Haplogruppen I1 er den
mest vanlige i Nord-Europa. Den har størst utbredelse i Skandinavia og Finland,
hvor den typisk utgjør over 35 % av Y-DNA-linjene. I1 er assosiert med norrøn
identitet, og er blitt funnet alle steder som har blitt invadert av germanske stammer og
vikinger.
Andre deler av Europa der det tales germanske språk kommer som nr. 2 i
utbredelsen av I1. Tyskland, Østerrike, Nederland, England og det skotske
lavlandet har alle mellom 10 og 20 % I1-linjer.
Haplgruppen I er den eldste
store haplogruppen i Europa, og trolig den eneste som
har oppstått der, bortsett fra veldig små haplogrupper
som C6 og «deep subclades»
(undergrupper av undergrupper) av andre haplogrupper.
Den er antatt å ha ankommet fra Midt-Østen som haplogruppe IJ for ca. 40-30.000 år siden, og utviklet seg
til haplogruppen I for ca. 25.000 år siden. I1 er
antatt å ha splittet opp fra I for ca. 20.000 år siden. I1 er definert av minst
25 unike mutasjoner, som indikerer at denne haplogruppen
har vært isolert i en lang periode, eller opplevd en alvorlig befolkningsmessig
flaskehals. Alle menn som i dag tilhører denne haplogruppen
stammer fra én enkelt mann som levde for 8-10.000 år siden.
Det har
vært spekulasjoner om I1 utviklet seg i isolasjon i Skandinavia i løpet av den
sene og yngre steinalderen, da jegere og sankere rekoloniserte den nordlige
delen av kontinentet fra sine tilfluktssteder («refugier») etter at isen hadde
trukket seg tilbake. Den eldste kjente bosettingen etter siste istid i
Skandinavia er ca. 11.000 år gammel, på nordvestlandet
i Norge (Fosnakulturen). Imidlertid har resultater publisert i 2014 (Szécsényi-Nagy
et al.)
vist at I1 faktisk var til stede i Sentral-Europa (Ungarn) under den
neolittiske ekspansjonen. Ett enkelt I1-testresultat ble funnet sammen med et
G2a2b-individ, begge fra den tidlige Båndkeramiske kulturen (tysk: Linearbandkeramik, engelsk: Linear Pottery),
tradisjonelt forkortet LBK. LBK oppsto nettopp i dagens Ungarn rundt 5500 f.
Kr., og kjennes ellers best fra Tsjekkia, Slovakia, det sørlige og vestlige
Tyskland, samt Nederland. Kulturen er påvist også i Østerrike, Polen og
Frankrike. Denne kulturen kom senere til å spre den nye jordbrukslivsstilen til
det meste av Polen, Tyskland og Nederland.
Det er
derfor mulig at I1-linjene var blant de mesolittiske (mesolitikum
er perioden mellom eldre og yngre steinalder) europeiske jegerne og sankerne
som ble assimilert av bølgen av jordbrukere fra det østlige middelhavsområdet i
yngre steinalder (representert hovedsakelig av Y-DNA-haplogruppe
G2a). Det finnes også beviser for, fra prøver tatt fra yngre steinalderbosettinger fra Starčevo- og Kardialkeramikk-kulturene, at haplogruppen I2a levde side om side med G2a-jordbrukere
både i Sørøst- og Sørvest-Europa.
Den
mest sannsynlige hypotesen i øyeblikket er at I2- og I1-linjene ble spredt
rundt i Europa i løpet av Mesolitikum, og at noen
grener blomstret bedre enn andre takket være en tidlig overgang til jordbruk,
som følge av kontakt med tidlige jordbrukere fra Det nære Østen, som langsomt
spredte seg over Balkan og Middelhavets strender. Den lille gruppen jordbrukere
fra LBK-kulturen i det moderne Ungarn kan ha bestått av en gruppe med en
blanding av G2a- og I1-menn. Men distinkte familier kan ha spredt seg i ulike
retninger og møtt varierende suksess på sin vei. Det kan synes som om en « founder effect » i den nordlige LBK-populasjonen ledet til en
plutselig eksplosjon av I1-linjer, kanskje delvis takket være deres bedre
kunnskap om det sentraleuropeiske terreng og fauna (siden jakt typisk ble
praktisert side om side med jordbruk for å utfylle kostholdet). I1 spredte seg
senere fra Nord-Tyskland til Skandinavia.
Fem
mesolittiske prøver fra Skandinavia fra ca. 6000 f. Kr. ble rapportert i 2014
fra Lazaridis et al., og ga to I*,
en I2*, en I2a1b og ett udefinert resultat. Haplogruppen
I1 var ikke blant dem. Andre prøver fra samme periode i Luxembourg og
Nord-Spania har vist seg å være I2a1b og C1a2. Disse dataene er konsistente med
en neolittisk spredning av I1 fra dagens Ungarn med LBK-kulturen og den senere Traktbeger-kulturen
(4000-2700 f. Kr.) i det nordlige Tyskland og sørlige Skandinavia. En svensk
prøve fra Gropkeramikk-kulturen (3200-2300 f. Kr.) viste seg også å være I2a1
og ikke I1.
Både
Traktbeger-kulturen og Gropkeramikk-kulturen representerer en sammensmeltning
av de neolittiske (jordbruk) og de mesolittiske (jeger og sanker) livsstilene.
Neolittiske jordbrukere fra Tyskland trengte sent inn i Skandinavia, og bare i
et mindre antall. Det finnes arkeologiske bevis for at neolittiske jordbrukere
slo seg ned i Sør-Skandinavia og levde side om side gjennom flere hundre år med
jegere og sankere under Traktbeger-kulturen. Skoglund et al. testet og
sammenlignet i 2012 DNA fra en neolittisk jordbruker og tre jegere og sankere i
Sverige fra rundt 3000 f. Kr. De fant at jordbrukeren var mye nærmere beslektet
genetisk til moderne Middelhavs-mennesker, spesielt folk fra Sardinia, som
generelt er ansett som den beste befolkningsrepresentanten i sammenligning med
europeiske jordbrukere fra den yngre steinalder. Jegerne og sankernes DNA
lignet derimot mest på moderne nordøst-europeeres DNA, og kanskje aller mest på
moderne finner og samer enn skandinaver. (Se også hva jeg har skrevet under
kapittelet om autosomalt DNA).
Skandinaviske
jegere og sankere gjorde smått om senn den nye neolittiske livsstilen til sin
egen, ved å bruke keramikk og holde husdyr (sauer, kyr, griser og geiter) for å
spe på sitt tradisjonelle kosthold bestående av fisk og vilt. Dyrkingen av
hvete, bygg og belgfrukter var temmelig begrenset på grunn av det kalde
klimaet. Det kalde klimaet var faktisk en barriere for jordbruksekspansjonen på
kontinentet. Dette er grunnen til at Skandinavia opprettholdt den største
prosentandelen mesolittisk herkomst enn nær sagt alle andre europeere, bortsett
fra samer, finner, baltere og russere.
Hvordan spredte I1 seg i Nord-Europa?
Så
hvordan har det seg at moderne skandinaver i hovedsak hører til tre haplogrupper (I1, R1a og R1b), som ikke har blitt funnet i
mesolittiske skandinaviske prøver? I1 ville ha vært den første til å trenge inn
i Skandinavia under overgangen til jordbruket, som varte fra ca. 4200 til 2300
f. Kr. Den mest sannsynlige forklaringen på erstatningen av mesolittiske
mannslinjer (I* og I2) med I1 i de nordiske land, inkludert Lappland og Finland,
er at de få jordbrukerne og feholderne som faktisk
spredte seg i Skandinavia, var I1-menn, gjennom en «founder
effect».
I det
store flertall av jordbrukssamfunn er det mennene som arver jord og husdyr.
Ettersom viltet ble mer fåtallig, særlig i kalde vintre, ville jordbrukere ha
en fordel med sin sikrere tilgang til mat og dermed større sjanse til å
overleve. Som det skjedde i andre deler av Europa, ble kvinner fra jeger- og
sankerfamilier giftet bort til velstående jordbrukere. Etter mange tusen år, der
jord og buskap ble arvet i I1-linjer fra far til sønn, ble I1 den dominante
mannslinjen, selv om de gjennom kvinnelinjene var hybridisert. I dag har
skandinaver bare noe mer mesolittisk enn neolittisk blanding, i følge Lazaridis
et al.
Samene
var de siste jegerne og sankerne, men også de gikk over til husdyrhold ved å
domestisere reinsdyret, som passet bedre i det harde klimaet enn sauer, kyr,
griser og geiter. Temmingen av reinsdyret ser ut til å ha sitt opphav hos de nordasiatiske N1c1-folkene. Og moderne samer er virkelig
hovedsakelig N1c1, med bare en minoritet av skandinaviske mannslinjer (I1, R1a
og R1b). Tilstedeværelsen av R1a og R1b, og dens meget moderne proporsjon til
I1 (med bruk av Midt-Sverige som referanse), indikerer at I1, R1a og R1b inkorporerte
den samiske genpoolen relativt nylig (trolig i
historisk tid, fra eller etter vikingtiden).
Imidlertid
behøver ikke N1c1-linjene å ha ankommet så tidlig, heller. N1c1 er assosiert
med utbredelsen av uralske språk. I følge en fylogenetisk (som har med
rekonstruksjon av stamtrær å gjøre) rekonstruksjon av de uralske språk ( Honkala et al. (2013)), skilte
proto-finsk og proto-samisk
seg fra hverandre først for omkring 2500 år siden, og samiske dialekter startet
med å utvikle seg fra hverandre for mindre enn 1000 år siden. Sannsynligvis er
alle spor etter de mesolittiske innvånerne i Lappland visket vekk på
mannssiden, slik som i mesteparten av Skandinavia for øvrig.
Hvordan ble I1 germansk?
Fra
2800 f. Kr. traff en storstilet kulturell og genetisk omveltning Skandinavia,
med ankomsten til indo-europeerne fra Øst-Europa, som
introduserte kobber- og bronsealderen praktisk talt uten neolittisk overgang.
De første indo-europeerne som nådde Skandinavia, var
Snorkeramikk-folkene fra det moderne Russland, Polen og Hviterussland, som er
antatt å ha tilhørt hovedsakelig R1a (se også kapittelet om R1a). Disse folkene
delte noen lignende kvinnelinjer som de skandinaviske I1-innvånerne, inkludert mtDNA-haplogruppene U2e, U4 og U5, men brakte også med seg
flere nye linjer, som H2a1, H6, W og ulike undergrupper av I, J, K og T.
Den
andre store indo-europeiske migrasjonen til
Skandinavia var den som besto av R1b-menn, grenen av den som man tenker seg
introduserte proto-germanske språk, som en avlegger
av talerne av proto-kelto-germanske
språk fra Sentral-Europa. R1b ankom trolig Skandinavia fra dagens Tyskland, som
en nordlig ekspansjon av Unetice-kulturen (2300-1600
f. Kr.) (se også kapittelet om R1b).
I følge
den germanske substrat-hypotesen, først fremsatt av Sigmund Feist
i 1932, var proto-germansk et hybridspråk, som
blandet elementer fra indo-europeisk (R1b, og i noe
mindre grad R1a) og pre-indo-europeisk (innfødt I1).
Denne hybridiseringen fant sted i bronsealderen, og ga opphavet til den første
virkelig germanske sivilisasjon, den nordiske bronsealderen (1700-500 f. Kr.)
I1 i Finland
Finland
er ikke et germansk land lingvistisk sett, på tross av at landet har vært
underlagt Sverige i mesteparten av sin nedskrevne historie frem til det 19.
århundre. Over 60 % av finnene tilhører den uralske haplogruppen
N1c1, som er samstemmende med det faktum at finsk også tilhører den uralske
språkfamilien. Man kan derfor undre seg på om de 28 % I1-linjer i Finland kom
fra landets skandinaviske naboer, først og fremst Sverige, en gang mellom
bronsealderen og middelalderen, eller om I1 tvert i mot spredte seg på samme
tid gjennom hele Fennoscandia i mesolittisk
tid, da isen trakk seg tilbake i regionen.
Et
blikk på det fylogenetiske I1-treet viser at finner, svensker og nordmenn i
hovedsak hører til den nordlige undergruppen (cluster)
L22. Av L22s fire undergrupper er én (L300) finsk, mens L22s undergruppe Z74
har to undergrupper, der den ene, L287 (med undergruppe L258) i hovedsak er
finsk. Dette er nok til å tenke seg at en sen neolittisk kolonisasjon av Fennoscandia fra Danmark eller Sør-Sverige (kanskje så sent
som for 2000 eller 3000 år siden) kunne ha brakt I1 rundt på omtrent samme tid
til Finland, til Midt-/Nord-Sverige og Norge. Dette måtte ha skjedd i god tid
før de første indo-europeerne nådde Skandinavia.
Finland er det eneste landet med mer enn 15 % I1 hvor germansk kultur og språk
ikke slo rot. En god grunn for dette ville det være hvis germansk kultur ennå
ikke eksisterte i Skandinavia på den tid da I1 nådde Finland.
Av de
28 % I1-linjer i Finland, hører 80 % til de eksklusivt finske L300 og L287,
mens 5 % ligner mer svensk I1. De siste er typisk funnet i vest og sør-vest i
Finland, hvor svensker har slått seg ned i historisk tid og hvor svensk
fremdeles tales. Dette er også steder der det meste av R1b (3,5 %) og
skandinavisk R1a (3 %) finnes. Finsk I1 finnes derimot i hele landet, hvor det
knapt finnes noe tilstedeværende germansk Y-DNA. Dette er en annen bekreftelse
på at I1 i Finland er pre-germansk, pre-bronsealdersk
og dermed av mesolittisk opprinnelse.
Uheldigvis
kolliderer denne tidslinjen alvorlig med Ken Nordvedts
aldersestimater for L287, som han estimerer å være 2000 år, basert på
STR-variasjoner. Denne metoden er ikke veldig nøyaktig, fordi den ikke tar
befolkningers størrelse i betraktning. Større populasjoner skaper større
genetisk variasjon. Nordiske land har alltid hatt en lavere befolkningstetthet
enn Sentral- og Sør-Europa.
Før
bronsealderen var nordiske folk fortsatt jegere og sankere, mens resten av
Europa hadde drevet med jordbruk i opp mot 3500 år. Jordbrukssamfunn kunne
opprettholde befolkninger som var ti ganger større enn jegere og sankere under
lignende klimatiske forhold. I det kalde Fennoscandia
må den pre-indo-europeiske befolkningstettheten ha
vært minst 20 ganger lavere enn i Middelhavsområdet. Dette betyr at
mutasjonsraten også ville være 20 ganger lavere, og derfor at I1 er mye eldre
enn STR-variasjonene alene synes å indikere. Hvis aldersestimatet på 2000 år
likevel skulle være korrekt (veldig lite trolig), vil den eneste muligheten for
at I1 skulle bli så dominerende i Finland, tilskrives en «founder
effect» hittil uten like, med en enkelt mannslinje
som raskt måtte ha erstattet Œ av alle mannslinjene i landet.
Litt om I1 i resten av Europa i dag:
Den
germanske folkevandringen brakte I1 til Britannia med angelsakserne, til Belgia
med frankere og saksere, til Frankrike med frankere, vestgotere og burgundere,
til Sør-Tyskland med frankere, alemanner, suebi,
markomanner, thüringer og andre, til Sveits med
alemanner, suebi og burgundere, til Den iberiske
halvøy med vestgotere, suebi og vandaler, til Italia
med gotere, vandaler og lombarder, til Østerrike og Slovenia med østgotere og
lombarder, til Ukraina og Moldova med gotere. De kom også til området rundt
Ungarn og det nordlige Serbia med gepidene. I1 er
funnet blant polakker (6 %), tsjekkere (11 %), slovakere
(6 %) og ungarere (8 %), som et resultat av århundrer med innflytelse fra deres
tyske og østerrikske naboer. Interessant nok er 10 % av makedonerne I1, som kan
bety at de er etterkommere av goterne som slo seg ned i Det østromerske rike i
det 3. og 4. århundet e. Kr. De norske og danske
vikingene brakte ytterligere I1 til Britannia, Irland, Isle of
Man, Normandie, Flandern, Den iberiske halvøy og Sicilia, mens spesielt svenske
vikinger (væringer eller varjager) dannet kolonier i Russland og Ukraina, og
satte opp utposter så langt borte som Bysants, Kaukasus og Persia. Den høyere
frekvensen av I1 i det nord-vestlige Russland, øst for Baltikum, gir hint om et
ekstra stort antall væringer, som passer med svenskenes etablering av Kiev-Rus
her.
I1 har
i 2002 blitt funnet hos levningene av de man med rimelig stor sikkerhet antar
er Birger Jarl (ca.
1200-1266), grunnleggeren av Stockholm, og hans sønn Erik Birgersson
f. 1250, hertug av Småland. Birger Jarl var regent i Sverige i 18 år, og hans
sønner Valdemar f. ca. 1238 og Magnus f. 1240 fulgte hverandre som konger av
Sverige, og deres etterkommere i 100 år. Disse tilhørte dermed alle
formodentlig haplogruppen I1.
I1-treet
kan inndeles slik (stort sett hovedlinjer og linjer som finnes i
Norgesprosjektet hos FTDNA). Noen linjer kan være forkortet i forhold til
hvordan de fremstår i FTDNAs og YFulls
trær. For beste og mest oppdaterte oversikt, se FTDNAs
og YFulls I1-trær (for å ha adgang til FTDNAs tre må man selv ha et testresultat og være logget
inn på sin egen konto):
Tabell
I
|
SNP |
Merknad |
TMRCA (etter YFull) |
||||||||||
|
M253 |
|
4600 år |
||||||||||
|
|
Z131 |
Nord-Alpinsk |
4000 år |
|||||||||
|
DF29 |
|
4600 år |
||||||||||
|
|
CTS6364 (Z2336) |
Spesielt
Skandinavia, Tyskland og Polen |
4200 år |
|||||||||
|
|
S4795 (Y3866 (L69)) |
Se
tabell II |
4000 år |
|||||||||
|
Z2337 |
|
4100 år |
||||||||||
|
|
L22 |
Nordlig
gruppe. Se tabell III |
4100 år |
|||||||||
|
Y13056 |
|
3800 år |
||||||||||
|
FGC15556 |
|
3400 år |
||||||||||
|
Y11205 |
|
1750 år |
||||||||||
|
Y11252 |
|
3200 år |
||||||||||
|
|
Y11248 (PF49) |
|
2400 år |
|||||||||
|
Y18697 |
|
4000 år |
||||||||||
|
|
Y10633 |
|
2300 år |
|||||||||
|
|
Y10637 |
|
|
|||||||||
|
|
A5635 |
|
1800 år |
|||||||||
|
|
A10902 (A10097) |
|
1450 år |
|||||||||
|
|
A10086 |
|
|
|||||||||
|
|
BY74350 |
|
|
|||||||||
|
A10910 |
|
|
||||||||||
|
Z58 |
Vest-Germansk.
Se tabell IV |
4600 år |
||||||||||
|
Z63 |
Øst-Germansk?
Se tabell V |
4100 år |
||||||||||
Tabell II
|
SNP |
Merknad |
TMRCA |
||||||||||||||||
|
S4795 (Y3866 (L69)) |
|
4000 år |
||||||||||||||||
|
|
A5338 |
|
2900 år |
|||||||||||||||
|
|
Y17391 |
|
1700 år |
|||||||||||||||
|
|
Y17611 |
|
1700 år |
|||||||||||||||
|
|
Y17610 |
|
1700 år |
|||||||||||||||
|
|
Y17397 |
|
1500 år |
|||||||||||||||
|
|
Y19662 |
|
1450 år |
|||||||||||||||
|
|
Y22010 |
|
450 år |
|||||||||||||||
|
Y24625 |
|
1650 år |
||||||||||||||||
|
S4767 |
|
4000 år |
||||||||||||||||
|
|
S4770 |
|
3600 år |
|||||||||||||||
|
|
Y4781 |
|
3900 år |
|||||||||||||||
|
|
Y13016 (Y13011) |
|
2800 år |
|||||||||||||||
|
S7642 |
|
3300 år |
||||||||||||||||
|
|
S11236 |
|
2000 år |
|||||||||||||||
|
Y6339 |
|
3100 år |
||||||||||||||||
|
|
Y22497 |
|
2800 år |
|||||||||||||||
|
|
Y22029 |
|
1650 år |
|||||||||||||||
|
|
Y22503 |
|
500 år |
|||||||||||||||
|
Y6340 |
|
2900 år |
||||||||||||||||
|
Y11221 |
|
2900 år |
||||||||||||||||
|
|
F3312 (Y11887) |
|
2700 år |
|||||||||||||||
|
|
Y15019 |
|
1400 år |
|||||||||||||||
Tabell
III
|
SNP |
Merknad |
TMRCA |
|||||||||||||||||||||
|
L22 |
Nordlig
gruppe. Skandinavia og viking-arv |
4100 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
CTS11603 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y5473 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y19934 |
|
2900 år |
||||||||||||||||||||
|
|
L300 |
|
2300 år |
||||||||||||||||||||
|
Y19932 |
|
2900 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y15036 |
|
1950 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y3549 |
|
4100 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
CTS6017 (Y12991) |
|
3400 år |
||||||||||||||||||||
|
L205 |
|
1400 år |
|||||||||||||||||||||
|
P109 |
Mest
Sør-Skandinavisk |
3300 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
S10891 |
|
3100 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC21711 (FGC21705, FGC21731) |
|
2300 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC21728 |
|
2000 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC2707 (Y30882) |
|
1400 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC21716 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
S10200 |
|
3000 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
Y5834 |
|
1700 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC21682 |
|
1400 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y20203 |
|
375 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y19654 |
|
225 år |
||||||||||||||||||||
|
Y18385 |
|
1700 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
Y19790 |
|
1250 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y19663 |
|
450 år |
||||||||||||||||||||
|
CTS6868 |
|
4100 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
Z74 |
|
4100 år |
||||||||||||||||||||
|
|
L813 |
Skandinavisk,
spesielt Sør-Norge |
3300 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y5476 (FGC9487) |
|
2600 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC9493 (Y5486) |
|
2200 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y5474 (FGC9494) |
|
2100 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC9486 (Y5483) |
|
2100 år |
||||||||||||||||||||
|
|
BY3428 (Y19207) |
|
1600 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y33114 |
|
1600 år |
||||||||||||||||||||
|
|
BY62173 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
Y33744 |
|
1600 år |
|||||||||||||||||||||
|
FGC17580 (Y8943) |
|
2000 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
FGC17581 (Y9434) |
|
1400 år |
||||||||||||||||||||
|
|
FGC59339 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
FGC9461 (Y13038) |
|
1650 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
BY3429 (BY3421) |
|
1150 år |
||||||||||||||||||||
|
FGC9462 (Y13505) |
|
1650 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y13039 |
|
1750 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
Y16704 |
|
1350 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y16448 |
|
1200 år |
||||||||||||||||||||
|
Y15038 |
|
1500 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y19667 |
|
50 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y23527 |
|
1850 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
F9934 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
Y53241 |
|
|
|||||||||||||||||||||
|
Y18927 |
|
|
|||||||||||||||||||||
|
|
Y21736 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
|
Y60383 |
|
|
||||||||||||||||||||
|
BY87917 |
|
|
|||||||||||||||||||||
|
BY45977 |
|
|
|||||||||||||||||||||
|
CTS2208 |
|
3000 år |
|||||||||||||||||||||
|
|
L287 |
|
1850 år |
||||||||||||||||||||
|
|
L258 |
|
1750 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Z2046 |
|
1750 år |
||||||||||||||||||||
|
|
Y17401 |
|
1550 år |
||||||||||||||||||||
|
BY594 |
|
1450 år |
|||||||||||||||||||||
|
Y3603 |
|
3500 år |
|||||||||||||||||||||
Tabell
IV
|
SNP |
Merknad |
TMRCA |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
Z58 |
Vest-Germansk,
spesielt Tyskland, Nederland og UK |
4600 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z138 |
|
4600 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
S2293 |
|
4600 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z2541 |
|
3800 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y7043 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y8341 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y8342 |
|
1600 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y15596 |
|
1300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Z59 |
|
4300 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z2041 |
|
4300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z2040 |
|
3900 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z382 |
|
3500 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
S26361 |
|
3300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
S16414 |
|
2400 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
CTS8647 |
|
4300 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z60 |
|
4300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Z140 |
|
4100 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
F2642 (S2169) |
|
3400 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A1524 |
|
|
||||||||||||||||||||||||||||
|
Z2535 |
|
4100 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
YSC261 |
|
3400 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
L338 |
|
3000 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A2006 (Y12329) |
|
1350 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A8673 |
|
500 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A8674 |
|
200 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
CTS7362 |
|
3800 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
CTS9352 |
|
3800 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
L1301 (Z73) |
Spesielt
Nord-Skandinavisk og finsk |
2200 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y8955 (S11542) |
|
1650 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y8956 |
|
1300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
L1402 |
|
1300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Y3657 (FGC8670) |
|
2200 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
L1302 |
|
1750 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
A9901 |
|
1750 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y20841 |
|
200 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
BY584 |
|
1300 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
JN12 |
|
950 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y19652 (JN25) |
|
475 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y23143 |
|
125 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
JN63 |
|
700 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
BY496 (Y11071) |
|
1550 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY497 (Y11070) |
|
1550 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Y12931 |
|
1700 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
Y15141 |
|
900 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
Y4951 |
|
900 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
Y5180 |
|
1500 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY229 |
|
1500 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y5179 |
|
600 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Y5568 |
|
1750 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY548 |
|
1300 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
JN24 |
|
1250 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
BY232 (Y6593) |
|
1700 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY234 (Y6594) |
|
1550 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y13046 |
|
900 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y13043 |
|
550 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
Y13049 |
|
1550 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
Y13050 |
|
850 år |
||||||||||||||||||||||||||||
|
BY2819 |
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY2820 |
|
|
||||||||||||||||||||||||||||
|
|
BY2822 |
|
|
||||||||||||||||||||||||||||
|
Z2900 |
|
1850 år |
|||||||||||||||||||||||||||||
|
PF3158 |
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||
Tabell
V
|
SNP |
Merknad |
TMRCA |
|||||||||
|
Z63 |
Øst-Germansk?
Spesielt sentrale Tyskland, Benelux, skotske lavland og Polen |
4100 år |
|||||||||
|
|
BY151 |
|
4100 år |
||||||||
|
|
BY351 |
|
3800 år |
||||||||
|
|
BY332 (Y7075) |
|
3300 år |
||||||||
|
|
Y7060 (Y7059) |
|
700 år |
||||||||
|
|
BY11 |
|
|
||||||||
|
CTS10345 |
|
2600 år |
|||||||||
|
|
Y10995 |
|
2600 år |
||||||||
|
|
Y10994 |
|
2100 år |
||||||||
|
CTS4279 |
|
2200 år |
|||||||||
|
BY62 |
|
|
|||||||||
|
L849 |
|
|
|||||||||
|
|
BY391 |
|
|
||||||||
|
|
BY3419 |
|
|
||||||||
|
BY3425 |
|
|
|||||||||
|
S2078 |
|
3900 år |
|||||||||
|
|
Y4102 (S2077) |
|
3900 år |
||||||||
|
|
S2097 |
|
3400 år |
||||||||
|
|
FGC29230 |
|
2900 år |
||||||||
|
|
Y18660 |
|
2600 år |
||||||||
|
Y2245 |
|
3900 år |
|||||||||
|
|
FGC14480 (Y7234) |
|
1900 år |
||||||||
|
L1237 |
|
2900 år |
|||||||||
|
|
FGC9550 (Y6634) |
|
2800 år |
||||||||
|
|
A8249 (BY3386) |
|
2500 år |
||||||||
|
FGC9528 (Y6615) |
|
850 år |
|||||||||
|
|
FGC9530 (Y6612) |
|
550 år |
||||||||
|
S10360 (Y3968) |
|
3900 år |
|||||||||
|
|
S15301 (Y3979) |
|
3900 år |
||||||||
|
|
Y3969 |
|
2000 år |
||||||||
|
Y6228 |
|
3800 år |
|||||||||
|
Y6375 |
|
2100 år |
|||||||||
|
|
Y13945 |
|
1650 år |
||||||||
|
Y19648 |
|
300 år |
|||||||||
Store I1-grupper i Norgesprosjektet pr. august
2020, fylkesvis fordelt. % av undergruppe i hvert fylke
|
|
Ant. testere i haplogruppen
totalt |
S4795 |
L813 |
P109 |
Z58 |
Sum |
|
Østfold |
25 |
40,0 |
8,0 |
4,0 |
44,0 |
96,0 |
|
Akershus |
59 |
5,0 |
13,5 |
6,7 |
45,7 |
70,9 |
|
Oslo |
16 |
18,7 |
12,5 |
6,2 |
56,2 |
93,6 |
|
Hedmark |
164 |
3,6 |
20,1 |
14,0 |
48,1 |
85,8 |
|
Oppland |
81 |
14,8 |
28,3 |
1,2 |
38,1 |
82,4 |
|
Buskerud |
39 |
7,6 |
48,7 |
7,6 |
20,5 |
84,4 |
|
Vestfold |
18 |
11,1 |
27,7 |
|
33,3 |
72,1 |
|
Telemark |
20 |
15,0 |
30,0 |
10,0 |
20,0 |
75,0 |
|
Agder |
37 |
21,6 |
13,5 |
40,5 |
13,5 |
89,1 |
|
Rogaland |
42 |
2,3 |
21,4 |
30,9 |
21,4 |
76,0 |
|
Hordaland |
46 |
8,6 |
21,7 |
4,3 |
41,3 |
75,9 |
|
Sogn og Fjordane |
49 |
24,4 |
28,5 |
6,1 |
10,2 |
69,2 |
|
Møre og Romsdal |
81 |
17,2 |
13,5 |
12,3 |
22,2 |
65,2 |
|
Trøndelag |
61 |
14,7 |
24,5 |
14,7 |
34,4 |
88,3 |
|
Nordland |
35 |
2,8 |
8,5 |
5,7 |
57,1 |
74,1 |
|
Troms |
15 |
6,6 |
26,6 |
|
33,3 |
66,5 |
I
tabellen er det de samme fylkene som er brukt innledningsvis for fordelingen av
samtlige haplogrupper i Norgesprosjektet.
Tabellen
skal leses slik: Det finnes 25 I1-testresultater fra Østfold. Av disse har 40 %
testet positivt for undergruppen som blir definert av SNP S4795. 8 % har testet
positivt for SNP L813. 4 % har testet
positivt for P109. 44 % har testet positivt for SNP Z58 eller en av dens mange
undergrupper, til sammen 96 % av testresultatene for I1 fra Østfold. Det vil si
at 4 % av I1-testresultatene fra Østfold enten ikke har testet en underliggende
SNP under I1, eller de hører til en av de andre mindre gruppene av I1 enn de fire
store.
SNP Z58
med undergupper er definitivt størst på landsbasis,
med medlemmer fra samtlige av fylkene i oversikten. Den utgjør også den største
gruppen av I1 i de fleste av fylkene, bortsett fra i Buskerud, Vestfold, Agder,
Rogaland og Sogn og Fjordane. Det er en tendens (med noen unntak) at Z58 er
størst i de fylkene som grenser mot Sverige.
SNP
L813 er den nest største gruppen av I1, som også er den største I1-gruppen i
Buskerud, Telemark og Sogn og Fjordane. Sett under ett er L813 størst i vestlige
deler av Østlandsområdet og vestover til Telemark. Den er heller ikke langt bak
Z58 i Oppland og Troms.
SNP
P109 kommer på tredjeplass, og er størst i Agder og Rogaland. Den er så langt
ikke representert i Vestfold og Troms.
SNP
S4795 (tidligere kalt L69) finnes også i alle fylker i oversikten, spesielt
stor er den i Østfold og Sogn og Fjordane.
I1-slektslinjer:
1) Min morfars farslinje går tilbake til Nils Larsen Grubbe
på Kjølstad i Ås, Akershus (omkr. 1670-1745). Da han døde skulle han
angivelig ha vært 91 år, men trolig var han nok langt yngre. Han kjennes i Ås
fra 1707, og drev Kjølstad helt frem til 1744, da han avsto halvparten til
sønnen Herlaug. Han ville selv drive resten. Med tanke på at de fleste
gårdbrukere ser ut til å ha trappet ned mellom 50 og 70 år gamle, er det vel
mest realistisk at han har trappet ned senest i 70-årsalderen han også. Sønnene
hans er begge født rundt 1700, som også kan passe med et fødselsår rundt 1670.
I så fall er det mulig at Nils kan ha vært sønn av bondeskredderen Lars Larsen
(Lauritz Lauritzen) Grubbe som giftet seg 10/10 1669
i Aker med Sissel Ellefsdatter. Lars Grubbe døpte
guttebarn i Aker i 1671 og 1673, dessverre uten at navnene er nevnt. Ett av
disse guttebarna ble begravet senere i 1673. (I tillegg hadde paret en datter
døpt i 1670). En Lars Grubbe uten aldersangivelse
nevnes ellers som husmann på Kjølberg (senere kalt Lille Tøyen) i Aker i 1666.
Det er trolig samme mann. Siden han ikke nevnes i tidligere manntall i Aker, er
han kanskje identisk med den rytter Lauritz Grube som
nevnes i en sak på Jevnaker 13/2 1665, fol. 2b. I 1664 finnes på Igelsrud i Jevnaker en Lauritz Lauritzen rytter, 20 år.
Nils Larsens forbindelse til Lars Larsen Grubbe styrkes
også av at vi i Kompletteringsrulle 1693 for Det Akershusiske
infanteriregiment i legd nr. 33 for gårdene Holm,
Lie, Ås, Dal, Greverud, Hvitebjørn og Vassbotn (Aker,
nå delvis Oppegård) finner soldaten: NILS LARSEN GRUBBE, innrullert 1693.
Denne linjen har
SNP-mutasjonen P109+, og er dessuten S10891+ FGC21711+ FGC21728+ FGC21707+ FGC21716+ (via BigY-testen).
Nedenfor følger haplotypen (de 37 første markørene):
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Nils Larsen Grubbe |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
13 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
21 |
28 |
12 |
15 |
15 |
16 |
11 |
10 |
19 |
21 |
14 |
13 |
16 |
20 |
37 |
37 |
12 |
10 |
||
Det finnes ingen matcher
i Norgesprosjektet, men det finnes pr. april 2018 tre 25/25-matcher fra Sverige
og 10 24/25-matcher fra samme sted. Dessuten en 24/25-match fra Finland (kan
være finlandssvenske, se også nedenfor), og to 24/25-matcher med slekten
Hamilton fra Skottland. Av 23/25-matcher finnes ytterligere 12 fra Sverige, 6
fra Nederland, 1 fra Norge og 1 fra England.
Den nærmeste matchen er
imidlertid en 25/25-, 36/37-og 66/67-match med en ire, hvis far var uekte sønn
av en amerikaner med norsk far, som kom over til Irland midt på 1950-tallet.
Den utvandrede nordmannen kom fra Asker, og linjen kan føres tilbake til en Ole
Nilsen Vakås f. ca. 1799/1800, som giftet seg i Asker 8/10 1820. Dennes opphav
er imidlertid usikkert. Disse linjene kan ikke ha felles opphav innen de siste
8 generasjoner. Gitt dette har de en 74,93 % sjanse for felles stamfar ved 10
generasjoner, 90,38 % ved 12 generasjoner, 96,38 % ved 14 generasjoner, 98,66 %
ved 16 generasjoner og 99,51 % ved 18 generasjoner. Dette er funnet ved å bruke
kalkulatoren som ligger hos FTDNA, og da er sammenlignet 67 markører på begge
sider.
En som også er en match
på 67 markører, er en med stamfar Aleksander Svensson Karikko
(1730-1787) fra Petäjävesi, Finland. Det er en
24/25-match og 60/67-match, men matcher ikke på 37 markører. Han har testet Big
Y og er CTS21707*.
Det er to svenske linjer
som i tillegg til Grubbe-linjen gjennom Big Y-testen
er funnet positive for FGC21728. I tillegg hører Grubbe-linjen
til undergruppen FGC21707/FGC21712 sammen med den ene av disse to svenske linjene.
Denne er imidlertid ikke en match på STR-markørene.
Dessuten danner altså Grubbe-linjen undergruppen FGC21716 med en John Erik
Adrian Friis (1902-1941), f. i Burlöv, Bara, Skåne
(litt nord for Malmö og sør for Lund) av en svensk mor og tydeligvis ukjent far.
Han er ellers bare en 24/25-match (kun testet 37 STRs).
YFull anslår TMRCA (tiden for nærmeste felles forfar) for
S10891 til å være 3100 år, og TMRCA for undergruppen FGC21731 til å være 2300
år. YFull kaller undergruppen for FGC21705. FGC21728
er hos YFull kalt FGC21720. TMRCA for denne er
anslått å være 2000 år. FGC21707/FGC21712 er hos YFull
kalt Y30882. TMRCA for denne er anslått å være 1400 år. Dvs. at Grubbe-linjen og svensken kan ha hatt en felles forfar
rundt 600 AD. FGC21716 er foreløpig ikke registrert hos YFull.
SNP S10891 er ellers så langt også funnet hos testere med aner fra Norge,
England, Skottland, Irland og Estland.
Slektsnavnet Grubbe kan ha
mange opphav. Etymologisk betyr det søkk,
(grunn) grop, og ordet grube (gruve) kommer også
herfra (men det finnes ikke nødvendigvis noen gruve på steder ved navn Grubbe eller med Grubb- i
navnet). I Sverige finnes navnet Grubbe som en bydel
i Umeå, og navnet nevnes første gangen i 1503 som Grwbba.
En adelsslekt Grubbe har utspring herfra (mannslinjen
utdødd). Det finnes ellers totalt 6 steder i Sverige som heter Grubbe og 27 steder som heter Grubban
(kilde Anbytarforum). De fleste befinner seg langt
nord og øst i Sverige, men tre steder befinner seg også langt sør og vest,
omtrent på linje med Akershus eller Hedmark. To av disse er tett inn mot
norskegrensen. Det finnes ytterligere tre steder omkring Göteborg-traktene med
dette navnet. Fire av de seks stedsnavnene Grubbe
befinner seg i Umeå, Västerbotten og i stedene Anundsjö,
Högsjö og Nora i Ångermanland i Sverige. For oversikt
over alle navn i Sverige som begynner med «Grubb», se
denne
diskusjonen i Anbytarforum, innlegg 4. Fra Sjælland i
Danmark kjennes adelsslekten Grubbe fra 1127. Den
døde ut der på mannssiden i 1721, men lever fortsatt i Tyskland under navnet Grube. I USA finnes flere slekter Grubb
eller Grubbs som visstnok har sitt opphav i Tyskland.
Det finnes også spredte Grubber i Aker-området på
1600-tallet (utenom Lars Grubbe), hvis opphav ikke
kjennes. På 1700-tallet finner man spredte Grubber i
Christiania/Aker, Ås, Drøbak, Spydeberg og steder mye lenger unna. Drøbak-Grubbe er etterkommere av Nils Larsen Grubbe,
men ellers kan de ha ulikt opphav.
Det finnes en innførsel
om Lars Larsen Grubbe og Sissel Ellefsdatter blant de
public absolverede i Aker:
Lauritz Lauritzøn besovet Sissel Ellufsdatter
der hun holdt til i Mari Juchum Hansens hus, han går
på landet for(?) en bondeskredder, nå holder de til ved Xt.
kirkegård. De sto begge offentlig skrifte 22. august 1669. Noe barn er ikke
funnet døpt blant de uekte, den nærmeste er Lars skredders drengebarn som er
døpt 24/1 1669 (blant de ektefødte). "Xt.
kirkegård" er Krist kirkegård, anlagt i 1624 og ligger i dag ved
Grubbegata på Hammersborg (navnet Hammersborg
nevnes forøvrig i byplanen av 1704). Kirkegården ble brukt som pestkirkegård i
1654, og Oslos eldste offentlige monument, Peststøtten fra 1654, står der i
dag. Kirkegården er fredet.
Kristkirkegården, også
kalt Krigskirkegården, ble i 1835 midlertidig utvidet helt ned til Møllergata.
Wikipedia skriver at da Grubbegata ble anlagt i 1946, delte den
Kristkirkegården i to. Oslo byleksikon skriver på sin
side at Grubbegata ble anlagt og fikk sitt navn i 1951 etter en kjøpmann Ulrik Grubbe, som levde i Kristiana på
1700-tallet. Det er godt mulig at Grubbegata ble forlenget i 1946 og dermed
delte Kristkirkegården i to, men den nedre delen av gateløpet må ha eksistert i
hvert fall senest 1680, siden det da sees på et kart. Navnet Grubbegata kjennes
fra kirkebokkilder senest på 1700-tallet, og navnet sees også på et kart fra
1787 (Knut Sprauten: Oslo bys historie bd. 2, 1992,
s. 407) og 1827 (Lars Roede: Historisk atlas over Oslo, 2016, s. 125), slik at
det sikkert vites at navnet ikke kan ha vært benyttet tidligere på et annet
gateløp. At gaten fikk sitt navn i 1951 er derfor beviselig feil. Om gaten het
det samme i 1680, er imidlertid ikke kjent, siden gatenavn ikke er inntegnet på
det nevnte kartet fra den tid. Til så sent som 1860-tallet sluttet Grubbegata
der Hospitalsgata krysser Grubbegata i dag (det første Rikshospitalet,
tidligere Militærhospitalet, lå akkurat der, mellom Akersgata og Grubbegata).
Ovenfor gateløpet og vest mot Hammersborg var det
diverse bebyggelse. Kristkirkegården lå altså ikke ned mot Grubbegata så
tidlig. På østsiden av Grubbegata nedenfor nåværende Hospitalsgata lå
imidlertid Vaterlands kirkegård, som gikk ut av bruk på 1850-tallet. Møllergata
19 ligger der nå, tidligere også fengslet bak, som ble revet for å huse en del
av regjeringsbygningene. Ennå så sent som rundt 1900 var løpet til Grubbegata
ikke forlenget forbi Hospitalsgata.
Nå vites det jo ikke om
Lars Larsen Grubbe bodde med sin familie ved
Kristkirkegården etter 1669, men om de gjorde det, kan man jo fundere på om
ikke Grubbegata faktisk heller er oppkalt etter Lars Larsen Grubbe
enn etter kjøpmannen Ulrik Grubbe, som man må anta
bodde i selve byen og ikke i forstaden Hammersborg.
(Kjøpmannen Ulrich Grubbe nevnes i et skattemanntall
av 1744 i Vestre kvarter av Christiania. Han er vel trolig identisk med Ulrik
Olsen Grubbe (1705-1784). I 1735 var han skredder og
bodde i Øvre Vollgate 3-5 i Christiania). Det finnes
også en vei Grubbebakken, som er en stikkvei mellom
Grubbegata 6 og Møllergata 5. Hverken Lars Larsen Grubbe,
hans enke eller barn nevnes i Forstadsmanntallet 1683, som omfattet Vaterland,
Piperviken, Grønland og Sagene, så de har nok fortsatt å bo på "Landets
grund", altså i Aker.
Hypotesen om opphav i
Sverige styrkes også av at Nils Larsen Grubbes linje
i I1-P109-prosjektet
er lagt på en «Swedish»-undergruppe som eneste norske
sammen med fem svensker. Det som skiller denne gruppen fra andre P109+, er at
den er DYS448=21, DYS439=13 og DYS607=13. Denne gruppen synes å samsvare med
den undergruppen av I1-P109 som Ken Nordtvedt har kalt P109-1313, estimert til
å være ca. 2000 år gml. I denne gruppen finnes også Grubbe-linjens
Big Y-match, som altså også er svensk (se ovenfor).
2) En tremenning av min far har testet seg, og vi har
den felles anen, min tippoldefar, Johan Christian Henriksen (1851-1931). Hans
linje kan potensielt føres tilbake til Nils
Færden i Norderhov, Buskerud f. omkr. 1520, levde 1557. Jeg har også en
linje til Nils Færden på min farmors morsside (Hadeland). Den følger
mannslinjen til Nils Færdens sønnesønn, Harald Ingebretsen Færden (ca.
1585-1660), før det går over i en kvinnelinje. Linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+
FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ Y23527+ FT211092+
Y65327+ F9934+ (etter Big Y). Nedenfor
følger de 37 første markørene:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Nils Færden |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
17 |
21 |
14 |
14 |
17 |
20 |
37 |
39 |
11 |
10 |
||
|
Peder Jensen Langset 1616-1685, Fåberg, OPL |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
12 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
15 |
16 |
10 |
10 |
17 |
21 |
14 |
14 |
17 |
20 |
37 |
38 |
12 |
10 |
||
F9934 er en felles SNP med en linje til Peder Jensen
Langset, Fåberg, som også er dens nærmeste match på markørene, med en 65/67. De
to mismatchene ligger begge på 37 markører, i panel 38-67 er det en mismatch på
0. De har en spesiell match på YCAII: 17-21, mot 19-21, som er det
vanlige. SNP F9934 skal iflg. FTDNA ha blitt dannet rundt
år 700, og TMRCA for de to linjene til Færden og Langset er anslått å være ca.
år 1450.
Haplotypen til Johan Christian Henriksen kan temmelig sikkert
føres tilbake til Thomas Thomassen, f. i 1760-årene, trolig i Drammen, men så
er det noe usikkert, siden Thomas Thomassen f. i Strømsø i 1768, var født
utenfor ekteskap, og foreldrene ikke giftet seg. Faren skal ha vært en Thomas
Toresen Hønen, og etter det jeg kan forstå, må det dreie seg om Hønen i
Norderhov, der det nettopp finnes en mann med dette navnet.
Hvordan kan Færden-linjen
og Langset-linjen være beslektet? Vi vet at det har vært kontakt mellom
Gudbrandsdalen og Buskerud, kanskje spesielt mellom Gudbrandsdalen og Modum,
Ringerike og Drammens-området. Det vites for eksempel at menn flyttet fra
Gudbrandsdalen ned til dette området på midten av 1600-tallet, noen har sikkert
også flyttet tidligere. I Modum sitter flere bønder med odel i gårder i
Gudbrandsdalen på tidlig 1600-tall, men dette kan selvfølgelig også være fordi
disse bøndene har giftet seg med kvinner derfra. Noe flytting kan se ut til å
ha gått andre veien også, i hvert fall er det tjenestefolk fra Buskerud i ungt
mannskapsrullene for Sør-Gudbrandsdalen fra slutten av 1600-tallet.
3) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som
fører sin farslinje tilbake til Harald
Gulbrandsen Auren (ca. 1560-ca. 1633), Norderhov, Buskerud. Jeg har en linje tilbake til ham på min farmors morsside.
Den følger mannslinjen via Haralds sønn Gulbrand Haraldsen Hen (ca. 1600-ca.
1646), før det går over i en kvinnelinje. Linjen er L813+ FGC9487+ FGC9493+
FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+ FGC9453+ Y23527* (etter Big Y). Nedenfor følger de 37 første
markørene:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Harald Gulbrandsen Auren |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
14 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
15 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
21 |
14 |
14 |
17 |
20 |
33 |
39 |
12 |
10 |
||
Auren-linjen deler
ende-SNP med en finne. TMRCA for Y23527 er anslått til ca. år 300.
4) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som
fører sin farslinje tilbake til Steinar Olsen Vole
(Søndre Steine), Gausdal, Oppland f. ca. 1590. Linjen kan føres noen
generasjoner lenger tilbake til Bjørn Kråbøl f. omkr. 1485.
Han er en ane på min farmors farsside, og jeg følger mannslinjen via Bjørns
sønner Jon Bjørnssonn Kråbøl
f. omkr. 1525 og Mads Bjørnsson Steine(?) f. omkr. 1530, sønnesønnene Ole Jonsson
Nedre Olstad f. ca. 1555 og Ole Madsson Nordre Steine
f. omkr. 1555, oldebarna Torger Olsson Øvre Kråbøl f.
omkr. 1585, Steinar Olsson Søndre Steine (Vole/Vålen) f. omkr. 1590 og Jacob Olsson Nordre Steine f. omkr.
1595, dessuten Torger Olsson Kråbøls sønn Gunder
Torgersen Øvre Kråbøl f. ca. 1609, d. e. 1686, før
det går over i blandede linjer. Dette er også en L813-linje. Nedenfor følger de
37 første markørene og nærmeste matcher:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Steinar Olsen Vole |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
13 |
14 |
14 |
10 |
10 |
19 |
21 |
13 |
15 |
17 |
20 |
37 |
38 |
12 |
10 |
||
|
Haagen Johnsen 1797-1852 Herbergseie
Ringsaker HED |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
30 |
11 |
11 |
14 |
14 |
10 |
10 |
19 |
21 |
13 |
15 |
17 |
20 |
37 |
38 |
12 |
10 |
||
|
Johannes Hansen Hagen 1686- Ringebu, OPL |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
20 |
14 |
15 |
17 |
20 |
37 |
38 |
13 |
10 |
||
Via Big Y har linjen
testet positivt for følgende SNPer: L813+
FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+
FGC9453+ BY3428+ FT14651+ Y33114+ Y33744+. Y33744 er felles med en linje til Søren Sørensen
f. 3/12 1815 i Skotselv, Eiker og Tynnøl-linjen
nedenfor (nr. 5). Iflg. FTDNA ble Y33744 dannet ca.
950 og TMRCA er anslått å være ca. år 1300.
Hagen regnes som en
33/37-match av FTDNA. Han er også en 61/67-match, og har felles forfar med Tynnøl-linjen. Den er nok derfor FT25272+, en brødre-SNP
til Y33744. Vole-linjen har imidlertid nærmere match
med en Wilson f. 1740 i USA, som er en 36/37-match (bare testet Y37) og en med
ane Hågen Johnsen Herbergseie i Ringsaker, som er en
35/37-match også bare testet Y37).
5) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg også funnet
en som stammer fra Tore Trondsson som bodde på Tynnøl i Lesja, Oppland. Han var født omkr. 1539. Han var
bror til mine aner på min farmors farsside, Eirik
Trondsson på Bjølstad i
Heidal, Vågå (f. omkr. 1510) og Jon Trondsson på Helle i Vågå (f. omkr. 1515). Disse
brødrene var sønner av en Trond, muligens Trond Jonsson, som var lagrettemann
6/12 1527 (opplysninger fra Tore H. Vigerust på
Bratt-seminaret høsten 2008). Fra Eirik Trondsson
følger jeg mannslinjen én generasjon til Trond Eiriksson Valbjørg,
Vågå (omkr. 1550-1638), før det går over i kvinnelinjer; fra Jon Trondsson følger jeg mannslinjen til Østen Jonsson på Nigard Vestad, Ringebu (omkr. 1545-ca. 1611), hans sønner
Jon Østensen Sygard Kollstad,
Ringebu (f. omkr. 1580) og Ole Østensen Søndre Bjørge, Ringebu (omkr.
1587-omkr. 1653); dernest Iver Jonsen Hage, Nord-Fron (omkr. 1605-ca. 1678) og
Østen Olsen Søndre Bjørge, Ringebu (f. ca. 1612), og dennes sønn Haldo Østensen Søndre Bjørge (ca. 1645-1715), før det går
over i kvinnelinjer. Dette er også en L813-linje. Nedenfor følger haplotypen, samt dens næmeste
match:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
37 |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Navn/ Opphav |
3 9 3 |
3 9 0 |
1 9 |
3 9 1 |
3 8 5 a |
3 8 5 b |
4 2 6 |
3 8 8 |
4 3 9 |
3 8 9 | 1 |
3 9 2 |
3 8 9 | 2 |
4 5 8 |
4 5 9 a |
4 5 9 b |
4 5 5 |
4 5 4 |
4 4 7 |
4 3 7 |
4 4 8 |
4 4 9 |
4 6 4 a |
4 6 4 b |
4 6 4 c |
4 6 4 d |
4 6 0 |
G A T A H4 |
Y C A ii a |
Y C A ii b |
4 5 6 |
6 0 7 |
5 7 6 |
5 7 0 |
C D Y a |
C D Y b |
4 4 2 |
4 3 8 |
||
|
Tore Trondsson Tynnøl |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
20 |
14 |
15 |
17 |
20 |
37 |
37 |
13 |
10 |
||
|
Johannes Hansen Hagen 1686- Ringebu, OPL |
13 |
23 |
14 |
10 |
14 |
15 |
11 |
14 |
11 |
12 |
11 |
28 |
14 |
8 |
9 |
8 |
11 |
23 |
16 |
20 |
29 |
11 |
14 |
14 |
16 |
10 |
10 |
19 |
20 |
14 |
15 |
17 |
20 |
37 |
38 |
13 |
10 |
||
Via Big Y har linjen
testet positivt for følgende: L813+ FGC9487+ FGC9493+ FGC9494+ FGC9486+ FGC9455+
FGC9453+ BY3428+ FT14651+ Y33114+ FT25272+. Hagen-linjen kan føres tilbake til Jon Trondsson på Helle i Vågå f. omkr. 1515, så dette er altså
match mellom to brødrelinjer. Jon hadde sønnen Finn
Jonsson Hjelle i Ringebu, som hadde sønnen Nils Finnsen
Hagen i Ringebu, som hadde sønnen Hans Nilsen Hagen, som hadde sønnen Johannes.
Tynnøl- og Hagen-linjene er 36/37-, 66/67- og
108/111-matcher. Tynnøl-linjen danner undergruppen
FT25272 med en annen nordmann, men det går ikke frem noe sted hvem dette er. Iflg. FTDNA skal FT25272 ha blitt dannet rundt år 750, og
TMRCA for de to linjene skal være ca. år 850. Det finnes ellers minst én norsk
og én svensk linje som er Y33114*.
6) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som
stammer fra Guttorm Bjørnsen Nareim i Sigdal,
Buskerud (1732-1784). Hans linje kan føres via Østre Kodalen
i Eggedal tilbake til Sigurd Bonde i
Gulsvik i Flå, Hallingdal, f. omkr. 1410. Jeg har flere linjer tilbake til
ham på min farfars side, hovedsakelig på farfars morsside. Jeg følger
mannslinjen fra Sigurd Bonde til sønnen Guttorm Bonde Sigurdsson i Gulsvik f.
omkr. 1445, hans sønner Helge Guttormsson i Gulsvik
f. omkr. 1484 og Fredrik Guttormsson Trommald f. omkr. 1490; dernest disses sønner Kittil Helgesson på Stave i Ål f. omkr. 1510, Jon Helgesson på Gulsvik f. omkr. 1525 og Knut Fredriksson Medbøen f. omkr. 1520. Jeg stammer videre fra Jons og Knuts
sønner Helge Jonsson Buøen, Flå f. omkr. 1565, d. ca.
1634, Klemet Jonsson Oppgarden, Soknedalen, Norderhov
f. omkr. 1574 og Aslak Knutsen Blekaberg, Sigdal f.
omkr. 1550, før det går over i kvinnelinjer. Nedenfor følger de 37 første
markørene av haplotypen, samt noen av dens næmeste matcher, som alle er 33/37-matcher, og som dermed
kan være en ganske nær match. Ingen av dem, bortsett fra matchen med linje til Nigard Gulsvik og Sigurd Bonde-linjen, har imidlertid
testet mer enn 37 markører:
|
Markør-nummer |
1 |
12 |
13 |
25 |
26 |
||||||||||||||||||||||||