for BY74350 er anslått å være ca. år 1250.

 

Sogstad-linjen har de samme arkeologiske matchene nevnt under nr. 16.

 

18) Via Norgesprosjektet har jeg funnet en som har sin farslinje tilbake til Jon Tordsson Råen (ca. 1580-ca. 1651), Krødsherad, Buskerud. Trolig er han født rundt 1570 eller før. Jon Råen bodde på Glesne i 1599, og han er ellers trolig identisk med Jon som bodde på Hovde i Snarum, Modum i 1591. Opphavet hans er ellers ukjent. Jeg har to linjer fra ham på min farfars farsside, fra sønnen Rolf og datteren Sissel. Jeg følger mannslinjen til Rolf Olsen Støvern, Norderhov (ca. 1679-1746), før det går over i en kvinnelinje. Testeren er etterkommer etter den samme Rolf Olsen Støvern. Denne linjen er DF29+ Y18697+ Y10633+ Y17940+ Y10637+ A5635+ A10902+ FT350543+ A10910* via Big Y. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Jon Tordsson Råen

13

22

14

10

14

14

11

14

13

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

30

12

14

15

16

10

10

19

21

17

14

17

20

35

37

12

10

Jeppe Toreid 1550-1623 Blaker AKR

13

22

14

10

14

14

11

14

13

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

30

12

14

15

16

10

10

19

21

16

14

17

20

35

35

12

10

Jens Monssen Kirkhus 1845- Kvinnherad, HRD

13

22

14

10

13

14

11

14

12

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

30

12

14

15

16

10

10

19

21

17

14

17

20

35

37

12

10

 

En av de nærmeste matchene er en med ane fra Östergötland (36/37 og 63/67). De er imidlertid ikke matcher på 111 STRs. En annen 36/37-match er en med ane fra Møre og Romsdal (ikke med i Norgesprosjektet), men denne har ikke testet utover Y37. En med ane fra Värmland er 34/37, 63/67 og 104/111-match. Toreid er av FTDNA satt som en 35/37-match, men har en totrinnsmutasjon på CDYb. Toreid og Kirkhus har ikke testet mer enn Y37. Det er ellers flere matcher her, delvis med folk som ikke har oppgitt ane. Haplotypen med 385a-b = 14-14 med små variasjoner, er ikke helt uvanlig.

 

YFull beregner TMRCA for A10910 til ca. 550 år, basert på to resultatene fra Eidsvoll som hører til den eneste kjente undergruppen av A10910, nemlig BY47093, de har altså en felles stamfar som levde ca. 1470. De to er nærmere beslektet seg i mellom (36/37-, 63/67- og 107/111-matcher) enn de er med Råen-linjen. FTDNA anslår at A10910 ble dannet ca. år 450, og TMRCA for alle A10910+ er anslått å være ca. år 950.

 

Råen-linjen har de samme arkeologiske matchene nevnt under nr. 16.

 

19) En fjern slektning har testet seg, som har sin farslinje via min oldemor Ina Amalie Søbstads farmors far Åge Jacobsen Eide (1810-1897). Hans slektslinje kan føres tilbake til Lauritz Pedersen Friis på Silset, Eide, Møre og Romsdal (f. omkr. 1550, d. ca. 1627). Jeg har fem blandede linjer tilbake til ham på min mormors side, nemlig fra Lauritz Friis’ sønner Gunder Lauritzen Silnes (omkr. 1575- ca. 1636) og Knut Larsen (Lauritzen) Silset (f. omkr. 1580, d. e. 1657), deretter Gunder Silnes’ sønner Kasper Gundersen Linset (ca. 1602-1683) og Anders Gundersen Fagereng (ca. 1614-etter 1682). Det er Anders Fagerengs linje som kan føres helt frem til i dag via Åge Jacobsen Eide. Linjen har via Big Y testet S4795+ (tidligere L69 på samme nivå, men siden L69 finnes også andre steder under I1, er den ikke lenger brukt) FGC20030+ S4767+ S7642+ FT16448+ Y6339+ Y22508+ Y22495+ Y22504+ Y22507+ Y22501*. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen, samt dens nærmeste match:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Lauritz Pedersen Friis

13

22

14

10

14

16

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

23

16

20

29

12

14

15

16

10

10

19

21

14

14

16

18

34

38

13

10

Mikkel Olson Nergård f. 1655, Rindal, MRO

13

22

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

23

16

20

30

12

14

15

16

10

10

19

21

14

14

16

21

35

37

13

10

Anders Jonsen Hostad 1625-1763(!)

13

22

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

23

16

20

30

12

14

15

16

10

10

19

21

14

14

17

22

34

36

14

10

Åge Pedersen Lille Rånes, Kornstad f. 1742 Averøy, MRO

13

22

14

10

14

15

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

23

16

20

30

12

14

15

16

10

10

19

21

14

14

17

20

35

36

13

10

 

Det er ingen matcher på 67 markører. Av 34/37-matcher er det 4 stk., nemlig 1 fra UK, 1 fra Østerrike og 2 fra USA. Av 33/37-matcher er det 2 fra England, 2 fra Finland, 1 fra Irland, 1 fra UK, 1 fra Norge, 1 fra Sverige, 1 fra Tyskland og 1 fra Ukraina. Det er forresten høyst usikkert om alle disse matchene også er S4795+ (L69+).

 

Jeg har valgt å ta med en 32/37-match fra Norge, som også er en Big Y-match med Friis-linjen, nemlig til Mikkel Olsen Nergård i Rindal, som ligger på indre Nordmøre. Ettrinnsmutasjonene er alle på raske markører. På de neste panelene er det ytterligere to ettrinnsmutasjoner, slik at de to linjene totalt er 60/67-matcher. Likevel går jeg ut fra at dette er en for stor forskjell til at begge linjene kan være etterkommere av Lauritz Pedersen Friis. Ved å bruke FTDNAs kalkulator og sammenligne på 67 markører, får man som resultat en sannsynlighet på 51,47 % for en felles forfar ved 16 generasjoner; en sannsynlighet på 88 % ved 24 generasjoner, når oppgitt at det ikke er noe felles forfar innen de siste fem generasjoner, som det trolig ikke er. Det er 13 generasjoner tilbake til Lauritz Friis fra testeren. Det kan jo være at linjen fra Rindal er etterkommer etter en annen friser (det var ganske mange av dem i Norge på 15-1600-tallet), som igjen kan ha en felles forfar noe lenger tilbake med Lauritz Friis.

 

FTDNA anslår at Y22501 ble dannet ca. år 800, og at TMRCA for alle Y22501 er ca. år 1350.

 

Jeg tar også med en nær match til Rindal-linjen, som geografisk er mye nærmere Friis. Åge Pedersen Lille Rånes var f. 1747 (ikke 1742) på Kjøl, Eide og sønn av Peder Aslaksen Kjøl og Ane Ågesdtr. Eide (hennes far var en etterkommer av Lauritz Pedersen Friis i direkte mannslinje). Peder Aslaksen Kjøls linje kan føres tilbake til Aslak Øyen, Eide f. ca. 1591.

 

Jeg tar også med linjen til Anders Jonsen Hostad ca. 1625-1763(!) (Enten var han født ca. 1725, eller han var død i 1663. Jeg vil tippe at det er ca. 1725 som er det riktige). Det er ikke oppgitt hverken sted eller fylke for Hostad, men det er to muligheter: Enten Hostad i Bud, Møre og Romsdal, eller Hostad i Singsås, Sør-Trøndelag. Basert på testerens etternavn, er nok Hostad i Bud (nå Fræna) mest sannsynlig. Hostadlinjen er positiv for en SNP under Y22501, nemlig FTC5275.

 

Som navnet Friis tilsier, kom nok Lauritz’ forfedre fra Friesland eller De frisiske øyer, som strekker seg fra Nederland til Nord-Tyskland. De nordtyske delene av Friesland hørte under Danmark til 1864. Lauritz Pedersen Friis hadde en datter som het Telse, som er et nederlandsk/nordtysk navn, en kortform av Elisabeth. SNP-resultatet kan tale for at linjen til Lauritz Pedersen Friis kanskje helst kom fra den nordtyske/danske delen av Friesland, heller enn den nederlandske, men det er nå faktisk minst en mannslinje som er positiv for S4795 i Nederland også. Men undergruppen som Friis-linjen ligger i, er så langt fenno-scandisk. Hvis vi ser lenger tilbake i tid, er det mulig at mutasjonen S4795 kan ha oppstått et sted i Sentral- eller Øst-Europa for omkring 4000 år siden (etter YFull), altså omkr. 2000 f. Kr., men det er i det hele tatt lite å finne overhodet om S4795 foreløpig. TMRCA for S4795 (som YFull kaller Y3866) er anslått å være 4000 år. TMRCA for S4767 er anslått å være 4000 år, S7642 er anslått å ha en TMRCA på 3300 år, Y6339 er anslått å ha en TMRCA på 3100 år, Y22497 er anslått å ha en TMRCA på 2800 år, Y22029 er anslått å ha en TMRCA på 1650 år og Y22503 er anslått å ha en TMRCA på 500 år, dvs. at nærmeste felles forfar kan ha levd rundt år 1500. Denne ene matchen med Friis på YFull er en med stamfaren Olof Persson Tjust b. 1724, Tjusterbyn, (i Sunne i Värmland) som også er den svensken som er i Friis-linjens gruppe i S4795-prosjektet. I følge en innførsel hos Geni skal linjen kunne føres en generasjon lenger tilbake til Per Persson (Tjust) f. ca. 1694, d. 1767. Disse to linjene matcher ikke på STR-markørene. SNP M9119 er ikke registrert hos YFull, men er kanskje på nivå med Y22029?

 

De opprinnelige friserne var en stamme som først nevnes i en romersk beretning fra 12 f. Kr. De opptrådte senere med jevne mellomrom inntil ca. 296, da de fleste av dem ble deportert til romersk territorium som slaver, trolig bl.a. til Flandern og Kent (i England), hvor man har funnet keramikk av frisisk type. Fra det 3. til og med det 5. århundre opplevde Frisland oversvømmelser, som gjorde mesteparten av landet ubeboelig. Dette ble forverret ved at klimaet ble kaldere og våtere. Den befolkning som romerne måtte ha latt forbli sank dramatisk, og området var mer eller mindre ubebodd de neste to århundrene. Da forholdene bedret seg ble området repopulert, hovedsakelig av anglere og saksere, som så etter hvert ble referert til som «frisere». I 1524 ble Frisland (Friesland) en del av de 17 nederlandske provinsene.

 

Det bør elllers tas en mottest av denne linjen, siden det er ting som kan tyde på at den kanskje ikke går helt tilbake til Lauritz Pedersen Friis, men kanskje er mer hjemlig nordmørsk.

 

20) En fjern slektning har testet seg, som via gårdene Dyste og Gihle har sin ane tilbake til Anders Gundersen Kraby, Toten, Oppland (ca. 1645-1686). Jeg har en linje tilbake til ham på min morfars morsside. Linjen kan føres videre tilbake til Halvor Olsen Øvre Skjefstad (ca. 1575- etter 1646), som trolig igjen er sønn av Ole Skjefstad, nevnt 1557-61 i lensregnskapene. Jeg fører linjen via Anders Gundersens sønn Peder Andersen Gihle (ca. 1684-1742) og dennes sønn Even Pedersen Gihle (1726-1804), før den går over i en kvinnelinje. Denne linjen er (noe forkortet) Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+ BY266+ L1302+ M6155+ FT17755+ BY126+FT27960+ BY548+ JN24+ via Big Y. Nedenfor følger haplotypen (de 37 første markørene):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Anders Gundersen Kraby

13

22

15

10

13

14

11

14

11

12

11

28

17

8

9

8

11

23

16

20

28

13

14

15

15

10

10

19

21

14

14

16

19

34

38

11

10

 

Nærmeste match på 67 markører er en Gibson med 62/67, dernest følger syv 61/67-matcher med ytterligere en Gibson, fire Seamans og to svensker. Av 60/67-matcher er det mange flere, bl.a. den eneste nordmannen, Jon Sivertsen Halås, som sees under her; dessuten ytterligere engelskklingende navn og svensker. På 37 markører er det veldig mange, men markørene er veldig like innenfor denne grenen av I1, slik at de nok hører til ulike undergrupper.

 

Det finnes et prosjekt på FTDNA for L1302-positive. Prosjektets formål er å undersøke den genealogiske sammenhengen mellom grupper (clusters) av L1302-positive i Sverige, Norge, Russland, Ukraina og Finland. Av spesiell interesse er det å se om forbindelsen mellom Skandinavia og Russland/Ukraina kunne bli funnet blant vikingene/varangene i middelalderens Kiev-Rus (se også ovenfor under omtalen av I1). Det er beregnet at TMRCA (tiden til nærmeste felles stamfar) for alle L1302-positive er 1067 år ± 374 år, så det synes som om L1302 oppsto en gang mellom det 7. og 13. århundre. Forekomsten av menn med L1302+ og tiden da mutasjonen kan ha oppstått, kan tyde på at en mann med denne mutasjonen kan ha reist østover fra Skandinavia i tidlig middelader eller høymiddelalderen. Basert på Big Y-resultater ser TMRCA nå ut til heller å være 1750 år, dvs. med opphav i en mann som levde på 200-tallet e. Kr.

 

I L1302-prosjektet finnes det så langt fire JN24+, tre svensker og Kraby-linjen. JN24 har en TMRCA på ca. 1250 år, dvs. at de kan ha en felles stamfar rundt år 770. Den oppstrøms SNPen BY548 har i tillegg seks medlemmer fra hhv. Russland (5 stk.) og Ukraina (1 stk.) TMRCA for BY548 er også ca. 1400 år. Y5568 eller BY126 har en TMRCA på ca. 1750 år. Her finnes det ytterligere 1 russer, 14 svensker, 1 ire og 1 nordmann (med ane fra Selbu i Trøndelag). Det virker dermed klart at de russiske grenene av L1302 har kommet fra Sverige, og det virker også trolig at det er fra Sverige at JN24 har kommet til Norge. FTDNA anslår at JN24 ble dannet ca. år 700 og at TMRCA er ca. år 900.

 

21) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som stammer fra Oluf Pedersen Veikåker, Krødsherad, Buskerud (omkr. 1560-ca. 1644). Jeg har en linje til ham på min farfars morsside, gjennom hans datter Signi f. omkr. 1595. Denne linjen er (noe forkortet) Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+ BY266+ L1302+ M6155+ BY584+ Y133826+ Y133829+ via Big Y. Nedenfor følger haplotypen (de 37 første markørene):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Oluf Pedersen Veikåker

13

22

15

10

13

13

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

23

16

20

28

12

15

15

15

10

10

19

22

14

14

17

17

35

37

11

10

Bjørn Bjørnsson Bagge Olsgard c. 1530-1608 Gol, BUS

13

22

14

10

13

14

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

22

16

20

28

12

15

15

15

10

10

19

22

14

14

16

17

35

36

11

10

 

Den nærmeste matchen, både på markørene og Big Y, er en med linje til Bjørn Bjørnsson Bagge Olsgard c. 1530-1608 fra Gol. De er hhv. 32/37-, 62/67- og 103/111-matcher. Det er saktens nærmere matcher på Y37, men de tilhører andre eller ukjente undergrupper. En 35/37-, 64/67- og 104/111-match med Olsgard-linjen, er en med ane til Øystein Jacobson Øvste Ljøsno 1746-1834, Lærdal, Sogn og Fjordane, som også har tatt Big Y, men den stopper på Y133826*.

 

FTDNA anslår at Y133829 ble dannet ca år 1250, og at TMRCA er ca. år 1550. Tidspunktet bør vel være noe lenger tilbake i tid.

 

22) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som stammer fra Tolleiv Eilivsson Tolleivsgard, Nes, Buskerud (omkr. 1450-omkr. 1514). Jeg har en linje til ham på min farfars morsside, ned til Øystein Eilivsson (Ellefsson) Hilde, som var f. omkr. 1535 på Tolleivsgard. Han døde ca. 1610 på Hilde i Flå. Denne linjen er trolig også i det minste Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+ BY266+ L1302+ M6155+ BY584+ Y133826*. Nedenfor følger haplotypen (Det er kun testet Y37):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Tolleiv Tolleivsgard

13

22

14

10

13

14

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

23

15

20

28

12

15

15

15

10

10

19

22

14

15

16

17

35

36

11

10

Bjørn Bjørnsson Bagge Olsgard c. 1530-1608 Gol, BUS

13

22

14

10

13

14

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

22

16

20

28

12

15

15

15

10

10

19

22

14

14

16

17

35

36

11

10

Øystein Jacobsen Ø. Ljøsno 1746-1834 Lærdal SFJ

13

22

14

10

13

14

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

22

15

20

28

12

14

15

15

10

10

19

22

14

14

16

17

35

36

11

10

 

Det er tre 34/37-matcher, med Bagge Olsgard og Ljøsno, samt til en som ikke har oppgitt stamfar, men som er fra Norge.

 

23) Via Norgesprosjektet og I1-prosjektet har jeg også funnet en som stammer fra Jon Sivertsen Halås, Eide, Møre og Romsdal (ca. 1612-1670). Han var bror til min ane på min mormors morsside, Anders Sivertsen Halås (f. ca. 1618). Jeg følger linjen via sønnen Jens Andersen Kinn, Tingvoll (ca. 1668-1708) til det går over i en kvinnelinje. Faren til Jon og Anders var Sivert Halås, som nevnes som bruker på Halås ca. 1600-48. Denne linjen er (noe forkortet): Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+ BY266+ L1302+ M6155+ FGC8696+ BY2740+ BY2741+ Y19953+ Y36104* via Big Y. Nedenfor følger haplotypen (de 37 første markørene):

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Jon Sivertsen Halås

13

22

15

10

13

14

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

23

16

20

28

12

14

15

15

10

10

19

21

14

14

16

19

35

39

11

10

 

Det finnes én eksakt match på Y37, som er en 64/67-match på Y67, med en Nils Nilsson Menlös (1736-1804) fra Klintsjön, Västerbottens län. Det ligger nesten rett ut mot Bottenviken, helt øst i Sverige. Omtrent rett vest ligger Snåsa i Trøndelag, men vedkommende har ikke testet SNPer.

 

I L1302-prosjektet ligger Halås-linjen sammen med en svenske, og de to andre under Y36104 er også svensker. De er imidlertid positive for den eneste kjente nedstrøms SNPen Y85687. Den ene av disse er en 33/37- og 62/67-match, men matcher ikke på Y111. Testeren har ikke oppgitt steds- eller lensopplysninger for eldste kjente ane. Den andre er også en 34/37- og 62/67-match som heller ikke matcher på Y111. Han har anen Per Larsson f. 1550 i Själevad, Västernorrland. Det ligger også omtrent ut mot Bottenviken. Omtrent rett vest ligger Trondheim. Det ser ut til at alle nedstrøms fra BY2741 («bestefar» til Y36104) i FTDNAs Block Tree er svensker, bortsett fra to finner. Det er vel dermed trolig at en forfar av Sivert Halås kom fra Sverige på et tidspunkt.

 

FTDNA anslår at Y36104 ble dannet ca. år 700 og at TMRCA for de tre til nå kjente linjene (de to svenske med ende-SNP Y85687 og Halås) er ca. år 900.

 

24) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som stammer fra Harald Sullestad, Østre Toten, Oppland (omkr. 1580-ca. 1660). Jeg har en linje tilbake til ham på min morfars morsside. Jeg følger farslinjen langt frem i tid: Svend Haraldsen Kjølset (ca. 1611-1701), Morten Svendsen Ronnerud (1666-1731), Christoffer Mortensen Ramstad (ca. 1693-1765), Christian Christoffersen Hveem mellom østre (1729-1806), Jens Christiansen Hveem (1765-1824) og Ole Jensen Sukkestad (1809-1879), før det går over i en kvinnelinje. Testeren stammer fra Oles bror Christian. Denne linjen er (noe forkortet): Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+ BY266+ BY232+ Y13046+ BY160020+ FT36983+ via Big Y. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen og to av matchene som også er Big Y-matcher:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Harald Sullestad

13

22

16

10

13

14

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

23

16

20

31

12

14

15

15

10

11

19

21

14

14

17

18

35

38

11

10

Jo Olsen Løberg c. 1685-1752, Trysil, HED

13

22

16

10

12

14

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

23

16

20

30

12

14

15

15

10

11

19

21

14

14

17

18

35

38

11

10

Niels Tollefson Eide f. 1740, Tolga, HED

13

22

16

10

13

14

11

14

11

12

11

28

16

8

9

8

11

22

16

20

30

12

14

15

15

10

11

19

21

14

14

17

18

35

38

11

10

 

Det er to andre FT36983+ i Norgesprosjektet. Det er en linje til Jo Olsen Løberg (ca. 1685-1752) fra Trysil og Niels Tollefson Eide f. 1740 fra Tolga, begge i Hedmark. De er hhv. 34/37-, 62/67- og 102/111- og 104/111-matcher. Når antatt at det ikke er slektskap innenfor de siste 8 generasjonene, beregner FTDNAs kalkulator at det er 61,32 % sjanse for slektskap mellom Sullestad- og Eide-linjene innen 12 generasjoner, 88,86 % innenfor 16 generasjoner, 97,61 % innenfor 20 generasjoner og 99,59 % innenfor 24 generasjoner på 111 markører. Ut fra de samme forutsetningene beregner den at det er 50,54 % sjanse for slektskap mellom Sullestad- og Løberg-linjene innen 12 generasjoner, 82,68 % innenfor 16 generasjoner, 95,59 % innenfor 20 generasjoner og 99,11 % innenfor 24 generasjoner på 111 markører. En med slekt fra Bauker i Gausdal er BY160020*, dvs. negativ for FT36983. Det er en del Y13046+ i Norgesprosjektet. De er fra Tolga, Folldal og Elverum i Hedmark og Røros i Trøndelag. Dessuten er det linjer fra Tolga og Trysil; Rennebu i Trøndelag og Avaldsnes i Rogaland som er antatt å høre til gruppen. Siden det er såpass mange fra Hedmark som er Y13046+ eller antatt å være det, hvorav sikkert noen til også kan være FT36983+, eller i hvert fall BY160020+, er det trolig at Harald Sullestads farslinje kan ha kommet fra Hedmark en gang i tiden. Så langt kjennes det derimot ingen BY160020+ lenger øst, dvs. fra Sverige, men under dennes «far», Y13046* sees én svenske.

 

FTDNA anslår at FT36983 ble dannet ca. 1250 og at TMRCA for de tre så langt kjente linjene er ca. 1350. TMRCA for BY160020 er ca. 1250 og TMRCA for Y13046 er ca. år 950.

 

25) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som stammer fra Jacob Pedersen Setne, Vestre Toten, Oppland (ca. 1626-1674). Jeg har to linjer tilbake til ham på min morfars morsside. Jeg følger farslinjen til sønnen Lars Jacobsen Setne (ca. 1658-1727), før det går over i kvinnelinjer. Denne linjen er antatt å være i hvert fall Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+. Nedenfor følger haplotypen (bare testet 37 markører) og dens nærmeste match i Norgesprosjektet:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Jacob Pedersen Setne

13

22

16

10

13

14

11

14

11

12

11

28

17

8

9

8

11

23

16

20

29

12

14

15

15

10

11

19

21

14

14

16

18

35

38

11

10

Hovel Ellingsen Enger 1651-1698, N. Land, OPL

13

22

16

10

13

14

11

14

11

12

11

28

17

8

9

8

11

23

16

20

29

12

14

15

15

10

11

19

21

14

14

17

18

35

38

11

10

 

26) En firmenning av min far har testet seg, som stammer fra Gudmund Øvre Hilden, Brandbu, Oppland (ca. 1550, d. før 1597). Jeg har tre linjer tilbake til ham på min farmors morsside. Jeg følger også mannslinjen ned til Paul Paulsen Vestre Løken (1776-1851) i Lunner (en tipp-tippoldefar), før det går over i en kvinnelinje. Testeren stammer fra en sønn av Paul, og jeg er etterkommer av dennes søster. Denne linjen er Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ Z2895+ S4714+ S4715+ Y51315+. Nedenfor følger haplotypen:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Gudmund Øvre Hilden

13

22

15

10

14

14

11

14

10

12

11

28

16

8

9

8

11

22

16

20

28

12

14

15

16

10

10

20

21

14

14

16

19

33

37

12

10

 

Linjen har ingen nære matcher. Det er én som er beviselig norsk, en linje til Ole Engebretsen Storhove (f. ca. 1585) i Fåberg, Oppland (antatt å være Z58+). Denne er en 23/25-, 33/37- og 61/67-match. Det er også eneste match på Y67. Når antatt at det ikke er slektskap innenfor de siste 10 generasjonene, beregner FTDNAs kalkulator at det er 62,58 % sjanse for slektskap mellom Hilden- og Storhove-linjene innen 12 generasjoner, 91,56 % innenfor 16 generasjoner, 98,34 % innenfor 20 generasjoner og 99,7 % innenfor 24 generasjoner på 67 markører. FTDNAs nye kalkulator beregner at TMRCA for de to linjene er ca. 1250.

 

I FTDNAs database er det Big Y-match med en svenske, som også er Y51315+. Det er muligens en som ikke gjør dataene sine tilgjengelige, for under Big Y matcher kommer det ikke opp navn. Det vites dermed heller ikke om vedkommende matcher Hilden-linjen på markørene. Det er i samme database tre undergrupper av S4715. Den ene er altså Y51315. Den andre gruppen er BY42244, hvor det er to svensker. Den tredje undergruppen er FT15626, og her er det mange undergrupper med engelskmenn, skotter, polakker, tyskere og andre. I en undergruppe her, Y22018, finnes også en nordmann, som deler Y22018 med en polakk, en tysker, flere engelskmenn og amerikanere. YFull oppgir TMRCA for både S4714 og S4715 som 3400 år. Man kan vel gjette på at Hilden-linjen kan ha kommet fra Sverige en gang, noe også Storhove-linjen godt kan ha gjort, som linjens eneste match på Y67. Men det er overraskende med alle mennene på De britiske øyer som hører under S4715, i og med at svenske vikinger er kjent for å ha dratt østover. Det er jo selvfølgelig mulig at de britiske linjene kan stamme fra en mann som har kommet inn til Norge før vikingtiden, og dermed har blitt med norske vikinger, da den tid kom.

 

FTDNA anslår at Y51315 ble dannet så langt tilbake som 1550 f. Kr. og at TMRCA for de til nå to eneste kjente linjene er 1350 f. Kr.

 

27) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Mogens H. Leene eller Leine, Ringsaker, Hedmark (omkr. 1575-1640). Jeg har en linje tilbake til ham på min farmors farsside, via sønnen Knut Mogensen Hjelmstad f. ca. 1602, hans sønn Ole Knutsen Fjelstad (ca. 1658-1726) og dennes sønn Knut Salmaker, formodentlig født utenfor ekteskap, ettersom han ikke arvet sin far. Men Ole Knutsens bror Henrik Knutsen Fjelstad kalte Knut Salmakers barn for sine brorbarn, som bekrefter forbindelsen. Fra Knut Salmaker går det over i en kvinnelinje. Denne linjen er via Big Y testet til Z63+ S2078+ S2077+ FGC9506+ FTT66+ FTC15139+ BY13509+ . Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen:

 

Markør-nummer

1

12

13

25

26

37

 

Navn/

Opphav

3

9

3

3

9

0

1

9

3

9

1

3

8

5

a

3

8

5

b

4

2

6

3

8

8

4

3

9

3

8

9

|

1

3

9

2

3

8

9

|

2

4

5

8

4

5

9

a

4

5

9

b

4

5

5

4

5

4

4

4

7

4

3

7

4

4

8

4

4

9

4

6

4

a

4

6

4

b

4

6

4

c

4

6

4

d

4

6

0

G

A

T

A

H4

Y

C

A

ii

a

Y

C

A

ii

b

4

5

6

6

0

7

5

7

6

5

7

0

C

D

Y

a

C

D

Y

b

4

4

2

4

3

8

Mogens H. Leene

12

23

14

10

13

15

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

22

16

20

28

12

14

15

16

10

10

19

21

14

14

16

21

35

37

12

10

Ole Christoffersen Kollset f. ca. 1600 Løten HED

13

23

14

10

13

14

11

14

11

12

11

28

15

8

9

8

11

22

16

20

28

12

14

15

16

10

10

19

21

14

14

16

21

36

37

12

10

 

Det er én match i Norgesprosjektet, og denne er også Big Y-match. De er 34/37-, 61/67- og 101/111-matcher. Interessant nok er også Kollset-linjen fra Hedmark. FTDNA anslår at BY13509 ble dannet ca. 950 f. Kr., men TMRCA for de to linjene er beregnet å være såpass nylig som ca. år 1300 e. Kr. Selv om Mogens Leenes farslinje og slekt for øvrig hviler i mørke (han eide eller hadde odelsrett til gårder fra Hurum i sør til Hedmark i nord og flere steder i mellom), så kan det tenkes at farslinjen hans faktisk var fra Hedmark, og at linjen i hvert fall hadde vært der så tidlig som rundt 1300.

 

Selv om det er noen få Z63+ i Norgesprosjektet, samt noen til som antas å kunne være det, er dette en SNP som er langt mer utbredt i Storbritannia, i Spania og Kontinental-Europa, bl.a. Balkan og Polen. En skribent på Rootsweb har ut fra utbredelsen laget en hypotese om at Z63 kan ha vært utbredt i germanske stammer som suebi og/eller vandalene, og spredt seg rundt i Europa i folkevandringstiden med disse. Suebi var et fellesnavn på flere germanske stammer, bl.a. anglerne, som hadde sitt opprinnelsessted i Angeln ved Flensborg i dagens Schleswig-Holstein. Når det gjelder vandalene, har likheter i navn antydet at deres opprinnelsessted kan ha vært i Norge (Hallingdal), Sverige (Vendel) eller Danmark (Vendsyssel). Vandalene er antatt å ha krysset Baltikum inn i dagens Polen rundt det 2. århundre f. Kr., og slo seg ned i Schlesien fra rundt 120 f. Kr. Senere vandret de i folkevandringstiden via Spania ned til Nord-Afrika.

 

Det er funnet flere arkeologiske matcher der eldste felles SNP er SNP FTT66, «farfaren» til BY13509. Disse er fem menn fra Kowalewko, Polen, som levde mellom år 80 og 375 e. Kr.; en mann fra Krypta Balbi i Roma som levde mellom 400 og 600; en mann fra Collegno, Piemonte i Nord-Italia som levde mellom 580 og 630 og er assosiert med langobardkulturen; en mann fra Wolverton, Buckinghamshire i England, som levde mellom 600 og 710; en mann fra Majoros-halomTiszafüred i Ungarn, som levde mellom 700 og 800 og er assosiert med den sene avar-kulturen; og en mann fra ZeytinliadaErdek i Tyrkia, som levde 600 og 1000 og er assosiert med den bysantinske kulturen. Felles forfar for alle disse her og Leene- og Kollset-linjene levde ca. 1650 f. Kr.

 

Dokumentversjon 10. september 2023