Haplogruppen I1 er den
mest vanlige i Nord-Europa. Den har størst utbredelse i Skandinavia og Finland,
hvor den typisk utgjør over 35 % av Y-DNA-linjene. I1 er assosiert med norrøn
identitet, og er blitt funnet alle steder som har blitt invadert av germanske stammer og
vikinger.
Andre deler av Europa der det tales germanske språk kommer som nr. 2 i
utbredelsen av I1. Tyskland, Østerrike, Nederland, England og det skotske
lavlandet har alle mellom 10 og 20 % I1-linjer.
Haplgruppen I er den eldste
store haplogruppen i Europa, og trolig den eneste som
har oppstått der, bortsett fra veldig små haplogrupper
som C6 og «deep subclades»
(undergrupper av undergrupper) av andre haplogrupper.
Den er antatt å ha ankommet fra Midt-Østen som haplogruppe IJ for ca. 40-30.000 år siden, og utviklet seg
til haplogruppen I for ca. 25.000 år siden. I1 er
antatt å ha splittet opp fra I for ca. 20.000 år siden. I1 er definert av minst
25 unike mutasjoner, som indikerer at denne haplogruppen
har vært isolert i en lang periode, eller opplevd en alvorlig befolkningsmessig
flaskehals. Alle menn som i dag tilhører denne haplogruppen
stammer fra én enkelt mann som levde for 8-10.000 år siden.
Det har
vært spekulasjoner om I1 utviklet seg i isolasjon i Skandinavia i løpet av den
sene og yngre steinalderen, da jegere og sankere rekoloniserte den nordlige
delen av kontinentet fra sine tilfluktssteder («refugier») etter at isen hadde
trukket seg tilbake. Den eldste kjente bosettingen etter siste istid i
Skandinavia er ca. 11.000 år gammel, på nordvestlandet
i Norge (Fosnakulturen). Imidlertid har resultater publisert i 2014 (Szécsényi-Nagy
et al.)
vist at I1 faktisk var til stede i Sentral-Europa (Ungarn) under den
neolittiske ekspansjonen. Ett enkelt I1-testresultat ble funnet sammen med et
G2a2b-individ, begge fra den tidlige Båndkeramiske kulturen (tysk: Linearbandkeramik, engelsk: Linear Pottery),
tradisjonelt forkortet LBK. LBK oppsto nettopp i dagens Ungarn rundt 5500 f.
Kr., og kjennes ellers best fra Tsjekkia, Slovakia, det sørlige og vestlige
Tyskland, samt Nederland. Kulturen er påvist også i Østerrike, Polen og
Frankrike. Denne kulturen kom senere til å spre den nye jordbrukslivsstilen til
det meste av Polen, Tyskland og Nederland.
Det er
derfor mulig at I1-linjene var blant de mesolittiske (mesolitikum
er perioden mellom eldre og yngre steinalder) europeiske jegerne og sankerne
som ble assimilert av bølgen av jordbrukere fra det østlige middelhavsområdet i
yngre steinalder (representert hovedsakelig av Y-DNA-haplogruppe
G2a). Det finnes også beviser for, fra prøver tatt fra yngre steinalderbosettinger fra Starčevo- og Kardialkeramikk-kulturene, at haplogruppen I2a levde side om side med G2a-jordbrukere
både i Sørøst- og Sørvest-Europa.
Den
mest sannsynlige hypotesen i øyeblikket er at I2- og I1-linjene ble spredt
rundt i Europa i løpet av Mesolitikum, og at noen
grener blomstret bedre enn andre takket være en tidlig overgang til jordbruk,
som følge av kontakt med tidlige jordbrukere fra Det nære Østen, som langsomt
spredte seg over Balkan og Middelhavets strender. Den lille gruppen jordbrukere
fra LBK-kulturen i det moderne Ungarn kan ha bestått av en gruppe med en
blanding av G2a- og I1-menn. Men distinkte familier kan ha spredt seg i ulike
retninger og møtt varierende suksess på sin vei. Det kan synes som om en « founder effect » i den nordlige LBK-populasjonen ledet til en
plutselig eksplosjon av I1-linjer, kanskje delvis takket være deres bedre
kunnskap om det sentraleuropeiske terreng og fauna (siden jakt typisk ble
praktisert side om side med jordbruk for å utfylle kostholdet). I1 spredte seg
senere fra Nord-Tyskland til Skandinavia.
Fem
mesolittiske prøver fra Skandinavia fra ca. 6000 f. Kr. ble rapportert i 2014
fra Lazaridis et al., og ga to I*,
en I2*, en I2a1b og ett udefinert resultat. Haplogruppen
I1 var ikke blant dem. Andre prøver fra samme periode i Luxembourg og
Nord-Spania har vist seg å være I2a1b og C1a2. Disse dataene er konsistente med
en neolittisk spredning av I1 fra dagens Ungarn med LBK-kulturen og den senere Traktbeger-kulturen
(4000-2700 f. Kr.) i det nordlige Tyskland og sørlige Skandinavia. En svensk
prøve fra Gropkeramikk-kulturen (3200-2300 f. Kr.) viste seg også å være I2a1
og ikke I1.
Både
Traktbeger-kulturen og Gropkeramikk-kulturen representerer en sammensmeltning
av de neolittiske (jordbruk) og de mesolittiske (jeger og sanker) livsstilene.
Neolittiske jordbrukere fra Tyskland trengte sent inn i Skandinavia, og bare i
et mindre antall. Det finnes arkeologiske bevis for at neolittiske jordbrukere
slo seg ned i Sør-Skandinavia og levde side om side gjennom flere hundre år med
jegere og sankere under Traktbeger-kulturen. Skoglund et al. testet og
sammenlignet i 2012 DNA fra en neolittisk jordbruker og tre jegere og sankere i
Sverige fra rundt 3000 f. Kr. De fant at jordbrukeren var mye nærmere beslektet
genetisk til moderne Middelhavs-mennesker, spesielt folk fra Sardinia, som
generelt er ansett som den beste befolkningsrepresentanten i sammenligning med
europeiske jordbrukere fra den yngre steinalder. Jegerne og sankernes DNA
lignet derimot mest på moderne nordøst-europeeres DNA, og kanskje aller mest på
moderne finner og samer enn skandinaver. (Se også hva jeg har skrevet under
kapittelet om autosomalt DNA).
Skandinaviske
jegere og sankere gjorde smått om senn den nye neolittiske livsstilen til sin
egen, ved å bruke keramikk og holde husdyr (sauer, kyr, griser og geiter) for å
spe på sitt tradisjonelle kosthold bestående av fisk og vilt. Dyrkingen av
hvete, bygg og belgfrukter var temmelig begrenset på grunn av det kalde
klimaet. Det kalde klimaet var faktisk en barriere for jordbruksekspansjonen på
kontinentet. Dette er grunnen til at Skandinavia opprettholdt den største
prosentandelen mesolittisk herkomst enn nær sagt alle andre europeere, bortsett
fra samer, finner, baltere og russere.
Hvordan spredte I1 seg i Nord-Europa?
Så
hvordan har det seg at moderne skandinaver i hovedsak hører til tre haplogrupper (I1, R1a og R1b), som ikke har blitt funnet i
mesolittiske skandinaviske prøver? I1 ville ha vært den første til å trenge inn
i Skandinavia under overgangen til jordbruket, som varte fra ca. 4200 til 2300
f. Kr. Den mest sannsynlige forklaringen på erstatningen av mesolittiske
mannslinjer (I* og I2) med I1 i de nordiske land, inkludert Lappland og Finland,
er at de få jordbrukerne og feholderne som faktisk
spredte seg i Skandinavia, var I1-menn, gjennom en «founder
effect».
I det
store flertall av jordbrukssamfunn er det mennene som arver jord og husdyr.
Ettersom viltet ble mer fåtallig, særlig i kalde vintre, ville jordbrukere ha
en fordel med sin sikrere tilgang til mat og dermed større sjanse til å
overleve. Som det skjedde i andre deler av Europa, ble kvinner fra jeger- og
sankerfamilier giftet bort til velstående jordbrukere. Etter mange tusen år, der
jord og buskap ble arvet i I1-linjer fra far til sønn, ble I1 den dominante
mannslinjen, selv om de gjennom kvinnelinjene var hybridisert. I dag har
skandinaver bare noe mer mesolittisk enn neolittisk blanding, i følge Lazaridis
et al.
Samene
var de siste jegerne og sankerne, men også de gikk over til husdyrhold ved å
domestisere reinsdyret, som passet bedre i det harde klimaet enn sauer, kyr,
griser og geiter. Temmingen av reinsdyret ser ut til å ha sitt opphav hos de nordasiatiske N1c1-folkene. Og moderne samer er virkelig
hovedsakelig N1c1, med bare en minoritet av skandinaviske mannslinjer (I1, R1a
og R1b). Tilstedeværelsen av R1a og R1b, og dens meget moderne proporsjon til
I1 (med bruk av Midt-Sverige som referanse), indikerer at I1, R1a og R1b inkorporerte
den samiske genpoolen relativt nylig (trolig i
historisk tid, fra eller etter vikingtiden).
Imidlertid
behøver ikke N1c1-linjene å ha ankommet så tidlig, heller. N1c1 er assosiert
med utbredelsen av uralske språk. I følge en fylogenetisk (som har med
rekonstruksjon av stamtrær å gjøre) rekonstruksjon av de uralske språk ( Honkala et al. (2013)), skilte
proto-finsk og proto-samisk
seg fra hverandre først for omkring 2500 år siden, og samiske dialekter startet
med å utvikle seg fra hverandre for mindre enn 1000 år siden. Sannsynligvis er
alle spor etter de mesolittiske innvånerne i Lappland visket vekk på
mannssiden, slik som i mesteparten av Skandinavia for øvrig.
Hvordan ble I1 germansk?
Fra
2800 f. Kr. traff en storstilet kulturell og genetisk omveltning Skandinavia,
med ankomsten til indo-europeerne fra Øst-Europa, som
introduserte kobber- og bronsealderen praktisk talt uten neolittisk overgang.
De første indo-europeerne som nådde Skandinavia, var
Snorkeramikk-folkene fra det moderne Russland, Polen og Hviterussland, som er
antatt å ha tilhørt hovedsakelig R1a (se også kapittelet om R1a). Disse folkene
delte noen lignende kvinnelinjer som de skandinaviske I1-innvånerne, inkludert mtDNA-haplogruppene U2e, U4 og U5, men brakte også med seg
flere nye linjer, som H2a1, H6, W og ulike undergrupper av I, J, K og T.
Den
andre store indo-europeiske migrasjonen til
Skandinavia var den som besto av R1b-menn, grenen av den som man tenker seg
introduserte proto-germanske språk, som en avlegger
av talerne av proto-kelto-germanske
språk fra Sentral-Europa. R1b ankom trolig Skandinavia fra dagens Tyskland, som
en nordlig ekspansjon av Unetice-kulturen (2300-1600
f. Kr.) (se også kapittelet om R1b).
I følge
den germanske substrat-hypotesen, først fremsatt av Sigmund Feist
i 1932, var proto-germansk et hybridspråk, som
blandet elementer fra indo-europeisk (R1b, og i noe
mindre grad R1a) og pre-indo-europeisk (innfødt I1).
Denne hybridiseringen fant sted i bronsealderen, og ga opphavet til den første
virkelig germanske sivilisasjon, den nordiske bronsealderen (1700-500 f. Kr.)
I1 i Finland
Finland
er ikke et germansk land lingvistisk sett, på tross av at landet har vært
underlagt Sverige i mesteparten av sin nedskrevne historie frem til det 19.
århundre. Over 60 % av finnene tilhører den uralske haplogruppen
N1c1, som er samstemmende med det faktum at finsk også tilhører den uralske
språkfamilien. Man kan derfor undre seg på om de 28 % I1-linjer i Finland kom
fra landets skandinaviske naboer, først og fremst Sverige, en gang mellom
bronsealderen og middelalderen, eller om I1 tvert i mot spredte seg på samme
tid gjennom hele Fennoscandia i mesolittisk
tid, da isen trakk seg tilbake i regionen.
Et
blikk på det fylogenetiske I1-treet viser at finner, svensker og nordmenn i
hovedsak hører til den nordlige undergruppen (cluster)
L22. Av L22s fire undergrupper er én (L300) finsk, mens L22s undergruppe Z74
har to undergrupper, der den ene, L287 (med undergruppe L258) i hovedsak er
finsk. Dette er nok til å tenke seg at en sen neolittisk kolonisasjon av Fennoscandia fra Danmark eller Sør-Sverige (kanskje så sent
som for 2000 eller 3000 år siden) kunne ha brakt I1 rundt på omtrent samme tid
til Finland, til Midt-/Nord-Sverige og Norge. Dette måtte ha skjedd i god tid
før de første indo-europeerne nådde Skandinavia.
Finland er det eneste landet med mer enn 15 % I1 hvor germansk kultur og språk
ikke slo rot. En god grunn for dette ville det være hvis germansk kultur ennå
ikke eksisterte i Skandinavia på den tid da I1 nådde Finland.
Av de
28 % I1-linjer i Finland, hører 80 % til de eksklusivt finske L300 og L287,
mens 5 % ligner mer svensk I1. De siste er typisk funnet i vest og sør-vest i
Finland, hvor svensker har slått seg ned i historisk tid og hvor svensk
fremdeles tales. Dette er også steder der det meste av R1b (3,5 %) og
skandinavisk R1a (3 %) finnes. Finsk I1 finnes derimot i hele landet, hvor det
knapt finnes noe tilstedeværende germansk Y-DNA. Dette er en annen bekreftelse
på at I1 i Finland er pre-germansk, pre-bronsealdersk
og dermed av mesolittisk opprinnelse.
Uheldigvis
kolliderer denne tidslinjen alvorlig med Ken Nordvedts
aldersestimater for L287, som han estimerer å være 2000 år, basert på
STR-variasjoner. Denne metoden er ikke veldig nøyaktig, fordi den ikke tar
befolkningers størrelse i betraktning. Større populasjoner skaper større
genetisk variasjon. Nordiske land har alltid hatt en lavere befolkningstetthet
enn Sentral- og Sør-Europa.
Før
bronsealderen var nordiske folk fortsatt jegere og sankere, mens resten av
Europa hadde drevet med jordbruk i opp mot 3500 år. Jordbrukssamfunn kunne
opprettholde befolkninger som var ti ganger større enn jegere og sankere under
lignende klimatiske forhold. I det kalde Fennoscandia
må den pre-indo-europeiske befolkningstettheten ha
vært minst 20 ganger lavere enn i Middelhavsområdet. Dette betyr at
mutasjonsraten også ville være 20 ganger lavere, og derfor at I1 er mye eldre
enn STR-variasjonene alene synes å indikere. Hvis aldersestimatet på 2000 år
likevel skulle være korrekt (veldig lite trolig), vil den eneste muligheten for
at I1 skulle bli så dominerende i Finland, tilskrives en «founder
effect» hittil uten like, med en enkelt mannslinje
som raskt måtte ha erstattet Œ av alle mannslinjene i landet.
Litt om I1 i resten av Europa i dag:
Den
germanske folkevandringen brakte I1 til Britannia med angelsakserne, til Belgia
med frankere og saksere, til Frankrike med frankere, vestgotere og burgundere,
til Sør-Tyskland med frankere, alemanner, suebi,
markomanner, thüringer og andre, til Sveits med
alemanner, suebi og burgundere, til Den iberiske
halvøy med vestgotere, suebi og vandaler, til Italia
med gotere, vandaler og lombarder, til Østerrike og Slovenia med østgotere og
lombarder, til Ukraina og Moldova med gotere. De kom også til området rundt
Ungarn og det nordlige Serbia med gepidene. I1 er
funnet blant polakker (6 %), tsjekkere (11 %), slovakere
(6 %) og ungarere (8 %), som et resultat av århundrer med innflytelse fra deres
tyske og østerrikske naboer. Interessant nok er 10 % av makedonerne I1, som kan
bety at de er etterkommere av goterne som slo seg ned i Det østromerske rike i
det 3. og 4. århundet e. Kr. De norske og danske
vikingene brakte ytterligere I1 til Britannia, Irland, Isle of
Man, Normandie, Flandern, Den iberiske halvøy og Sicilia, mens spesielt svenske
vikinger (væringer eller varjager) dannet kolonier i Russland og Ukraina, og
satte opp utposter så langt borte som Bysants, Kaukasus og Persia. Den høyere
frekvensen av I1 i det nord-vestlige Russland, øst for Baltikum, gir hint om et
ekstra stort antall væringer, som passer med svenskenes etablering av Kiev-Rus
her.
I1 har
i 2002 blitt funnet hos levningene av de man med rimelig stor sikkerhet antar
er Birger Jarl (ca.
1200-1266), grunnleggeren av Stockholm, og hans sønn Erik Birgersson
f. 1250, hertug av Småland. Birger Jarl var regent i Sverige i 18 år, og hans
sønner Valdemar f. ca. 1238 og Magnus f. 1240 fulgte hverandre som konger av
Sverige, og deres etterkommere i 100 år. Disse tilhørte dermed alle
formodentlig haplogruppen I1.
I1-treet
kan inndeles slik (stort sett hovedlinjer og linjer som finnes i
Norgesprosjektet hos FTDNA). Noen linjer kan være forkortet i forhold til
hvordan de fremstår i FTDNAs og YFulls
trær. For beste og mest oppdaterte oversikt, se FTDNAs
og YFulls I1-trær (for å ha adgang til FTDNAs tre må man selv ha et testresultat og være logget
inn på sin egen konto):
Tabell
I
|
SNP |
Merknad |
TMRCA (etter YFull) |
||||||||||
|
M253 |
|
4600 år |
||||||||||
|
|
Z131 |
Nord-Alpinsk |
4000 år |
|||||||||
|
DF29 |
|
4600 år |
||||||||||
|
|
CTS6364 (Z2336) |
Spesielt
Skandinavia, Tyskland og Polen |
4200 år |
|||||||||
|
|
S4795 (Y3866 (L69)) |
Se
tabell II |
4000 år |
|||||||||
|
Z2337 |
|
4100 år |
||||||||||
|
|
L22 |
Nordlig
gruppe. Se tabell III |
4100 år |
|||||||||
|
Y13056 |
|
3800 år |
||||||||||
|
FGC15556 |
|
3400 år |
||||||||||
|
Y11205 |
|
1750 år |
||||||||||
|
Y11252 |
|
3200 år |
||||||||||
|
|
Y11248 (PF49) |
|
2400 år |
|||||||||
|
Y18697 |
|
4000 år |
||||||||||
|
|
Y10633 |
|
2300 år |
|||||||||
|
|
Y10637 |
|
|
|||||||||
|
|
A5635 |
|
1800 år |
|||||||||
|
|
A10902 (A10097) |
|
1450 år |
|||||||||
|
|
A10086 |
|
|
|||||||||
|
|
BY74350 |
|
|
|||||||||
|
A10910 |
|
|
||||||||||
|
Z58 |
Vest-Germansk.
Se tabell IV |
4600 år |
||||||||||
|
Z63 |
Øst-Germansk?
Se tabell V |
4100 år |
||||||||||
Tabell II
|
SNP |
Merknad |
TMRCA |
||||||||||||||||
|
S4795 (Y3866 (L69)) |
|
4000 år |
||||||||||||||||
|
|
A5338 |
|
2900 år |
|||||||||||||||
|
|
Y17391 |
|
1700 år |
|||||||||||||||
|
|
Y17611 |
|
1700 år |
|||||||||||||||
|
|
Y17610 |
|
1700 år |
|||||||||||||||
|
|
Y17397 |
|
1500 år |
|||||||||||||||
|
|
Y19662 |
|
1450 år |
|||||||||||||||
|
|
Y22010 |
|
450 år |
|||||||||||||||
|
Y24625 |
|
1650 år |
||||||||||||||||
|
S4767 |
|
4000 år |
||||||||||||||||
|
|
S4770 |
|
3600 år |
|||||||||||||||
|
|
Y4781 |
|
3900 år |
|||||||||||||||
|
|
Y13016 (Y13011) |
|
2800 år |
|||||||||||||||
|
S7642 |
|
3300 år |
||||||||||||||||
|
|
S11236 |
|
2000 år |
|||||||||||||||
|
Y6339 |
|
3100 år |
||||||||||||||||
|
|
Y22497 |
|
2800 år |
|||||||||||||||
|
|
Y22029 |
|
1650 år |
|||||||||||||||
|
|
Y22503 |
|
500 år |
|||||||||||||||
|
Y6340 |
|
2900 år |
||||||||||||||||
|
Y11221 |
|
2900 år |
||||||||||||||||
|
|
F3312 (Y11887) |
|
2700 år |
|||||||||||||||
|
|
Y15019 |
|
1400 år |
|||||||||||||||
Tabell
III
|
SNP |
Merknad |
TMRCA |
|||||||||||||||||||||
|
L22 |
Nordlig
gruppe. Skandinavia og viking-arv |
4100 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
CTS11603 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y5473 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y19934 |
|
2900 år |
||||||||||||||||||||
|
|
L300 |
|
2300 år |
||||||||||||||||||||
|
Y19932 |
|
2900 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y15036 |
|
1950 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y3549 |
|
4100 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
CTS6017 (Y12991) |
|
3400 år |
||||||||||||||||||||
|
L205 |
|
1400 år |
|||||||||||||||||||||
|
P109 |
Mest
Sør-Skandinavisk |
3300 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
S10891 |
|
3100 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC21711 (FGC21705, FGC21731) |
|
2300 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC21728 |
|
2000 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC2707 (Y30882) |
|
1400 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC21716 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
S10200 |
|
3000 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
Y5834 |
|
1700 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC21682 |
|
1400 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y20203 |
|
375 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y19654 |
|
225 år |
||||||||||||||||||||
|
Y18385 |
|
1700 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
Y19790 |
|
1250 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y19663 |
|
450 år |
||||||||||||||||||||
|
CTS6868 |
|
4100 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
Z74 |
|
4100 år |
||||||||||||||||||||
|
|
L813 |
Skandinavisk,
spesielt Sør-Norge |
3300 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y5476 (FGC9487) |
|
2600 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC9493 (Y5486) |
|
2200 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y5474 (FGC9494) |
|
2100 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC9486 (Y5483) |
|
2100 år |
||||||||||||||||||||
|
|
BY3428 (Y19207) |
|
1600 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y33114 |
|
1600 år |
||||||||||||||||||||
|
|
BY62173 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
Y33744 |
|
1600 år |
|||||||||||||||||||||
|
FGC17580 (Y8943) |
|
2000 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
FGC17581 (Y9434) |
|
1400 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC59339 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
FGC9461 (Y13038) |
|
1650 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
BY3429 (BY3421) |
|
1150 år |
||||||||||||||||||||
|
FGC9462 (Y13505) |
|
1650 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y13039 |
|
1750 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
Y16704 |
|
1350 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y16448 |
|
1200 år |
||||||||||||||||||||
|
Y15038 |
|
1500 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y19667 |
|
50 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y23527 |
|
1850 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
F9934 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
Y53241 |
|
|
|||||||||||||||||||||
|
Y18927 |
|
|
|||||||||||||||||||||
|
|
Y21736 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
|
Y60383 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
BY87917 |
|
|
|||||||||||||||||||||
|
BY45977 |
|
|
|||||||||||||||||||||
|
CTS2208 |
|
3000 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
L287 |
|
1850 år |
||||||||||||||||||||
|
|
L258 |
|
1750 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Z2046 |
|
1750 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y17401 |
|
1550 år |
||||||||||||||||||||
|
BY594 |
|
1450 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y3603 |
|
3500 år |
|||||||||||||||||||||
Tabell
IV
|
SNP |
Merknad |
TMRCA |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
Z58 |
Vest-Germansk,
spesielt Tyskland, Nederland og UK |
4600 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z138 |
|
4600 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
S2293 |
|
4600 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z2541 |
|
3800 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y7043 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y8341 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y8342 |
|
1600 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y15596 |
|
1300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Z59 |
|
4300 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z2041 |
|
4300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z2040 |
|
3900 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z382 |
|
3500 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
S26361 |
|
3300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
S16414 |
|
2400 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
CTS8647 |
|
4300 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z60 |
|
4300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z140 |
|
4100 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
F2642 (S2169) |
|
3400 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A1524 |
|
|
||||||||||||||||||||||||||||
|
Z2535 |
|
4100 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
YSC261 |
|
3400 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
L338 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A2006 (Y12329) |
|
1350 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A8673 |
|
500 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A8674 |
|
200 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
CTS7362 |
|
3800 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
CTS9352 |
|
3800 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
L1301 (Z73) |
Spesielt
Nord-Skandinavisk og finsk |
2200 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y8955 (S11542) |
|
1650 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y8956 |
|
1300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
L1402 |
|
1300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Y3657 (FGC8670) |
|
2200 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
L1302 |
|
1750 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A9901 |
|
1750 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y20841 |
|
200 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
BY584 |
|
1300 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
JN12 |
|
950 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y19652 (JN25) |
|
475 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y23143 |
|
125 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
JN63 |
|
700 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
BY496 (Y11071) |
|
1550 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY497 (Y11070) |
|
1550 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Y12931 |
|
1700 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
Y15141 |
|
900 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
Y4951 |
|
900 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
Y5180 |
|
1500 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY229 |
|
1500 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y5179 |
|
600 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Y5568 |
|
1750 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY548 |
|
1300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
JN24 |
|
1250 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
BY232 (Y6593) |
|
1700 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY234 (Y6594) |
|
1550 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y13046 |
|
900 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y13043 |
|
550 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Y13049 |
|
1550 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y13050 |
|
850 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
BY2819 |
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY2820 |
|
|
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY2822 |
|
|
||||||||||||||||||||||||||||
|
Z2900 |
|
1850 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
PF3158 |
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||
Tabell
V
|
SNP |
Merknad |
TMRCA |
|||||||||
|
Z63 |
Øst-Germansk?
Spesielt sentrale Tyskland, Benelux, skotske lavland og Polen |
4100 år |
|||||||||
|
|
BY151 |
|
4100 år |
||||||||
|
|
BY351 |
|
3800 år |
||||||||
|
|
BY332 (Y7075) |
|
3300 år |
||||||||
|
|
Y7060 (Y7059) |
|
700 år |
||||||||
|
|
BY11 |
|
|
||||||||
|
CTS10345 |
|
2600 år |
|||||||||
|
|
Y10995 |
|
2600 år |
||||||||
|
|
Y10994 |
|
2100 år |
||||||||
|
CTS4279 |
|
2200 år |
|||||||||
|
BY62 |
|
|
|||||||||
|
L849 |
|
|
|||||||||
|
|
BY391 |
|
|
||||||||
|
|
BY3419 |
|
|
||||||||
|
BY3425 |
|
|
|||||||||
|
S2078 |
|
3900 år |
|||||||||
|
|
Y4102 (S2077) |
|
3900 år |
||||||||
|
|
S2097 |
|
3400 år |
||||||||
|
|
FGC29230 |
|
2900 år |
||||||||
|
|
Y18660 |
|
2600 år |
||||||||
|
Y2245 |
|
3900 år |
|||||||||
|
|
FGC14480 (Y7234) |
|
1900 år |
||||||||
|
L1237 |
|
2900 år |
|||||||||
|
|
FGC9550 (Y6634) |
|
2800 år |
||||||||
|
|
A8249 (BY3386) |
|
2500 år |
||||||||
|
FGC9528 (Y6615) |
|
850 år |
|||||||||
|
|
FGC9530 (Y6612) |
|
550 år |
||||||||
|
S10360 (Y3968) |
|
3900 år |
|||||||||
|
|
S15301 (Y3979) |
|
3900 år |
||||||||
|
|
Y3969 |
|
2000 år |
||||||||
|
Y6228 |
|
3800 år |
|||||||||
|
Y6375 |
|
2100 år |
|||||||||
|
|
Y13945 |
|
1650 år |
||||||||
|
Y19648 |
|
300 år |
|||||||||
Store I1-grupper i Norgesprosjektet pr. august
2020, fylkesvis fordelt. % av undergruppe i hvert fylke
|
|
Ant. testere i haplogruppen
totalt |
S4795 |
L813 |
P109 |
Z58 |
Sum |
|
Østfold |
25 |
40,0 |
8,0 |
4,0 |
44,0 |
96,0 |
|
Akershus |
59 |
5,0 |
13,5 |
6,7 |
45,7 |
70,9 |
|
Oslo |
16 |
18,7 |
12,5 |
6,2 |
56,2 |
93,6 |
|
Hedmark |
164 |
3,6 |
20,1 |
14,0 |
48,1 |
85,8 |
|
Oppland |
81 |
14,8 |
28,3 |
1,2 |
38,1 |
82,4 |
|
Buskerud |
39 |
7,6 |
48,7 |
7,6 |
20,5 |
84,4 |
|
Vestfold |
18 |
11,1 |
27,7 |
|
33,3 |
72,1 |
|
Telemark |
20 |
15,0 |
30,0 |
10,0 |
20,0 |
75,0 |
|
Agder |
37 |
21,6 |
13,5 |
40,5 |
13,5 |
89,1 |
|
Rogaland |
42 |
2,3 |
21,4 |
30,9 |
21,4 |
76,0 |
|
Hordaland |
46 |
8,6 |
21,7 |
4,3 |
41,3 |
75,9 |
|
Sogn og Fjordane |
49 |
24,4 |
28,5 |
6,1 |
10,2 |
69,2 |
|
Møre og Romsdal |
81 |
17,2 |
13,5 |
12,3 |
22,2 |
65,2 |
|
Trøndelag |
61 |
14,7 |
24,5 |
14,7 |
34,4 |
88,3 |
|
Nordland |
35 |
2,8 |
8,5 |
5,7 |
57,1 |
74,1 |
|
Troms |
15 |
6,6 |
26,6 |
|
33,3 |
66,5 |
I
tabellen er det de samme fylkene som er brukt innledningsvis for fordelingen av
samtlige haplogrupper i Norgesprosjektet.
Tabellen
skal leses slik: Det finnes 25 I1-testresultater fra Østfold. Av disse har 40 %
testet positivt for undergruppen som blir definert av SNP S4795. 8 % har testet
positivt for SNP L813. 4 % har testet
positivt for P109. 44 % har testet positivt for SNP Z58 eller en av dens mange
undergrupper, til sammen 96 % av testresultatene for I1 fra Østfold. Det vil si
at 4 % av I1-testresultatene fra Østfold enten ikke har testet en underliggende
SNP under I1, eller de hører til en av de andre mindre gruppene av I1 enn de fire
store.
SNP Z58
med undergupper er definitivt størst på landsbasis,
med medlemmer fra samtlige av fylkene i oversikten. Den utgjør også den største
gruppen av I1 i de fleste av fylkene, bortsett fra i Buskerud, Vestfold, Agder,
Rogaland og Sogn og Fjordane. Det er en tendens (med noen unntak) at Z58 er
størst i de fylkene som grenser mot Sverige.
SNP
L813 er den nest største gruppen av I1, som også er den største I1-gruppen i
Buskerud, Telemark og Sogn og Fjordane. Sett under ett er L813 størst i vestlige
deler av Østlandsområdet og vestover til Telemark. Den er heller ikke langt bak
Z58 i Oppland og Troms.
SNP
P109 kommer på tredjeplass, og er størst i Agder og Rogaland. Den er så langt
ikke representert i Vestfold og Troms.
SNP
S4795 (tidligere kalt L69) finnes også i alle fylker i oversikten, spesielt
stor er den i Østfold og Sogn og Fjordane.
I1-slektslinjer:
1) Min morfars farslinje går tilbake til Nils Larsen Grubbe
på Kjølstad i Ås, Akershus (omkr. 1670-1745). Da han døde skulle han
angivelig ha vært 91 år, men trolig var han nok langt yngre. Han kjennes i Ås
fra 1707, og drev Kjølstad helt frem til 1744, da han avsto halvparten til
sønnen Herlaug. Han ville selv drive resten. Med tanke på at de fleste
gårdbrukere ser ut til å ha trappet ned mellom 50 og 70 år gamle, er det vel
mest realistisk at han har trappet ned senest i 70-årsalderen han også. Sønnene
hans er begge født rundt 1700, som også kan passe med et fødselsår rundt 1670.
I så fall er det mulig at Nils kan ha vært sønn av bondeskredderen Lars Larsen
(Lauritz Lauritzen) Grubbe som giftet seg 10/10 1669
i Aker med Sissel Ellefsdatter. Lars Grubbe døpte
guttebarn i Aker i 1671 og 1673, dessverre uten at navnene er nevnt. Ett av
disse guttebarna ble begravet senere i 1673. (I tillegg hadde paret en datter
døpt i 1670). En Lars Grubbe uten aldersangivelse
nevnes ellers som husmann på Kjølberg (senere kalt Lille Tøyen) i Aker i 1666.
Det er trolig samme mann. Siden han ikke nevnes i tidligere manntall i Aker, er
han kanskje identisk med den rytter Lauritz Grube som
nevnes i en sak på Jevnaker 13/2 1665, fol. 2b. I 1664 finnes på Igelsrud i Jevnaker en Lauritz Lauritzen rytter, 20 år.
Nils Larsens forbindelse til Lars Larsen Grubbe styrkes
også av at vi i Kompletteringsrulle 1693 for Det Akershusiske
infanteriregiment i legd nr. 33 for gårdene Holm,
Lie, Ås, Dal, Greverud, Hvitebjørn og Vassbotn (Aker,
nå delvis Oppegård) finner soldaten: NILS LARSEN GRUBBE, innrullert 1693.
Denne linjen har
SNP-mutasjonen P109+, og er dessuten S10891+ FGC21711+ FGC21728+ FGC21707+ FGC21716+ (via BigY-testen).
Nedenfor følger haplotypen (de 37 første markørene):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Nils Larsen Grubbe |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
13 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
21 |
28 |
12 |
15 |
15 |
16 |
11 |
10 |
19 |
21 |
14 |
13 |
16 |
20 |
37 |
37 |
12 |
10 |
||
Det finnes ingen matcher
i Norgesprosjektet, men det finnes pr. april 2018 tre 25/25-matcher fra Sverige
og 10 24/25-matcher fra samme sted. Dessuten en 24/25-match fra Finland (kan
være finlandssvenske, se også nedenfor), og to 24/25-matcher med slekten
Hamilton fra Skottland. Av 23/25-matcher finnes ytterligere 12 fra Sverige, 6
fra Nederland, 1 fra Norge og 1 fra England.
Den nærmeste matchen er
imidlertid en 25/25-, 36/37-og 66/67-match med en ire, hvis far var uekte sønn
av en amerikaner med norsk far, som kom over til Irland midt på 1950-tallet.
Den utvandrede nordmannen kom fra Asker, og linjen kan føres tilbake til en Ole
Nilsen Vakås f. ca. 1799/1800, som giftet seg i Asker 8/10 1820. Dennes opphav
er imidlertid usikkert. Disse linjene kan ikke ha felles opphav innen de siste
8 generasjoner. Gitt dette har de en 74,93 % sjanse for felles stamfar ved 10
generasjoner, 90,38 % ved 12 generasjoner, 96,38 % ved 14 generasjoner, 98,66 %
ved 16 generasjoner og 99,51 % ved 18 generasjoner. Dette er funnet ved å bruke
kalkulatoren som ligger hos FTDNA, og da er sammenlignet 67 markører på begge
sider.
En som også er en match
på 67 markører, er en med stamfar Aleksander Svensson Karikko
(1730-1787) fra Petäjävesi, Finland. Det er en
24/25-match og 60/67-match, men matcher ikke på 37 markører. Han har testet Big
Y og er CTS21707*.
Det er to svenske linjer
som i tillegg til Grubbe-linjen gjennom Big Y-testen
er funnet positive for FGC21728. I tillegg hører Grubbe-linjen
til undergruppen FGC21707/FGC21712 sammen med den ene av disse to svenske linjene.
Denne er imidlertid ikke en match på STR-markørene.
Dessuten danner altså Grubbe-linjen undergruppen FGC21716 med en John Erik
Adrian Friis (1902-1941), f. i Burlöv, Bara, Skåne
(litt nord for Malmö og sør for Lund) av en svensk mor og tydeligvis ukjent far.
Han er ellers bare en 24/25-match (kun testet 37 STRs).
YFull anslår TMRCA (tiden for nærmeste felles forfar) for
S10891 til å være 3100 år, og TMRCA for undergruppen FGC21731 til å være 2300
år. YFull kaller undergruppen for FGC21705. FGC21728
er hos YFull kalt FGC21720. TMRCA for denne er
anslått å være 2000 år. FGC21707/FGC21712 er hos YFull
kalt Y30882. TMRCA for denne er anslått å være 1400 år. Dvs. at Grubbe-linjen og svensken kan ha hatt en felles forfar
rundt 600 AD. FGC21716 er foreløpig ikke registrert hos YFull.
SNP S10891 er ellers så langt også funnet hos testere med aner fra Norge,
England, Skottland, Irland og Estland.
Slektsnavnet Grubbe kan ha
mange opphav. Etymologisk betyr det søkk,
(grunn) grop, og ordet grube (gruve) kommer også
herfra (men det finnes ikke nødvendigvis noen gruve på steder ved navn Grubbe eller med Grubb- i
navnet). I Sverige finnes navnet Grubbe som en bydel
i Umeå, og navnet nevnes første gangen i 1503 som Grwbba.
En adelsslekt Grubbe har utspring herfra (mannslinjen
utdødd). Det finnes ellers totalt 6 steder i Sverige som heter Grubbe og 27 steder som heter Grubban
(kilde Anbytarforum). De fleste befinner seg langt
nord og øst i Sverige, men tre steder befinner seg også langt sør og vest,
omtrent på linje med Akershus eller Hedmark. To av disse er tett inn mot
norskegrensen. Det finnes ytterligere tre steder omkring Göteborg-traktene med
dette navnet. Fire av de seks stedsnavnene Grubbe
befinner seg i Umeå, Västerbotten og i stedene Anundsjö,
Högsjö og Nora i Ångermanland i Sverige. For oversikt
over alle navn i Sverige som begynner med «Grubb», se
denne
diskusjonen i Anbytarforum, innlegg 4. Fra Sjælland i
Danmark kjennes adelsslekten Grubbe fra 1127. Den
døde ut der på mannssiden i 1721, men lever fortsatt i Tyskland under navnet Grube. I USA finnes flere slekter Grubb
eller Grubbs som visstnok har sitt opphav i Tyskland.
Det finnes også spredte Grubber i Aker-området på
1600-tallet (utenom Lars Grubbe), hvis opphav ikke
kjennes. På 1700-tallet finner man spredte Grubber i
Christiania/Aker, Ås, Drøbak, Spydeberg og steder mye lenger unna. Drøbak-Grubbe er etterkommere av Nils Larsen Grubbe,
men ellers kan de ha ulikt opphav.
Det finnes en innførsel
om Lars Larsen Grubbe og Sissel Ellefsdatter blant de
public absolverede i Aker:
Lauritz Lauritzøn besovet Sissel Ellufsdatter
der hun holdt til i Mari Juchum Hansens hus, han går
på landet for(?) en bondeskredder, nå holder de til ved Xt.
kirkegård. De sto begge offentlig skrifte 22. august 1669. Noe barn er ikke
funnet døpt blant de uekte, den nærmeste er Lars skredders drengebarn som er
døpt 24/1 1669 (blant de ektefødte). "Xt.
kirkegård" er Krist kirkegård, anlagt i 1624 og ligger i dag ved
Grubbegata på Hammersborg (navnet Hammersborg
nevnes forøvrig i byplanen av 1704). Kirkegården ble brukt som pestkirkegård i
1654, og Oslos eldste offentlige monument, Peststøtten fra 1654, står der i
dag. Kirkegården er fredet.
Kristkirkegården, også
kalt Krigskirkegården, ble i 1835 midlertidig utvidet helt ned til Møllergata.
Wikipedia skriver at da Grubbegata ble anlagt i 1946, delte den
Kristkirkegården i to. Oslo byleksikon skriver på sin
side at Grubbegata ble anlagt og fikk sitt navn i 1951 etter en kjøpmann Ulrik Grubbe, som levde i Kristiana på
1700-tallet. Det er godt mulig at Grubbegata ble forlenget i 1946 og dermed
delte Kristkirkegården i to, men den nedre delen av gateløpet må ha eksistert i
hvert fall senest 1680, siden det da sees på et kart. Navnet Grubbegata kjennes
fra kirkebokkilder senest på 1700-tallet, og navnet sees også på et kart fra
1787 (Knut Sprauten: Oslo bys historie bd. 2, 1992,
s. 407) og 1827 (Lars Roede: Historisk atlas over Oslo, 2016, s. 125), slik at
det sikkert vites at navnet ikke kan ha vært benyttet tidligere på et annet
gateløp. At gaten fikk sitt navn i 1951 er derfor beviselig feil. Om gaten het
det samme i 1680, er imidlertid ikke kjent, siden gatenavn ikke er inntegnet på
det nevnte kartet fra den tid. Til så sent som 1860-tallet sluttet Grubbegata
der Hospitalsgata krysser Grubbegata i dag (det første Rikshospitalet,
tidligere Militærhospitalet, lå akkurat der, mellom Akersgata og Grubbegata).
Ovenfor gateløpet og vest mot Hammersborg var det
diverse bebyggelse. Kristkirkegården lå altså ikke ned mot Grubbegata så
tidlig. På østsiden av Grubbegata nedenfor nåværende Hospitalsgata lå
imidlertid Vaterlands kirkegård, som gikk ut av bruk på 1850-tallet. Møllergata
19 ligger der nå, tidligere også fengslet bak, som ble revet for å huse en del
av regjeringsbygningene. Ennå så sent som rundt 1900 var løpet til Grubbegata
ikke forlenget forbi Hospitalsgata.
Nå vites det jo ikke om
Lars Larsen Grubbe bodde med sin familie ved
Kristkirkegården etter 1669, men om de gjorde det, kan man jo fundere på om
ikke Grubbegata faktisk heller er oppkalt etter Lars Larsen Grubbe
enn etter kjøpmannen Ulrik Grubbe, som man må anta
bodde i selve byen og ikke i forstaden Hammersborg.
(Kjøpmannen Ulrich Grubbe nevnes i et skattemanntall
av 1744 i Vestre kvarter av Christiania. Han er vel trolig identisk med Ulrik
Olsen Grubbe (1705-1784). I 1735 var han skredder og
bodde i Øvre Vollgate 3-5 i Christiania). Det finnes
også en vei Grubbebakken, som er en stikkvei mellom
Grubbegata 6 og Møllergata 5. Hverken Lars Larsen Grubbe,
hans enke eller barn nevnes i Forstadsmanntallet 1683, som omfattet Vaterland,
Piperviken, Grønland og Sagene, så de har nok fortsatt å bo på "Landets
grund", altså i Aker.
Hypotesen om opphav i
Sverige styrkes også av at Nils Larsen Grubbes linje
i I1-P109-prosjektet
er lagt på en «Swedish»-undergruppe som eneste norske
sammen med fem svensker. Det som skiller denne gruppen fra andre P109+, er at
den er DYS448=21, DYS439=13 og DYS607=13. Denne gruppen synes å samsvare med
den undergruppen av I1-P109 som Ken Nordtvedt har kalt P109-1313, estimert til
å være ca. 2000 år gml. I denne gruppen finnes også Grubbe-linjens
Big Y-match, som altså også er svensk (se ovenfor).
2) En tremenning av min far har testet seg, og vi har
den felles anen, min tippoldefar, Johan Christian Henriksen (1851-1931). Hans
linje kan potensielt føres tilbake til Nils
Færden i Norderhov, Buskerud f. omkr. 1520, levde 1557. Jeg har også en
linje til Nils Færden på min farmors morsside (Hadeland). Den følger
mannslinjen til Nils Færdens sønnesønn, Harald Ingebretsen Færden (ca.
1585-1660), før det går over i en kvinnelinje. Linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+
FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ Y23527+ FT211092+
Y65327+ F9934+ (etter Big Y). Nedenfor
følger de 37 første markørene:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Nils Færden |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
17 |
21 |
14 |
14 |
17 |
20 |
37 |
39 |
11 |
10 |
||
|
Peder Jensen Langset 1616-1685, Fåberg, OPL |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
17 |
21 |
14 |
14 |
17 |
20 |
37 |
38 |
12 |
10 |
||
F9934 er en felles SNP med en linje til Peder Jensen
Langset, Fåberg, som også er dens nærmeste match på markørene, med en 65/67. De
to mismatchene ligger begge på 37 markører, i panel 38-67 er det en mismatch på
0. De har en spesiell match på YCAII: 17-21, mot 19-21, som er det
vanlige. SNP F9934 skal iflg. FTDNA ha blitt dannet rundt
år 700, og TMRCA for de to linjene til Færden og Langset er anslått å være ca.
år 1450.
Haplotypen til Johan Christian Henriksen kan temmelig sikkert
føres tilbake til Thomas Thomassen, f. i 1760-årene, trolig i Drammen, men så
er det noe usikkert, siden Thomas Thomassen f. i Strømsø i 1768, var født
utenfor ekteskap, og foreldrene ikke giftet seg. Faren skal ha vært en Thomas
Toresen Hønen, og etter det jeg kan forstå, må det dreie seg om Hønen i
Norderhov, der det nettopp finnes en mann med dette navnet.
Hvordan kan Færden-linjen
og Langset-linjen være beslektet? Vi vet at det har vært kontakt mellom
Gudbrandsdalen og Buskerud, kanskje spesielt mellom Gudbrandsdalen og Modum,
Ringerike og Drammens-området. Det vites for eksempel at menn flyttet fra
Gudbrandsdalen ned til dette området på midten av 1600-tallet, noen har sikkert
også flyttet tidligere. I Modum sitter flere bønder med odel i gårder i
Gudbrandsdalen på tidlig 1600-tall, men dette kan selvfølgelig også være fordi
disse bøndene har giftet seg med kvinner derfra. Noe flytting kan se ut til å
ha gått andre veien også, i hvert fall er det tjenestefolk fra Buskerud i ungt
mannskapsrullene for Sør-Gudbrandsdalen fra slutten av 1600-tallet.
3) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som
fører sin farslinje tilbake til Harald
Gulbrandsen Auren (ca. 1560-ca. 1633), Norderhov, Buskerud. Jeg har en linje tilbake til ham på min farmors morsside.
Den følger mannslinjen via Haralds sønn Gulbrand Haraldsen Hen (ca. 1600-ca.
1646), før det går over i en kvinnelinje. Linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+
FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ Y23527* (etter Big Y). Nedenfor følger de 37 første
markørene:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Harald Gulbrandsen Auren |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
20 |
33 |
39 |
12 |
10 |
||
Auren-linjen deler
ende-SNP med en finne. TMRCA for Y23527 er anslått til ca. år 300.
4) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som
fører sin farslinje tilbake til Steinar Olsen Vole
(Søndre Steine), Gausdal, Oppland f. ca. 1590. Linjen kan føres noen
generasjoner lenger tilbake til Bjørn Kråbøl f. omkr. 1485.
Han er en ane på min farmors farsside, og jeg følger mannslinjen via Bjørns
sønner Jon Bjørnssonn Kråbøl
f. omkr. 1525 og Mads Bjørnsson Steine(?) f. omkr. 1530, sønnesønnene Ole Jonsson
Nedre Olstad f. ca. 1555 og Ole Madsson Nordre Steine
f. omkr. 1555, oldebarna Torger Olsson Øvre Kråbøl f.
omkr. 1585, Steinar Olsson Søndre Steine (Vole/Vålen) f. omkr. 1590 og Jacob Olsson Nordre Steine f. omkr.
1595, dessuten Torger Olsson Kråbøls sønn Gunder
Torgersen Øvre Kråbøl f. ca. 1609, d. e. 1686, før
det går over i blandede linjer. Dette er også en L813-linje. Nedenfor følger de
37 første markørene og nærmeste matcher:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Steinar Olsen Vole |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
13 |
14 |
14 |
10 |
10 |
19 |
21 |
13 |
15 |
17 |
20 |
37 |
38 |
12 |
10 |
||
|
Haagen Johnsen 1797-1852 Herbergseie
Ringsaker HED |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
11 |
11 |
14 |
14 |
10 |
10 |
19 |
21 |
13 |
15 |
17 |
20 |
37 |
38 |
12 |
10 |
||
|
Johannes Hansen Hagen 1686- Ringebu, OPL |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
20 |
14 |
15 |
17 |
20 |
37 |
38 |
13 |
10 |
||
Via Big Y har linjen
testet positivt for følgende SNPer: L813+
FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+
FGC9453+ BY3428+ FT14651+ Y33114+ Y33744+. Y33744 er felles med en linje til Søren Sørensen
f. 3/12 1815 i Skotselv, Eiker og Tynnøl-linjen
nedenfor (nr. 5). Iflg. FTDNA ble Y33744 dannet ca.
950 og TMRCA er anslått å være ca. år 1300.
Hagen regnes som en
33/37-match av FTDNA. Han er også en 61/67-match, og har felles forfar med Tynnøl-linjen. Den er nok derfor FT25272+, en brødre-SNP
til Y33744. Vole-linjen har imidlertid nærmere match
med en Wilson f. 1740 i USA, som er en 36/37-match (bare testet Y37) og en med
ane Hågen Johnsen Herbergseie i Ringsaker, som er en
35/37-match også bare testet Y37).
5) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet
en som stammer fra Tore Trondsson som bodde på Tynnøl i Lesja, Oppland. Han var født omkr. 1539. Han var
bror til mine aner på min farmors farsside, Eirik
Trondsson på Bjølstad i
Heidal, Vågå (f. omkr. 1510) og Jon Trondsson på Helle i Vågå (f. omkr. 1515). Disse
brødrene var sønner av en Trond, muligens Trond Jonsson, som var lagrettemann
6/12 1527 (opplysninger fra Tore H. Vigerust på
Bratt-seminaret høsten 2008). Fra Eirik Trondsson
følger jeg mannslinjen én generasjon til Trond Eiriksson Valbjørg,
Vågå (omkr. 1550-1638), før det går over i kvinnelinjer; fra Jon Trondsson følger jeg mannslinjen til Østen Jonsson på Nigard Vestad, Ringebu (omkr. 1545-ca. 1611), hans sønner
Jon Østensen Sygard Kollstad,
Ringebu (f. omkr. 1580) og Ole Østensen Søndre Bjørge, Ringebu (omkr.
1587-omkr. 1653); dernest Iver Jonsen Hage, Nord-Fron (omkr. 1605-ca. 1678) og
Østen Olsen Søndre Bjørge, Ringebu (f. ca. 1612), og dennes sønn Haldo Østensen Søndre Bjørge (ca. 1645-1715), før det går
over i kvinnelinjer. Dette er også en L813-linje. Nedenfor følger haplotypen, samt dens næmeste
match:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Tore Trondsson Tynnøl |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
20 |
14 |
15 |
17 |
20 |
37 |
37 |
13 |
10 |
||
|
Johannes Hansen Hagen 1686- Ringebu, OPL |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
20 |
14 |
15 |
17 |
20 |
37 |
38 |
13 |
10 |
||
Via Big Y har linjen
testet positivt for følgende: L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+
FGC9453+ BY3428+ FT14651+ Y33114+ FT25272+. Hagen-linjen kan føres tilbake til Jon Trondsson på Helle i Vågå f. omkr. 1515, så dette er altså
match mellom to brødrelinjer. Jon hadde sønnen Finn
Jonsson Hjelle i Ringebu, som hadde sønnen Nils Finnsen
Hagen i Ringebu, som hadde sønnen Hans Nilsen Hagen, som hadde sønnen Johannes.
Tynnøl- og Hagen-linjene er 36/37-, 66/67- og
108/111-matcher. Tynnøl-linjen danner undergruppen
FT25272 med en annen nordmann, men det går ikke frem noe sted hvem dette er. Iflg. FTDNA skal FT25272 ha blitt dannet rundt år 750, og
TMRCA for de to linjene skal være ca. år 850. Det finnes ellers minst én norsk
og én svensk linje som er Y33114*.
6) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som
stammer fra Guttorm Bjørnsen Nareim i Sigdal,
Buskerud (1732-1784). Hans linje kan føres via Østre Kodalen
i Eggedal tilbake til Sigurd Bonde i
Gulsvik i Flå, Hallingdal, f. omkr. 1410. Jeg har flere linjer tilbake til
ham på min farfars side, hovedsakelig på farfars morsside. Jeg følger
mannslinjen fra Sigurd Bonde til sønnen Guttorm Bonde Sigurdsson i Gulsvik f.
omkr. 1445, hans sønner Helge Guttormsson i Gulsvik
f. omkr. 1484 og Fredrik Guttormsson Trommald f. omkr. 1490; dernest disses sønner Kittil Helgesson på Stave i Ål f. omkr. 1510, Jon Helgesson på Gulsvik f. omkr. 1525 og Knut Fredriksson Medbøen f. omkr. 1520. Jeg stammer videre fra Jons og Knuts
sønner Helge Jonsson Buøen, Flå f. omkr. 1565, d. ca.
1634, Klemet Jonsson Oppgarden, Soknedalen, Norderhov
f. omkr. 1574 og Aslak Knutsen Blekaberg, Sigdal f.
omkr. 1550, før det går over i kvinnelinjer. Nedenfor følger de 37 første
markørene av haplotypen, samt noen av dens næmeste matcher, som alle er 33/37-matcher, og som dermed
kan være en ganske nær match. Ingen av dem, bortsett fra matchen med linje til Nigard Gulsvik og Sigurd Bonde-linjen, har imidlertid
testet mer enn 37 markører:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Guttorm Bjørnsen Nareim |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
25 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
20 |
37 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Sigurd
Bonde i Gulsvik Flå, BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
24 |
15 |
20 |
28 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
20 |
36 |
39 |
12 |
9 |
||
|
Nils Syversen Gulsvik 1580- Flå, BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
24 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
21 |
36 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Ole Olsen 1794-1879 Nes, BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
24 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
15 |
14 |
18 |
20 |
36 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Nils Nilsen Nigard Gulsvik c. 1641-1724, Flå, BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
19 |
36 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Gulbrand Bendiksen, Ådalen, BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
24 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
15 |
14 |
18 |
21 |
36 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Hellik
Olsen Gundersgaard 1799-1863, Flesberg, BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
20 |
36 |
38 |
12 |
9 |
||
Linjen
til Sigurd Bonde går via Buøen i Flå og Øvre Kvie
samme sted, senere Nedre Teige i Eggedal. Både Nareim-
og Sigurd Bonde-linjen går via Jon Helgesson på Gulsvik f. omkr. 1525. Nils Syversen
Gulsvik-linjen går tilbake til Sigurd Bonde via Bjørn Helgesson Gulsvik f. omkr. 1515,
Jon Helgessons bror. Linjen til Ole Olsen 1794-1879
går tilbake til Sigurd Helgesson på Arnegard i Nes, d. 1600, bror av Jon og
Bjørn. De fire øverste i listen må dermed kunne sies å være verifiserte
slektninger i hvert fall tilbake til brødresplitten
ved Helge Guttormsson Gulsvik f. omkr. 1484.
Sammenligner vi markørene til disse fire på Y37, ser vi at DYS447 antagelig har
en modal verdi på 24 og på CDYa antagelig en modal
verdi på 36, slik at det egentlig er Nareim-linjen
som har mutasjoner i forhold til de andre her.
Sigurd Bonde-linjen
har testet Big Y, og er L813+ FGC9487+ FGC9493+
FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC9461+ FGC9462+ FGC9496+ FT57186+ FT57402+ FT212267+. Ole Olsen-linjen og en Gulbrand Bendiksen, f. en gang på
1800-t. i Ådalen, Buskerud har også testet positivt for FT57402 (se
matchelisten). Faktisk danner Sigurd Bonde-linjen også undergruppen FT212267
med Bendiksen-linjen. Bendiksen-linjen kan visst følges tilbake til Clemmet Haraldsen Bergsund i
Ådalen 1710-1798. Sigurd Bonde-linjen er 34/37-, 64/67- og 102/111-match med en
Ole Larsen Hovind 1811-1883 fra Hole, Buskerud. Han var sønn av Lars Knutsen Hovindeie. Linjen
er videre en 34/37-, 62/67- og 103/108-match med Ole Olsen-linjen. FTDNAs kalkulator anslår at det er 69,47 % sjanse for
slektskap med Hovind-linjen ved 12 generasjoner, 91,45 % ved 16 generasjoner,
98,22 % ved 20 generasjoner og 99,7 % ved 24 generasjoner på 111 STRs. Bendiksen/Bergsund-linjen er nok på ett eller annet vis en
etterkommerlinje etter Sigurd Bonde via Jon Helgesson
på Gulsvik, og det er godt mulig at Hovind-linjen også er etterkommer etter
Sigurd Bonde, eller at linjen har en stamfar felles med ham ikke så altfor
langt tilbake fra Sigurd Bonde. Siden Clemmet/Klemet-navnet
kjennes på Bergsund, er det fristende å tenke på
Klemet Jonsson Oppgarden som en mulig yngre stamfar
på veien bakover til Jon Helgesson på Gulsvik og
Sigurd Bonde. Men navnet kan jo ha kommet inn i slekten på Bergsund
via en kvinnelinje også, for hva vi vet.
Nærmeste match til Nils Syversen
Gulsvik-linjen er ellers en med ane til Hellik Olsen Gundersgaard 1799-1863, Flesberg, Buskerud. Faren var Ole
Reiersen Amundrud fra Sigdal, som druknet 1799, 21 år
gml. (f. ca. 1778). Han ser ikke ut til å ha vært fra Amundrud,
men kan muligens ha vært en bror eller halvbror av Bjørn Reidarsen
(Reiersen) f. ca. 1756, som bodde på Amundrud fra 1786
(bodde der da de døpte sønnen Reier). Kanskje Ole bodde i husholdet hans. Bjørn
var gift 1786 i Sigdal med Guri Steingrimsdtr. Sølandseie. En Ole Reiersen uten aldersangivelse ble
konfirmert i Eggedal 12/6 1796. Det er den eneste mellom 1792 og 1799. Kan ikke
se noen Ole Reiersen døpt i Sigdal, Eggedal eller Krødsherad 1778-1780, heller
ikke 1777 i Sigdal eller Eggedal. FTDNAs kalkulator
anslår at det er 57,39 % sjanse for slektskap mellom Nils Syversen
Gulsvik-linjen og Gundersgaard-linjen ved 12
generasjoner, 87,82 % ved 16 generasjoner, 96,81 % ved 20 generasjoner og 99,21
% ved 24 generasjoner på 37 STRs. Det behøver ikke være like nært hvis det
hadde vært sammenlignet på Y67 eller bedre.
Opphavet
til Nils Nilsen Nigard Gulsvik kjennes ikke, og
behøver ikke gå tilbake til Sigurd Bonde, selv om det kan virke trolig at de i
hvert fall må ha hatt en felles stamfar ikke så langt bak fra Sigurd Bonde.
Det
er anslått at TMRCA for
FGC9496 er rundt 917 e. Kr. (900-1200). TMRCA for FT57186 er antatt å være
rundt 1397 e. Kr. (1300-1500). TMRCA for FT57402 er antatt å være rundt 1511 e.
Kr. (1500-1600). TMRCA for FT212267 er antatt å være rundt 1587 e. Kr.
(1500-1700).
7) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som
stammer fra Engebret Eriksen Ringnes, Krødsherad, Buskerud (1590-1649). Linjen
kan føres noen generasjoner lenger tilbake, til Gudulv Gunnulvsson på Ringnes (ca. 1410-ca.
1483). Hans far igjen var trolig den Gunnulv Guttormsson som stadfestet salg av Leir i Olberg sogn
(Krødsherad), 15/9 1392. Jeg er etterkommer etter ham på min farfars morsside.
Selv følger jeg linjen til Engebrets farfar, Ola Gudulvsson
Ringnes, d. e. 1600, deretter hans datter Guri, gift til Veikåker. Denne
Y-linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC9461+
FGC9462+ FGC9496+ FT57186* via Big Y. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Engebret Eriksen Ringnes |
13 |
23 |
14 |
11 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
10 |
8 |
11 |
24 |
15 |
20 |
30 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
20 |
36 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Engebret Eriksen Ringnes |
13 |
23 |
14 |
11 |
13 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
24 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
20 |
36 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Ole Olsen 1794-1879 Nes, BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
24 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
15 |
14 |
18 |
20 |
36 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Gulbrand Bendiksen, Ådalen, BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
24 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
15 |
14 |
18 |
21 |
36 |
38 |
12 |
9 |
||
En
slektning av den første Ringnes-testeren har tatt en mottest,
og linjen synes dermed å være bekreftet til slutten av 1500-tallet eller
begynnelsen av 1600-tallet, litt avhengig av hvor brødresplitten
er. De er 34/37-matcher (den siste testeren har kun en Y37). Linjen har ellers to
matcher i Norgesprosjektet, nemlig først til Ole Olsen fra Nes i Hallingdal. De
er 33/37- og 60/67-matcher. Dernest er det en linje til en Gulbrand Bendiksen i
Ådalen, Buskerud, f. en gang på 1800-tallet. Bendiksen-linjen kan visst følges
tilbake til Clemmet Haraldsen Bergsund
i Ådalen 1710-1798. De er 32/37-matcher. Det er ingen matcher på Y111. Han har
5 matcher til på Y37 (bl.a. to som er 36/37-matcher), men 4 av dem har ikke
testet mer enn 37 STRs. Ingen av dem har heller lagt inn navn på eldste kjente
stamfar. På Y67 finnes bare matchen til Olsen-linjen. FTDNAs
kalkulator anslår at det er en 65,73 % sjanse for felles stamfar ved 12
generasjoner, 87,3 % ved 16 generasjoner, 96,15 % ved 20 generasjoner og 98,99
% ved 24 generasjoner. Ringnes-linjen har nok en felles stamfar et sted med
Gulsvik-linjene over, som Olsen-linjen står nærmere (og også hører til), men det
må være lenger tilbake i tid. Ringnes-linjen stanser da også ved FT57186, som
har en antatt TMRCA rundt 1397 e. Kr. (1300-1500).
8) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Halvor
Stenersen Kravik f. 1500 i Nore, Buskerud. Det er mulig at det er Steinar Halvorsson Kravik som er ment (f. omkr. 1510). Linjen kan
føres på Kravik til faren Halvor Helgesson, deretter
til Helge Halvorsson
f. omkr. 1425, som ikke nødvendigvis bodde på Kravik. Jeg har syv linjer
tilbake til Steinar Halvorsson Kravik på både min
farfars farsside og farfars morsside, via datteren Ingebjørg, som var gift med
Tor Nilsson Frøvoll. Denne Y-linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC9461+
FGC9462+ FGC9496+ BY75133+ via Big Y. Disse matcher på den annen side ingen
andre i Norgesprosjektet eller andre steder på Y37, så det er neppe en linje
som hører til noen av de andre kjente undergruppene fra Buskerud så langt.
Nedenfor følger haplotypen (begge har kun testet
Y37):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Halvor Stensersen
Kravik |
13 |
23 |
15 |
10 |
15 |
15 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
21 |
37 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Halvor Kravik f. 1474 |
13 |
23 |
15 |
10 |
15 |
15 |
11 |
14 |
13 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
20 |
37 |
38 |
13 |
9 |
||
Brødrelinjene til testerne er født på tidlig 1700-tall.
Big Y-matchen er linjen
til Halvor Torgersen Hoel (se nedenfor), men de matcher overhodet ikke på
markørene (det er en genetisk distanse på 3 bare på Y12), så slektskapet må
ligge veldig langt tilbake i tid. TMRCA for BY75133 er anslått å være rundt
1000 e. Kr. (900-1200). FTDNA anslår TMRCA derimot til ca. år 700.
9)
Via Norgesprosjektet
på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Halvor Torgersen Hoel, Nes,
Hedmark (ca. 1639-1691). Hans linje kan føres to generasjoner lenger tilbake,
til Torger Halvorsen Vestad, Stange (ca. 1605-1695) og Halvor på Søndre Huseby, Stange (ca. 1575-ca. 1631). Jeg følger
mannslinjen en generasjon lenger frem, til Halvor Torgersens sønn Nils
Halvorsen Hoel (1671-1725). Dette er på min morfars morsside. Denne linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+
FGC9453+ FGC9461+ FGC9462+
FGC9496+ BY75133+ (via
Big Y). Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen,
samt dens næmeste match, som er en 35/37-match, og
som dermed kan være en ganske nær match. Men Bredsvold-linjen
har dessverre ikke testet mer enn 37 markører. Linjen har også flere matcher på
67 markører (60/67), men de er på sin side ikke matcher på 37 markører.
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Halvor Torgersen Hoel |
13 |
23 |
15 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
10 |
8 |
11 |
23 |
15 |
20 |
30 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
20 |
37 |
38 |
12 |
9 |
||
|
Ole Eriksen Bredsvold
f. ca. 1610, Stange, HED |
13 |
23 |
15 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
10 |
8 |
11 |
23 |
15 |
20 |
30 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
20 |
38 |
38 |
12 |
9 |
||
Big Y-matchen er linjen
til Halvor Kravik (se ovenfor), men de matcher overhodet ikke på markørene (det
er en genetisk distanse på 3 bare på Y12), så slektskapet må ligge veldig langt
tilbake i tid. TMRCA for BY75133 er anslått å være rundt 1000 e. Kr.
(900-1200). FTDNA anslår TMRCA derimot til ca. år 700.
10) Via Norgesprosjektet på
FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Lauritz Kjeldsen S. Askim d. e. 1494 på Gran, Hadeland, Oppland
(eller Lavrans Kjetilsson, som jeg var valgt å kalle
ham, basert på navneformen i DN VIII nr. 135, 1494). Jeg er etterkommer etter
ham på to linjer på hhv. min farmors morsside og min farfars morsside. Det er
bare én linje kjent ned til Ole Torgutsen Søndre
Askim (omkr. 1545-1623). Jeg stammer fra dennes sønner Ole Olsen Søndre Askim
(omkr. 1570-omkr. 1615) og Torger Olsen Askim (omkr. 1585-ca. 1616) (testeren
stammer fra en tredje bror, Alv Olsen Nordre Askim, nevnt 1658, død før 1664).
Jeg følger linjen videre til Torgut Olsen Mellom Hilden f. ca. 1599, til det går over i en kvinnelinje, og
Christen Torgersen (omkr. 1610-1658), som var skredder og borger i Bragernes,
til det også her går over i en kvinnelinje. Via Big Y har linjen testet positivt for følgende: L813+ FGC9487+
FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC17580+ FGC17581+ FGC59335 FGC59339+ BY194500+. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Lauritz Kjeldsen S. Askim |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
16 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
11 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
19 |
33 |
39 |
12 |
10 |
||
Det er en 35/37- og
63/67-match med en Ola Olson Thune f. 1717 i Norge. Sønnen bodde i Vang i
Valdres, så muligens går linjen dit. Testeren er så vidt jeg kan se ikke medlem
av Norgesprosjektet. Dette er også Askim-linjens Big Y-match, men er FGC59339*.
Det finnes et par andre FGC59339+ til i Norgesprosjektet, fra hhv. Christiania
og Romedal i Hedmark, men de danner sammen undergruppen BY116301. Linjen som
Askim-linjen danner undergruppen BY194500 med, går til en Jon Nilson (1711-1749).
Testeren har ikke oppgitt opphavsland, men har åpenbart i hvert fall noen
norske aner, så det er en mulighet for at Jon var norsk (og ikke f.eks.
svensk). Dette er en 61/67-match, men matcher ikke på 25 eller 37 STRs. Det er
heller ingen matcher på 111 STRs.
FTDNA anslår at BY194500
ble dannet ca. år 500, og at TMRCA for de to nå kjente linjene er ca. år 700,
så det er en stund siden.
11) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Engebret Bjørnsen Vestre Olimb, Jevnaker,
Oppland (ca. 1615- etter 1701). Linjen kan følges noen generasjoner lenger
tilbake. Faren var Bjørn Åstensen Rønnerud
i Jevnaker (d. omkr. 1661), farfaren var Åsten E.
Horgen, Gran (d. omkr. 1620) og farfars far var trolig Engebret Bø i Gausdal. Jeg
har flere linjer til ham på min farmors morsside. Jeg følger mannslinjen fra
Engebret Olimb til sønnen Tore Engebretsen V. Olimb (ca. 1657-1747), dernest
dennes sønner Erik Toresen V. Olimb (ca. 1689-1770) og Anders Toresen
Halvorsrud, Lunner (1730-1811), deretter den sistes sønn Tore Andersen Vesteren, Lunner (1766-1820), før det går over i
kvinnelinjer. Jeg har også en linje fra Åsten E.
Horgens sønn Rasmus Åstensen Horgen (d. ca. 1659),
deretter dennes datter Anne, gift til Skjervum nedre
i Gran. Linjen er trolig L813+. Nedenfor
følger haplotypen (kun testet Y37):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Engebret Bjørnsen V. Olimb |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
19 |
35 |
38 |
13 |
9 |
||
|
Niels Olsen Håvig d.
1792 Lier BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
19 |
35 |
38 |
12 |
9 |
||
Den nærmeste matchen
blant de som har lagt inn info om eldste kjente ane, er en linje til Niels
Olsen Håvig. De er 35/37-matcher. Håvig-linjen
ligger blant noen testresultater som er antatt å være L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+
Y13039+, men en svenske som er en 36/37-match
med Håvig, hører til undergruppen FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ FGC9461+ BY3429+, så det gjenstår å se (en Big Y er under analyse).
12) En 33/37-match med Olimb-linjen er en mann som har
sin mannslinje fra Anders Iversen Østre
Horgen, Gran, Oppland (ca. 1583-ca. 1669). Jeg har en blandet linje tilbake
til ham på min farmors side. Det er trolig at linjen er L813+.
Linjen er testet Z74+, en «bestefar-SNP» til L813. Horgen-linjen er ikke medlem
av Norgesprosjektet, men er en eksakt match på 25 STRs med Håvig-linjen
fra Lier, og ellers en 35/37-match. Mest sannsynlig er mismatchen på de
markørene jeg har satt blanke. Nedenfor følger haplotypen
(kun testet Y37):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Anders Iversen Ø. Horgen |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
|
|
|
|
|
9 |
||
|
Niels Olsen Håvig d.
1792 Lier BUS |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
18 |
19 |
35 |
38 |
12 |
9 |
||
13) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet en som stammer fra Anders (Eilivsen)
Skinnes f. omkr. 1580, d. etter 1632 på Skinnes i Krødsherad, Buskerud. Jeg
har en linje til ham både via min farfars far og farfars mor. Om mulig slekt
tilbake til Eikje i Sigdal: Se R1b-linjer nr. 6). Linjen er trolig L813+. Nedenfor følger haplotypen
(kun testet Y37):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Anders Skinnes |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
11 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
19 |
37 |
37 |
12 |
10 |
||
Det er så langt ingen
nære matcher fra Norge, og ingen fra Buskerud, av dem som har lagt inn navn på
eldste kjente stamfar.
14) Via det store I1-prosjektet
på FTDNA har jeg funnet en som har sin farslinje tilbake til Håver Johannessen Garder (Gaarder) i Land,
Oppland (ca. 1615-e. 1666). Linjen kan føres én generasjon lenger tilbake,
til Johannes Garder, d. ca. 1643. Dette er også den direkte farslinjen til min
morfars morfar, Anton Olsen Alfstad, Toten
(1843-1906). Denne linjen er trolig L813+. Nedenfor følger de 25
første markørene av haplotypen (bare testet 25
markører):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Håver Johannessen Garder |
13 |
23 |
15 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
29 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
15 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||
15) Via Norgesprosjektet har jeg
også funnet en som stammer fra Trond
Eiriksson i Veien, Smøla, Møre og Romsdal (f. omkr. 1490). (Han er kanskje
mer kjent som Trond Eiriksson på (i) Boksaspa, Straumsnes,
som jeg har registrert ham som, men strengt tatt kan vi vel ikke vite med
sikkerhet hvor han bodde.) Jeg har et par linjer tilbake til ham på min mormors
morsside. Jeg følger mannslinjen til sønnen Jon Trondsson
på (i) Boksaspa (omkr. 1520-1554), om han bodde der
er vel heller ikke helt sikkert; deretter Jons sønn Trond Jonsson Boksaspa (omkr. 1550-1606), han bodde med sikkerhet på
gården; før det går over i to kvinnelinjer. Tronds far het Eirik (Erik), og er
i utgangspunktet ukjent. Han var gift med Sunnive Ivarsdotter, datter av Ivar Trondsson
i Aspa, av Den eldre Aspa-ætta, mens Erik og Sunnive
var stamforeldre til Den yngre Aspa-Ætta. Trond Eiriksson hadde en bror
Torstein Eiriksson (omkr. 1480-e. 1554) som er nevnt på Veien (Veidholmen),
Smøla 1520-54. Han arvet Aspa i Straumsnes etter sin morbror Jon Ivarsson i
Veien, men om han faktisk bodde der, er usikkert. Torstein Eirikssons ætt er
meget vidt forgrenet, og jeg har mange linjer tilbake til ham, spesielt på min
mormors morsside, men også en linje på min mormors farsside. Torsteins sønn Auden Torsteinsson (omkr. 1520-1590) nevnes i 1577 «paa Aspenn», men også han kan
mest ha oppholdt seg på Veien, i hvert fall gjorde hans enke Lisbeth det
1610-14 og sønnene Ivar i hvert fall 1597-14 og Eirik i hvert fall 1610-14.
Ivar Audensson (omkr. 1567-1647), nevnes på Aspa
senest 1620, broren Eirik Audensson (omkr.
1575-1655), nevnes på Kvalvåg, Tingvoll. Fra Eirik går det over i en kvinnelinje
(datteren Lisbeth). Fra Ivar Audensson i Aspa følger
jeg mannslinjen til sønnen Torstein Ivarsson i Aspa (ca. 1630-1688), deretter
hans sønn Iver Torstensen Høgset (1667-omkr. 1709), deretter Torstein Iversen
Trygge på Høgset (ca. 1693-ca. 1761), deretter Johannes Torstensen Høgset (ca.
1731-1784), deretter Iver Johannessen Høgset (1767-1817), før det går over i en
kvinnelinje. Nedenfor følger haplotypen (de første 37
markørene):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Trond Eiriksson i Veien |
13 |
22 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
13 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
12 |
14 |
15 |
17 |
10 |
10 |
19 |
21 |
13 |
15 |
15 |
19 |
37 |
38 |
13 |
10 |
||
Linjen er via Big Y
testet DF29+ CTS6364+ CTS10028+
S6346+ FT79617+ JN36+ FT166203+ FT238598*.
Undergruppen FT79617 er så langt ukjent i Norge, bortsett fra denne linjen. Det
er åpenbart en svensk linje fra langt tilbake. Det er bare svensker eller
finlandssvensker som matcher på STR-markørene. Det er tre svensker som matcher
på 111 markører; en har GD = 9 (102/111-match). Han er også 62/67-match og
33/37-match. Linjen går til en Olof Jönsson f. 1600 i
Transtrand, Dalarna (W), tidligere kalt Kopparbergs län. Det ligger sør for Jemtland og nord for Värmland. I
vest grenser det mot Hedmark og helt i nordvest mot Sør-Trøndelag. Denne linjen
er FT258060+, som er en undergruppe av FT238598 («sønnesønn», via
«sønnen» BY135833). Når man bare sammenligner STR-markørene, anslår FTDNAs nye TiP-kalkulator en
felles stamfar for de to linjene rundt 1350, med et slingringsmonn fra 950-1650.
Den neste matchen har en GD = 10 (101/111-match), og også 61/67-match, men
matcher ikke på 37 markører. Trolig er det en 31/37- eller 32/37-match, eller
som på annen måte akkurat ikke når opp til matchekriteriene hos FTDNA. Men
stamfaren Olof Jönsson i Dalarna er den samme. Her
beregner TiP-kalkulatoren imidlertid den felles
stamfaren for de to linjene til 1250, med et slingringsmonn fra 800-1600. Den
siste matchen er en linje som går til en fisker Lars Olofsson, d. 1700 i Fiskarheden, Transtrand, Dalarna.
Denne linjen er FT238321+, som er en undergruppe av FT258060 («sønnesønns
sønn»). Denne er også en 101/111-match og 61/67-match, men matcher ikke på Y37.
Også for denne er felles stamfar beregnet til 1250. Hos FTDNA er det testet 8
personer som er FT238598+; 7 av dem er fra Sverige. FTDNA beregner at felles
forfar for alle FT238598+ levde omkring år 1000. Reell felles stamfar kan
imidlertid ha levd et sted i skjæringspunktet mellom dette og hva TiP-kalkulatoren oppgir for STR-markørene, kanskje rundt
1300.
Det er uansett svært
trolig at Erik, mannen til Sunnive Ivarsdotter, var svensk, eller var av nylig svensk
avstamning, eller var kommet fra et sted i hva som nå er Sverige. Han kan for
eksempel ha vært fra Jemtland, som da var norsk. Men det kom i økende grad folk
inn til Norge fra både Sverige og Danmark (og Nord-Tyskland) i løpet av
Kalmarunionen (1389/1397-1521). Alle Big Y-linjer som er FT79617+, er enten
svensker eller finner (finlandssvensker, mest trolig), utenom denne.
Når det gjelder hvem Erik kan ha
vært, skriver Finn Oldervik følgende i tema 15801 "Ridder Halvard Engelbregtsson (Slekten Rustung?)" i Digitalarkivets
brukerforum 24/2 2007:
"(...) Så skal eg så vidt nemna litt om personar som manglar på tavla frå Aspa. Etter mi meining er erkebiskop Gaute Ivarsson ein av dei. Eg
er framleis overtydd om at han var son til Ivar Trondsson
på Aspa. I rettsaka om de 4 doktorers prebende i Trondheim i 1578 vert da også Aspafolket kalla Gaute si næraste
slekt. Dette var eg ikkje
merksam på då eg skreiv artikkelen min som m.a.
omhandla dette emnet i NHÅ i 1988. Heller ikkje
Grønli nemner dette i artikkelen sin i NST og truleg har heller ikkje han vore merksam på dette. Grønlis artikkel står seg utan tvil framleis godt kva gjeld slektshistoriske arbeid,
men det ville vera å tillegga han overnaturlege
eigenskapar om han skulle vera
i stand til å få alle brikkar på plass ved første
forsøk. Når eg vektlegg dette med Gaute såpass, så er
det også med tanke på å finna identiteten til den
Erik som var far til borna åt Synnøve Ivarsdotter. Eg held altså Gaute
Ivarsson og Synnøve Ivarsdotter for å vera søsken. Om dette skulle vera
rett, så var Gaute også den næraste overordna til
kanniken, Erik Torsteinsson. Sjølv om det idag nok ville ha vorte sett på som korrupsjon, så trur eg at Gaute, som rikets fremste mann på den tida, hadde
makt nok til å godkjenna eit
slags ekteskap mellom Erik og søstra, Synnøve. Erik
er då heller ikkje nemnd i ættetavla i Aspa. Han er berre kjend som far til Synnøve
sine born. Det er gissa at Erik Torsteinsson er født
om lag i 1440. Han er første gongen nemnd som Kannik
i Nidaros i 1470 og i 1497 er han nemnd som kannik og
sokneprest i Aure. Det er med andre ord ingenting reint kronologisk som skulle tilseia at det ikkje kunne vera denne Erik som var far til m.a. Torstein Eriksson på
Veien. (...)". Sunnive Ivarsdotter
hadde to brødre som var kanniker i Nidaros, nemlig Trond Ivarsson (Teiste) og
Alv Ivarsson (Teiste). Slekten hadde altså nære forbindelser med Nidaros og
erkebispesetet, og Sunnive Ivarsdotters
onkel, Olav Trondsson, ble selv valgt til erkebiskop
i 1450. Han døde i 1474 under et besøk hos paven i Roma, og ble begravet der.
Hypotesen om kanniken Erik Torsteinsson som far til Torstein og Trond Erikssønner er interessant, men kan vel knapt la seg bekrefte
eller avkrefte. Om Erik Torsteinsson var faren, kan han vel uansett neppe ha
vært gift med Sunnive Ivarsdotter,
men både før og etter denne tid er det kjent at geistlige i Norge har hatt
«nøklepiker», faste friller, som har vært hustruer i alt annet enn navnet. Det
gjelder i det minste sogneprester, og Erik Torsteinsson var jo (også)
sogneprest i Aure.
Det er funnet en arkeologisk
match til denne linjen. Det er den såkalte «Rombäck
1», som levde mellom 400 og 500 e. Kr. Rombäck ligger
i Medelpad i Sverige. Rombäck ligger noen mil vest
for Sundsvall og omtrent rett øst for Røros. Han hadde haplogruppen
I-Y104534. Felles oppstrøms SNP for denne og FT238598 er S6346, og FTDNA beregner at felles forfar for de to linjene levde
omkring 2100 f. Kr.
16) En fjern slektning har testet seg, som har sin
farslinje tilbake til Christian Andersen Ingelstad på Fodstad, Toten, Oppland
(1757-1824). Han er en ane på min morfars morsside. Christian var orgelbygger
og organist på Toten. Gitt at DNA-resultatet er riktig så langt, kan linjen
muligens føres tilbake til Bertel Einavollen f. ca. 1636 i Alfta sogn, Hälsingland, Sverige,
av finske foreldre. Han var i Finnemanntallet 1686 på Einavollen
i Gran, nå Toten. Han hadde sønnen Anders Bertelsen f. ca. 1666 i Sverige, som
var gårdbruker på Røyshaugen på Toten. Anders hadde en sønn Nils Andersen f.
1699 på Røyshaugen, som muligens er den samme som tjente på Øvre Røyse i en legdsrulle datert til ca. 1717. Nils Andersen kom videre
fra Røyse da han giftet seg i 1723, og paret bodde senere på Røysestuen og Gårderstuen. Nils døde på Gårderstuen
i 1742. Han hadde bl.a. en sønn Anders Nilsen f. 1732, som muligens er den
samme som i 1754 kom fra Rud da han giftet seg. Paret bodde flere steder: Boksrudstuen, Rosetstuen, Snipstadseter og til slutt på en av Vesteren-plassene
under Sønsteby på Eina. Anders døde der i 1785. Han var altså far til Christian
Andersen Ingelstad. Nedenfor følger haplotypen (de 37
første markørene):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Christian Andersen Ingelstad |
14 |
22 |
14 |
10 |
11 |
14 |
11 |
14 |
13 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
15 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
16 |
11 |
10 |
19 |
21 |
17 |
14 |
17 |
20 |
34 |
36 |
12 |
11 |
||
Linjen er via Big Y testet
DF29+ Y18697+
Y10633+ Y17940+ Y10637+ A5635+ A10902+ FT350543+ A10086+ FT127506+. Den tilhører altså ikke en av de kjente finske
undergruppene av I1 (L258 og L300). Linjen har foreløpig ingen treff utover syv
11/12-matcher (testet 67 markører), seks av dem fra Norge (hhv. Akershus, Oppland
(3 stk.), Hedmark (Ringsaker) og Telemark). Den syvende er fra Indiana, USA
(slektsnavn Steward), det resultatet hører ellers et helt annet sted i I1-treet.
Det som er felles for de norske, er at de har 11-14 i stedet for 14-14 (14-15)
på DYS385a-b. Det er ikke så mange å finne som positivt har testet Y18697 eller
undergrupper så langt, men i YFulls tre finnes folk
fra Norge, Sverige, Danmark, Frankrike, Irland og USA, samt noen som ikke har
oppgitt opphavsland. A10902+ finnes i YFull-treet fra
Norge, Sverige, USA og Ukjent (ikke oppgitt opphavsland). Det er tre nordmenn
til i Norgesprosjektet som har testet A10902+, nemlig en med ane til Syver T.
Sogstad, Toten (se nr. 17 nedenfor), en med ane til Engebret Andersen 1747-1816
i Gausdal og en med ane til Ola Matsson Dynnaeie 1721-1790, Gran (han er A10902*). I tillegg finnes
det tre linjer som har testet A10902+ og undergruppen A10910+. To er fra
Eidsvoll, den tredje er en med ane til Jon Tordsson Råen, Krødsherad (se nr. 18
nedenfor). Fodstad danner undergruppen FT127506 med en som har anen
Anders Johansen f. 1803 i Verdal, TRL. De matcher ikke på markørene, så
slektskapet må være svært langt tilbake i tid.
FTDNA anslår at FT127506
ble dannet ca. år 700, og TMRCA for FT127506 er anslått å være ca. år 950.
Det finnes flere
arkeologiske matcher for denne haplotypen ikke så
altfor langt tilbake i tid. Den første er «Salme 2-P» eller VK482 fra Salme,
Saaremaa i Estland. Mannen levde en gang mellom år 700 og 800 og assosieres med
den kulturelle gruppen «vikingene». Hans mtDNA-haplogruppe
var H1a. Felles SNP for Fodstad og «Salme 2-P» er Y10637. Det er anslått at
felles forfar levde omkring år 750.
En annen arkeologisk
match er «Alsike 15» eller als015 fra Tuna, Alsike, Uppland i Sverige. Mannen levde mellom år 800 og
900 og assosieres med den kulturelle gruppen sen svensk vikingtid. Hans mtDNA-haplogruppe var J1c5a. Felles SNP for Fodstad og «Alsike 15» er Y10637. Det er anslått at felles forfar levde
omkring år 750.
En tredje arkeologisk
match er «Abekås 175» eller RISE175 fra Abekås, Skåne i Sverige. Mannen levde mellom 1396 og 1131
f. Kr. og assosieres med den kulturelle gruppen skandinavisk bronsealder. Hans mtDNA-haplogruppe var T1a1. Felles SNP for Fodstad og «Abekås 175» er Y18697. Det er anslått at felles forfar
levde omkring 2300 f. Kr.
17) Via Norgesprosjektet har jeg funnet en som har sin
farslinje tilbake til Syver T. Sogstad
(omkr. 1580-ca. 1655), Toten, Oppland. Linjen er muligens fra Gran på Hadeland.
Jeg har en linje tilbake til Syver på min morfars morsside. Denne linjen er
også DF29+ Y18697+
Y10633+ Y17940+ Y10637+ A5635+ A10902+ FT350543+ A10086+ BY74350+ via Big Y. Sogstad danner undergruppen BY74350 med
Engebret Andersen fra Gausdal. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen, og de nærmeste matchene:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Syver T. Sogstad |
13 |
22 |
14 |
10 |
11 |
14 |
11 |
14 |
13 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
31 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
20 |
17 |
14 |
17 |
19 |
35 |
37 |
11 |
10 |
||
|
Engebret Andersen 1747-1816 Gausdal, OPL |
13 |
22 |
14 |
10 |
11 |
14 |
11 |
14 |
14 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
31 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
20 |
17 |
14 |
17 |
19 |
35 |
37 |
12 |
10 |
||
|
Ole Monsen Sørum f. 1771 Ringsaker, HED |
13 |
22 |
14 |
10 |
11 |
14 |
11 |
14 |
13 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
16 |
11 |
10 |
19 |
20 |
17 |
14 |
17 |
19 |
35 |
37 |
12 |
10 |
||
Matchen med Engebret
Andersen er ellers en 65/67- og 104/111-match, og Ole Monsen Sørum en
64/67-match, dvs. at markørene fra 38-67 er identiske for de tre.
Ved å sammenligne på 111
markører, beregner FTDNAs kalkulator en 44,74 % sjanse
for felles stamfar med Andersen-linjen ved 8 generasjoner, 82,1 % ved 12
generasjoner, 96,14 % ved 16 generasjoner, 99,36 % ved 20 generasjoner og 99,91
% ved 24 generasjoner.
FTDNA anslår at BY74350
ble dannet ca. år 700, og TMRCA for BY74350 er anslått å være ca. år 1250.
Sogstad-linjen har de
samme arkeologiske matchene nevnt under nr. 16.
18) Via Norgesprosjektet har jeg funnet en som har sin
farslinje tilbake til Jon Tordsson Råen
(ca. 1580-ca. 1651), Krødsherad, Buskerud. Trolig er han født rundt 1570 eller
før. Jon Råen bodde på Glesne i 1599, og han er
ellers trolig identisk med Jon som bodde på Hovde i Snarum, Modum i 1591.
Opphavet hans er ellers ukjent. Jeg har to linjer fra ham på min farfars
farsside, fra sønnen Rolf og datteren Sissel. Jeg følger mannslinjen til Rolf
Olsen Støvern, Norderhov (ca. 1679-1746), før det går
over i en kvinnelinje. Testeren er etterkommer etter den samme Rolf Olsen Støvern. Denne linjen er DF29+ Y18697+ Y10633+ Y17940+ Y10637+ A5635+
A10902+ FT350543+ A10910* via Big Y. Nedenfor følger de 37
første markørene av haplotypen:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Jon Tordsson Råen |
13 |
22 |
14 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
13 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
17 |
14 |
17 |
20 |
35 |
37 |
12 |
10 |
||
|
Jeppe Toreid 1550-1623
Blaker AKR |
13 |
22 |
14 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
13 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
16 |
14 |
17 |
20 |
35 |
35 |
12 |
10 |
||
|
Jens Monssen Kirkhus 1845- Kvinnherad, HRD |
13 |
22 |
14 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
17 |
14 |
17 |
20 |
35 |
37 |
12 |
10 |
||
En av de nærmeste
matchene er en med ane fra Östergötland (36/37 og 63/67). De er imidlertid ikke
matcher på 111 STRs. En annen 36/37-match er en med ane fra Møre og Romsdal
(ikke med i Norgesprosjektet), men denne har ikke testet utover Y37. En med ane
fra Värmland er 34/37, 63/67 og 104/111-match. Toreid
er av FTDNA satt som en 35/37-match, men har en totrinnsmutasjon på CDYb. Toreid og Kirkhus har ikke
testet mer enn Y37. Det er ellers flere matcher her, delvis med folk som ikke
har oppgitt ane. Haplotypen med 385a-b = 14-14 med
små variasjoner, er ikke helt uvanlig.
YFull beregner TMRCA for A10910 til ca. 550 år, basert på
to resultatene fra Eidsvoll som hører til den eneste kjente undergruppen av
A10910, nemlig BY47093, de har altså en felles stamfar som levde ca. 1470. De
to er nærmere beslektet seg i mellom (36/37-, 63/67- og 107/111-matcher) enn de
er med Råen-linjen. FTDNA anslår at A10910 ble dannet ca. år 450, og TMRCA for
alle A10910+ er anslått å være ca. år 950.
Råen-linjen har de samme
arkeologiske matchene nevnt under nr. 16.
19) En fjern slektning har testet seg, som har sin
farslinje via min oldemor Ina Amalie Søbstads farmors far Åge Jacobsen Eide
(1810-1897). Hans slektslinje kan føres tilbake til Lauritz Pedersen Friis på Silset, Eide, Møre
og Romsdal (f. omkr. 1550, d. ca. 1627). Jeg har fem blandede linjer
tilbake til ham på min mormors side, nemlig fra Lauritz Friis sønner Gunder
Lauritzen Silnes (omkr. 1575- ca. 1636) og Knut
Larsen (Lauritzen) Silset (f. omkr. 1580, d. e.
1657), deretter Gunder Silnes sønner Kasper
Gundersen Linset (ca. 1602-1683) og Anders Gundersen
Fagereng (ca. 1614-etter 1682). Det er Anders Fagerengs linje som kan føres
helt frem til i dag via Åge Jacobsen Eide. Linjen har via Big Y testet S4795+
(tidligere L69 på samme nivå, men siden L69 finnes også andre
steder under I1, er den ikke lenger brukt) FGC20030+ S4767+ S7642+ FT16448+ Y6339+ Y22508+ Y22495+ Y22504+ Y22507+
Y22501*. Nedenfor følger de 37 første
markørene av haplotypen, samt dens nærmeste match:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Lauritz Pedersen Friis |
13 |
22 |
14 |
10 |
14 |
16 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
16 |
18 |
34 |
38 |
13 |
10 |
||
|
Mikkel Olson Nergård f. 1655, Rindal, MRO |
13 |
22 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
16 |
21 |
35 |
37 |
13 |
10 |
||
|
Anders Jonsen Hostad
1625-1763(!) |
13 |
22 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
22 |
34 |
36 |
14 |
10 |
||
|
Åge Pedersen Lille Rånes, Kornstad f. 1742
Averøy, MRO |
13 |
22 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
20 |
35 |
36 |
13 |
10 |
||
Det er ingen matcher på
67 markører. Av 34/37-matcher er det 4 stk., nemlig 1 fra UK, 1 fra Østerrike
og 2 fra USA. Av 33/37-matcher er det 2 fra England, 2 fra Finland, 1 fra
Irland, 1 fra UK, 1 fra Norge, 1 fra Sverige, 1 fra Tyskland og 1 fra Ukraina.
Det er forresten høyst usikkert om alle disse matchene også er S4795+ (L69+).
Jeg har valgt å ta med en
32/37-match fra Norge, som også er en Big Y-match med Friis-linjen, nemlig til
Mikkel Olsen Nergård i Rindal, som ligger på indre Nordmøre. Ettrinnsmutasjonene er alle på raske markører. På de neste
panelene er det ytterligere to ettrinnsmutasjoner,
slik at de to linjene totalt er 60/67-matcher. Likevel går jeg ut fra at dette
er en for stor forskjell til at begge linjene kan være etterkommere av Lauritz
Pedersen Friis. Ved å bruke FTDNAs kalkulator og
sammenligne på 67 markører, får man som resultat en sannsynlighet på 51,47 %
for en felles forfar ved 16 generasjoner; en sannsynlighet på 88 % ved 24
generasjoner, når oppgitt at det ikke er noe felles forfar innen de siste fem
generasjoner, som det trolig ikke er. Det er 13 generasjoner tilbake til
Lauritz Friis fra testeren. Det kan jo være at linjen fra Rindal er etterkommer
etter en annen friser (det var ganske mange av dem i Norge på 15-1600-tallet),
som igjen kan ha en felles forfar noe lenger tilbake med Lauritz Friis.
FTDNA anslår at Y22501
ble dannet ca. år 800, og at TMRCA for alle Y22501 er ca. år 1350.
Jeg tar også med en nær
match til Rindal-linjen, som geografisk er mye nærmere Friis. Åge Pedersen
Lille Rånes var f. 1747 (ikke 1742) på Kjøl, Eide og sønn av Peder Aslaksen
Kjøl og Ane Ågesdtr. Eide (hennes far var en
etterkommer av Lauritz Pedersen Friis i direkte mannslinje). Peder Aslaksen
Kjøls linje kan føres tilbake til Aslak Øyen, Eide f. ca. 1591.
Jeg tar også med linjen
til Anders Jonsen Hostad ca. 1625-1763(!) (Enten var
han født ca. 1725, eller han var død i 1663. Jeg vil tippe at det er ca. 1725
som er det riktige). Det er ikke oppgitt hverken sted eller fylke for Hostad, men det er to muligheter: Enten Hostad
i Bud, Møre og Romsdal, eller Hostad i Singsås,
Sør-Trøndelag. Basert på testerens etternavn, er nok Hostad
i Bud (nå Fræna) mest sannsynlig. Hostadlinjen er
positiv for en SNP under Y22501, nemlig FTC5275.
Som navnet Friis tilsier, kom nok Lauritz forfedre
fra Friesland eller De frisiske øyer, som strekker seg fra Nederland til
Nord-Tyskland. De nordtyske delene av Friesland hørte under Danmark til 1864.
Lauritz Pedersen Friis hadde en datter som het Telse, som er et
nederlandsk/nordtysk navn, en kortform av Elisabeth. SNP-resultatet kan tale
for at linjen til Lauritz Pedersen Friis kanskje helst kom fra den
nordtyske/danske delen av Friesland, heller enn den nederlandske, men det er nå
faktisk minst en mannslinje som er positiv for S4795 i Nederland også. Men
undergruppen som Friis-linjen ligger i, er så langt fenno-scandisk.
Hvis vi ser lenger tilbake i tid, er det mulig at mutasjonen S4795 kan ha
oppstått et sted i Sentral- eller Øst-Europa for omkring 4000 år siden (etter YFull), altså omkr. 2000 f. Kr., men det er i det hele tatt
lite å finne overhodet om S4795 foreløpig. TMRCA for S4795 (som YFull kaller Y3866) er anslått å være 4000 år. TMRCA for
S4767 er anslått å være 4000 år, S7642 er anslått å ha en TMRCA på 3300 år,
Y6339 er anslått å ha en TMRCA på 3100 år, Y22497 er anslått å ha en TMRCA på
2800 år, Y22029 er anslått å ha en TMRCA på 1650 år og Y22503 er anslått å ha
en TMRCA på 500 år, dvs. at nærmeste felles forfar kan ha levd rundt år 1500. Denne
ene matchen med Friis på YFull er en med stamfaren
Olof Persson Tjust b. 1724, Tjusterbyn,
(i Sunne i Värmland) som også er den svensken som er i Friis-linjens gruppe i
S4795-prosjektet. I følge en innførsel hos Geni skal linjen kunne føres en
generasjon lenger tilbake til Per Persson (Tjust) f.
ca. 1694, d. 1767. Disse to linjene matcher ikke på STR-markørene. SNP M9119 er
ikke registrert hos YFull, men er kanskje på nivå med
Y22029?
De opprinnelige friserne var en stamme som først nevnes i en romersk
beretning fra 12 f. Kr. De opptrådte senere med jevne mellomrom inntil ca. 296,
da de fleste av dem ble deportert til romersk territorium som slaver, trolig
bl.a. til Flandern og Kent (i England), hvor man har funnet keramikk av frisisk
type. Fra det 3. til og med det 5. århundre opplevde Frisland oversvømmelser,
som gjorde mesteparten av landet ubeboelig. Dette ble forverret ved at klimaet
ble kaldere og våtere. Den befolkning som romerne måtte ha latt forbli sank
dramatisk, og området var mer eller mindre ubebodd de neste to århundrene. Da
forholdene bedret seg ble området repopulert,
hovedsakelig av anglere og saksere, som så etter
hvert ble referert til som «frisere». I 1524 ble Frisland (Friesland) en del av
de 17 nederlandske provinsene.
Det bør elllers tas en mottest av denne
linjen, siden det er ting som kan tyde på at den kanskje ikke går helt tilbake
til Lauritz Pedersen Friis, men kanskje er mer hjemlig nordmørsk.
20) En fjern slektning har testet seg, som via gårdene
Dyste og Gihle har sin ane tilbake til Anders Gundersen Kraby, Toten, Oppland
(ca. 1645-1686). Jeg har en linje tilbake til ham på min morfars morsside.
Linjen kan føres videre tilbake til Halvor Olsen Øvre Skjefstad
(ca. 1575- etter 1646), som trolig igjen er sønn av Ole Skjefstad, nevnt 1557-61 i
lensregnskapene. Jeg fører linjen via Anders Gundersens sønn Peder Andersen
Gihle (ca. 1684-1742) og dennes sønn Even Pedersen Gihle (1726-1804), før den
går over i en kvinnelinje. Denne linjen er (noe forkortet) Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+ BY266+
L1302+ M6155+ FT17755+ BY126+FT27960+ BY548+ JN24+ via Big Y. Nedenfor følger haplotypen (de 37 første markørene):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Anders Gundersen Kraby |
13 |
22 |
15 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
17 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
28 |
13 |
14 |
15 |
15 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
16 |
19 |
34 |
38 |
11 |
10 |
||
Nærmeste match på 67
markører er en Gibson med 62/67, dernest følger syv 61/67-matcher med
ytterligere en Gibson, fire Seamans og to svensker. Av 60/67-matcher er det
mange flere, bl.a. den eneste nordmannen, Jon Sivertsen Halås,
som sees under her; dessuten ytterligere engelskklingende navn og svensker. På
37 markører er det veldig mange, men markørene er veldig like innenfor denne
grenen av I1, slik at de nok hører til ulike undergrupper.
Det finnes et prosjekt på
FTDNA for L1302-positive.
Prosjektets formål er å undersøke den genealogiske sammenhengen mellom grupper
(clusters) av L1302-positive i Sverige, Norge,
Russland, Ukraina og Finland. Av spesiell interesse er det å se om forbindelsen
mellom Skandinavia og Russland/Ukraina kunne bli funnet blant vikingene/varangene i middelalderens Kiev-Rus (se også ovenfor under
omtalen av I1). Det er beregnet at TMRCA (tiden til nærmeste felles stamfar)
for alle L1302-positive er 1067 år ± 374 år, så det synes som
om L1302 oppsto en gang mellom det 7. og 13. århundre. Forekomsten av menn med
L1302+ og tiden da mutasjonen kan ha oppstått, kan tyde på at en mann med denne
mutasjonen kan ha reist østover fra Skandinavia i tidlig middelader
eller høymiddelalderen. Basert på Big
Y-resultater ser TMRCA nå ut til heller å være 1750 år, dvs. med opphav i en
mann som levde på 200-tallet e. Kr.
I L1302-prosjektet finnes
det så langt fire JN24+, tre svensker og Kraby-linjen. JN24 har en TMRCA på ca.
1250 år, dvs. at de kan ha en felles stamfar rundt år 770. Den oppstrøms SNPen BY548 har i tillegg seks medlemmer fra hhv. Russland
(5 stk.) og Ukraina (1 stk.) TMRCA for BY548 er også ca. 1400 år. Y5568 eller
BY126 har en TMRCA på ca. 1750 år. Her finnes det ytterligere 1 russer, 14
svensker, 1 ire og 1 nordmann (med ane fra Selbu i Trøndelag). Det virker
dermed klart at de russiske grenene av L1302 har kommet fra Sverige, og det
virker også trolig at det er fra Sverige at JN24 har kommet til Norge. FTDNA
anslår at JN24 ble dannet ca. år 700 og at TMRCA er ca. år 900.
21) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som
stammer fra Oluf Pedersen Veikåker,
Krødsherad, Buskerud (omkr. 1560-ca. 1644). Jeg har en linje til ham på min
farfars morsside, gjennom hans datter Signi f. omkr.
1595. Denne linjen er (noe forkortet) Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+ BY266+ L1302+ M6155+ BY584+ Y133826+
Y133829+ via Big Y. Nedenfor
følger haplotypen (de 37 første markørene):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Oluf Pedersen Veikåker |
13 |
22 |
15 |
10 |
13 |
13 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
28 |
12 |
15 |
15 |
15 |
10 |
10 |
19 |
22 |
14 |
14 |
17 |
17 |
35 |
37 |
11 |
10 |
||
|
Bjørn
Bjørnsson Bagge Olsgard c. 1530-1608 Gol, BUS |
13 |
22 |
14 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
22 |
16 |
20 |
28 |
12 |
15 |
15 |
15 |
10 |
10 |
19 |
22 |
14 |
14 |
16 |
17 |
35 |
36 |
11 |
10 |
||
Den nærmeste matchen, både
på markørene og Big Y, er en med linje til Bjørn Bjørnsson Bagge Olsgard c. 1530-1608 fra Gol. De er hhv. 32/37-, 62/67- og
103/111-matcher. Det er saktens nærmere matcher på Y37, men de tilhører andre
eller ukjente undergrupper. En 35/37-, 64/67- og 104/111-match med Olsgard-linjen, er en med ane til Øystein Jacobson Øvste Ljøsno 1746-1834, Lærdal,
Sogn og Fjordane, som også har tatt Big Y, men den stopper på Y133826*.
FTDNA anslår at Y133829
ble dannet ca år 1250, og at TMRCA er ca. år 1550.
Tidspunktet bør vel være noe lenger tilbake i tid.
22) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som
stammer fra Tolleiv Eilivsson Tolleivsgard, Nes, Buskerud (omkr. 1450-omkr. 1514).
Jeg har en linje til ham på min farfars morsside, ned til Øystein Eilivsson (Ellefsson) Hilde, som
var f. omkr. 1535 på Tolleivsgard. Han døde ca. 1610
på Hilde i Flå. Denne linjen er trolig også i det minste Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+ BY266+
L1302+ M6155+ BY584+ Y133826*. Nedenfor
følger haplotypen (Det er kun testet Y37):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Tolleiv
Tolleivsgard |
13 |
22 |
14 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
15 |
20 |
28 |
12 |
15 |
15 |
15 |
10 |
10 |
19 |
22 |
14 |
15 |
16 |
17 |
35 |
36 |
11 |
10 |
||
|
Bjørn
Bjørnsson Bagge Olsgard c. 1530-1608 Gol, BUS |
13 |
22 |
14 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
22 |
16 |
20 |
28 |
12 |
15 |
15 |
15 |
10 |
10 |
19 |
22 |
14 |
14 |
16 |
17 |
35 |
36 |
11 |
10 |
||
|
Øystein Jacobsen Ø. Ljøsno
1746-1834 Lærdal SFJ |
13 |
22 |
14 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
22 |
15 |
20 |
28 |
12 |
14 |
15 |
15 |
10 |
10 |
19 |
22 |
14 |
14 |
16 |
17 |
35 |
36 |
11 |
10 |
||
Det er tre 34/37-matcher,
med Bagge Olsgard og Ljøsno,
samt til en som ikke har oppgitt stamfar, men som er fra Norge.
23) Via Norgesprosjektet og I1-prosjektet har jeg også
funnet en som stammer fra Jon Sivertsen Halås, Eide,
Møre og Romsdal (ca. 1612-1670). Han var bror til min ane på min mormors morsside,
Anders Sivertsen Halås
(f. ca. 1618). Jeg følger linjen via sønnen Jens Andersen Kinn, Tingvoll
(ca. 1668-1708) til det går over i en kvinnelinje. Faren til Jon og Anders var
Sivert Halås, som nevnes som bruker på Halås ca. 1600-48. Denne linjen er (noe forkortet): Z58+
Z59+ Z60+ CTS6372+
L1301+ BY266+ L1302+ M6155+ FGC8696+ BY2740+ BY2741+ Y19953+
Y36104* via Big Y. Nedenfor følger haplotypen (de 37 første markørene):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Jon Sivertsen Halås |
13 |
22 |
15 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
28 |
12 |
14 |
15 |
15 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
16 |
19 |
35 |
39 |
11 |
10 |
||
Det finnes én eksakt
match på Y37, som er en 64/67-match på Y67, med en Nils Nilsson Menlös (1736-1804) fra Klintsjön,
Västerbottens län. Det ligger nesten rett ut mot
Bottenviken, helt øst i Sverige. Omtrent rett vest ligger Snåsa i Trøndelag,
men vedkommende har ikke testet SNPer.
I L1302-prosjektet ligger
Halås-linjen sammen med en svenske, og de to andre
under Y36104 er også svensker. De er imidlertid positive for den eneste kjente
nedstrøms SNPen Y85687. Den ene av disse er en 33/37-
og 62/67-match, men matcher ikke på Y111. Testeren har ikke oppgitt steds-
eller lensopplysninger for eldste kjente ane. Den andre er også en 34/37- og 62/67-match
som heller ikke matcher på Y111. Han har anen Per Larsson f. 1550 i Själevad, Västernorrland. Det ligger også omtrent ut mot
Bottenviken. Omtrent rett vest ligger Trondheim. Det ser ut til at alle
nedstrøms fra BY2741 («bestefar» til Y36104) i FTDNAs
Block Tree er svensker, bortsett fra to finner. Det
er vel dermed trolig at en forfar av Sivert Halås kom
fra Sverige på et tidspunkt.
FTDNA anslår at Y36104
ble dannet ca. år 700 og at TMRCA for de tre til nå kjente linjene (de to
svenske med ende-SNP Y85687 og Halås) er ca. år 900.
24) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som
stammer fra Harald Sullestad, Østre
Toten, Oppland (omkr. 1580-ca. 1660). Jeg har en linje tilbake til ham på
min morfars morsside. Jeg følger farslinjen langt frem i tid: Svend Haraldsen Kjølset (ca. 1611-1701), Morten Svendsen Ronnerud (1666-1731), Christoffer Mortensen Ramstad (ca.
1693-1765), Christian Christoffersen Hveem mellom østre (1729-1806), Jens
Christiansen Hveem (1765-1824) og Ole Jensen Sukkestad (1809-1879), før det går
over i en kvinnelinje. Testeren stammer fra Oles bror Christian. Denne linjen
er (noe forkortet): Z58+ Z59+
Z60+ CTS6372+ L1301+ BY266+ BY232+ Y13046+ BY160020+ FT36983+ via Big Y. Nedenfor følger de 37 første markørene av haplotypen og to av matchene som også er Big Y-matcher:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Harald Sullestad |
13 |
22 |
16 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
31 |
12 |
14 |
15 |
15 |
10 |
11 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
18 |
35 |
38 |
11 |
10 |
||
|
Jo Olsen Løberg c. 1685-1752, Trysil, HED |
13 |
22 |
16 |
10 |
12 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
15 |
10 |
11 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
18 |
35 |
38 |
11 |
10 |
||
|
Niels Tollefson Eide f. 1740, Tolga, HED |
13 |
22 |
16 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
22 |
16 |
20 |
30 |
12 |
14 |
15 |
15 |
10 |
11 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
18 |
35 |
38 |
11 |
10 |
||
Det er to andre FT36983+
i Norgesprosjektet. Det er en linje til Jo Olsen Løberg (ca. 1685-1752) fra
Trysil og Niels Tollefson Eide f. 1740 fra Tolga,
begge i Hedmark. De er hhv. 34/37-, 62/67- og 102/111- og 104/111-matcher. Når
antatt at det ikke er slektskap innenfor de siste 8 generasjonene, beregner FTDNAs kalkulator at det er 61,32 % sjanse for slektskap
mellom Sullestad- og Eide-linjene innen 12 generasjoner, 88,86 % innenfor 16
generasjoner, 97,61 % innenfor 20 generasjoner og 99,59 % innenfor 24
generasjoner på 111 markører. Ut fra de samme forutsetningene beregner den at
det er 50,54 % sjanse for slektskap mellom Sullestad- og Løberg-linjene innen
12 generasjoner, 82,68 % innenfor 16 generasjoner, 95,59 % innenfor 20
generasjoner og 99,11 % innenfor 24 generasjoner på 111 markører. En med slekt
fra Bauker i Gausdal er BY160020*, dvs. negativ for FT36983. Det er en del
Y13046+ i Norgesprosjektet. De er fra Tolga, Folldal og Elverum i Hedmark og
Røros i Trøndelag. Dessuten er det linjer fra Tolga og Trysil; Rennebu i
Trøndelag og Avaldsnes i Rogaland som er antatt å høre til gruppen. Siden det
er såpass mange fra Hedmark som er Y13046+ eller antatt å være det, hvorav
sikkert noen til også kan være FT36983+, eller i hvert fall BY160020+, er det
trolig at Harald Sullestads farslinje kan ha kommet fra Hedmark en gang i
tiden. Så langt kjennes det derimot ingen BY160020+ lenger øst, dvs. fra
Sverige, men under dennes «far», Y13046* sees én svenske.
FTDNA anslår at FT36983
ble dannet ca. 1250 og at TMRCA for de tre så langt kjente linjene er ca. 1350.
TMRCA for BY160020 er ca. 1250 og TMRCA for Y13046 er ca. år 950.
25) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som stammer
fra Jacob Pedersen Setne,
Vestre Toten, Oppland (ca. 1626-1674). Jeg har to linjer tilbake til ham på
min morfars morsside. Jeg følger farslinjen til sønnen Lars Jacobsen Setne (ca. 1658-1727), før det går over i kvinnelinjer.
Denne linjen er antatt å være i hvert fall Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ L1301+.
Nedenfor følger haplotypen (bare testet 37 markører)
og dens nærmeste match i Norgesprosjektet:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Jacob Pedersen Setne |
13 |
22 |
16 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
17 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
12 |
14 |
15 |
15 |
10 |
11 |
19 |
21 |
14 |
14 |
16 |
18 |
35 |
38 |
11 |
10 |
||
|
Hovel Ellingsen Enger 1651-1698, N. Land, OPL |
13 |
22 |
16 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
17 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
12 |
14 |
15 |
15 |
10 |
11 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
18 |
35 |
38 |
11 |
10 |
||
26) En firmenning av min far har
testet seg, som stammer fra Gudmund Øvre Hilden, Brandbu, Oppland (ca. 1550, d. før 1597). Jeg
har tre linjer tilbake til ham på min farmors morsside. Jeg følger også
mannslinjen ned til Paul Paulsen Vestre Løken (1776-1851) i Lunner (en
tipp-tippoldefar), før det går over i en kvinnelinje. Testeren stammer fra en
sønn av Paul, og jeg er etterkommer av dennes søster. Denne linjen er Z58+ Z59+ Z60+ CTS6372+ Z2895+ S4714+ S4715+
Y51315+. Nedenfor følger haplotypen:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Gudmund Øvre Hilden |
13 |
22 |
15 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
10 |
12 |
11 |
28 |
16 |
8 |
9 |
8 |
11 |
22 |
16 |
20 |
28 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
20 |
21 |
14 |
14 |
16 |
19 |
33 |
37 |
12 |
10 |
||
Linjen
har ingen nære matcher. Det er én som er beviselig norsk, en linje til Ole
Engebretsen Storhove (f. ca. 1585) i Fåberg, Oppland
(antatt å være Z58+). Denne er en 23/25-, 33/37- og 61/67-match. Det er også
eneste match på Y67. Når antatt at det
ikke er slektskap innenfor de siste 10 generasjonene, beregner FTDNAs kalkulator at det er 62,58 % sjanse for slektskap
mellom Hilden- og Storhove-linjene
innen 12 generasjoner, 91,56 % innenfor 16 generasjoner, 98,34 % innenfor 20
generasjoner og 99,7 % innenfor 24 generasjoner på 67 markører. FTDNAs nye kalkulator beregner at TMRCA for de to linjene
er ca. 1250.
I FTDNAs database er det Big Y-match med en svenske, som også
er Y51315+. Det er muligens en som ikke gjør dataene sine tilgjengelige, for
under Big Y matcher kommer det ikke opp navn. Det vites dermed heller ikke om vedkommende
matcher Hilden-linjen på markørene. Det er i samme
database tre undergrupper av S4715. Den ene er altså Y51315. Den andre gruppen
er BY42244, hvor det er to svensker. Den tredje undergruppen er FT15626, og her
er det mange undergrupper med engelskmenn, skotter, polakker, tyskere og andre.
I en undergruppe her, Y22018, finnes også en nordmann, som deler Y22018 med en
polakk, en tysker, flere engelskmenn og amerikanere. YFull
oppgir TMRCA for både S4714 og S4715 som 3400 år. Man kan vel gjette på at Hilden-linjen kan ha kommet fra Sverige en gang, noe også Storhove-linjen godt kan ha gjort, som linjens eneste match
på Y67. Men det er overraskende med alle mennene på De britiske øyer som hører
under S4715, i og med at svenske vikinger er kjent for å ha dratt østover. Det
er jo selvfølgelig mulig at de britiske linjene kan stamme fra en mann som har
kommet inn til Norge før vikingtiden, og dermed har blitt med norske vikinger,
da den tid kom.
FTDNA
anslår at Y51315 ble dannet så langt tilbake som 1550 f. Kr. og at TMRCA for de
til nå to eneste kjente linjene er 1350 f. Kr.
27) Via Norgesprosjektet på FTDNA
har jeg også funnet en som stammer fra Mogens
H. Leene eller Leine, Ringsaker, Hedmark (omkr.
1575-1640). Jeg har en linje tilbake til ham på min farmors farsside, via
sønnen Knut Mogensen Hjelmstad f. ca. 1602, hans sønn
Ole Knutsen Fjelstad (ca. 1658-1726) og dennes sønn Knut Salmaker, formodentlig
født utenfor ekteskap, ettersom han ikke arvet sin far. Men Ole Knutsens bror
Henrik Knutsen Fjelstad kalte Knut Salmakers barn for sine brorbarn, som
bekrefter forbindelsen. Fra Knut Salmaker går det over i en kvinnelinje. Denne
linjen er via Big Y testet til Z63+ S2078+
S2077+ FGC9506+ FTT66+ FTC15139+ BY13509+ . Nedenfor følger de 37 første
markørene av haplotypen:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Mogens H. Leene |
12 |
23 |
14 |
10 |
13 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
22 |
16 |
20 |
28 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
16 |
21 |
35 |
37 |
12 |
10 |
||
|
Ole Christoffersen Kollset
f. ca. 1600 Løten HED |
13 |
23 |
14 |
10 |
13 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
22 |
16 |
20 |
28 |
12 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
16 |
21 |
36 |
37 |
12 |
10 |
||
Det
er én match i Norgesprosjektet, og denne er også Big Y-match. De er 34/37-,
61/67- og 101/111-matcher. Interessant nok er også Kollset-linjen
fra Hedmark. FTDNA anslår at BY13509 ble dannet ca. 950 f. Kr., men TMRCA for
de to linjene er beregnet å være såpass nylig som ca. år 1300 e. Kr. Selv om
Mogens Leenes farslinje og slekt for øvrig hviler i
mørke (han eide eller hadde odelsrett til gårder fra Hurum i sør til Hedmark i
nord og flere steder i mellom), så kan det tenkes at farslinjen hans faktisk
var fra Hedmark, og at linjen i hvert fall hadde vært der så tidlig som rundt
1300.
Selv
om det er noen få Z63+ i Norgesprosjektet, samt noen til som antas å kunne være
det, er dette en SNP som er langt mer utbredt i Storbritannia, i Spania og
Kontinental-Europa, bl.a. Balkan og Polen. En skribent på Rootsweb har ut fra
utbredelsen laget en hypotese om at Z63 kan ha vært utbredt i germanske stammer
som suebi og/eller vandalene, og spredt seg rundt i
Europa i folkevandringstiden med disse. Suebi var et fellesnavn
på flere germanske stammer, bl.a. anglerne, som hadde sitt
opprinnelsessted i Angeln ved Flensborg i dagens
Schleswig-Holstein. Når det gjelder vandalene, har likheter i
navn antydet at deres opprinnelsessted kan ha vært i Norge (Hallingdal),
Sverige (Vendel) eller Danmark (Vendsyssel).
Vandalene er antatt å ha krysset Baltikum inn i dagens Polen rundt det 2.
århundre f. Kr., og slo seg ned i Schlesien fra rundt 120 f. Kr. Senere vandret
de i folkevandringstiden via Spania ned til Nord-Afrika.
Det
er funnet flere arkeologiske matcher der eldste felles SNP er SNP FTT66, «farfaren»
til BY13509. Disse er fem menn fra Kowalewko, Polen,
som levde mellom år 80 og 375 e. Kr.; en mann fra Krypta
Balbi i Roma som levde mellom 400 og 600; en mann fra
Collegno, Piemonte i Nord-Italia som levde mellom 580
og 630 og er assosiert med langobardkulturen; en mann fra Wolverton,
Buckinghamshire i England, som levde mellom 600 og 710; en mann fra Majoros-halom, Tiszafüred
i Ungarn, som levde mellom 700 og 800 og er assosiert med den sene avar-kulturen; og en mann fra Zeytinliada, Erdek i Tyrkia, som levde 600 og 1000 og er assosiert med
den bysantinske kulturen. Felles forfar for alle disse her og Leene- og Kollset-linjene levde
ca. 1650 f. Kr.
Dokumentversjon
10. september 2023