Folk med haplogruppen H er de mest tallrike i Europa, med en frekvens på
40-50 %. Haplogruppen er også vanlig i Nord-Afrika og
Midt-Østen. Hyppigheten synker i den sør-østlige
delen av Europa, når 20 % i Det nære Østen, 17 % i Iran, < 10 % i Den
persiske gulf, Nord-India og Sentral-Asia. Samene er de eneste som har en lav
forekomst av H, fra 0-7 %. Den største forekomsten i Europa er i Asturias (54
%) og Galicia (58 %) i Nord-Spania og i Wales (60 %). Den laveste forekomsten i
Europa er på Kypros (31 %), Finland (36 %) og Island (38 %), likeledes i
Hviterussland, Ukraina, Romania og Ungarn (alle ligger på 39 %).
I Norgesprosjektet hos
FTDNA utgjør haplogruppen H med undergrupper samlet 41,6
% i mai 2018.
Flere uavhengige
undersøkelser har konkludert med at haplogruppen H
trolig oppsto i Vest-Asia (det
nye navnet på områder som tidligere ble kalt h.h.v.
Det nære Østen og Midt-Østen) for 30 000 år siden, og
at den kom til Europa for ca. 20-25 000 år siden, og spredte seg raskt til den
sørvestlige delen av kontinentet. Ankomsten faller omtrent sammen i tid med Gravetti-kulturen. På den annen side synes det som om ulike
undergrupper av H kan ha kommet inn i Europa til litt ulike tider, slik at det
bare er noen få undergrupper som antas å ha vært til stede under Gravetti-kulturen, helst H1.
Haplogruppe H har per i dag over 100 undergrupper, men noen er
eldre og mer utbredt enn andre, og noen vites det fortsatt svært lite om. De
vanligste er H1, H2, H3, H4, H5, H6, H7, H10, H11, H13, H14 og H20.
Nedenfor følger en omtale
av undergrupper av H som jeg har funnet blant anene mine:
H1 er den største undergruppen av H med rundt 30 %, og omkring 13 % av den europeiske
mtDNA-genpoolen tilhører denne gruppen. Den oppsto trolig
i Vest-Europa for ca. 22.500 år siden, og ekspanderte etter LGM (den siste
istids største utbredelse) fra det fransk-cantabriske
refugiet (tilfluktsstedet).[1]
H1 er funnet i hele Europa, Nord-Afrika, Levanten, Anatolia, Kaukasus, og så
langt borte som i Sentral-Asia og Sibir. Den største frekvensen er funnet på
Den iberiske halvøy (Spania + Portugal), Sørvest-Frankrike og Sardinia.
Iflg. artikkelen om haplogruppen
H på Wikipedia utgjør undergruppen H1 en viktig del av Vest-Europeisk
mtDNA, med en topp blant samtidige baskere (27,8 %),
og den finnes også med høy frekvens blant andre iberere, nord-afrikanere og sardinere. Frekvensen er over 10 % i mange andre deler av
Europa, som Frankrike, De britiske øyer, Alpene, store deler av Øst-Europa; og
over 5% på nesten hele kontinentet. Undergruppen H1b er mest vanlig i
Øst-Europa og det nord-vestlige Sibir. Så langt har den største frekvensen av
H1 – 61 % - blitt funnet blant tuaregene i Fezzan-regionen
i Libya. Norge er ikke nevnt i oversikten, og det sies heller ikke noe om
undergrupper av H1.
På
Eupedias sider står det at det er trolig at H1, H3 og
V, i tillegg til U5, var hoved-haplogruppene til de
europeiske jegerne og sankerne som levde i det fransk-cantabriske
refugiet under den siste istid, og repopulerte mye av
Sentral- og Nord-Europa fra 15.000 år siden og fremover.
I
Norgesprosjektet utgjør haplogruppe H1 med
undergrupper pr. mai 2018 33,3 % av haplogruppe H, 13,8
% av antall testere for øvrig.
H1c
er i følge Eupedia spesielt funnet i Øst-Europa,
Sentral- og Nord-Asia.
H1c3
er funnet innenfor Linearband-keramikkulturen fra
yngre steinalder i Tyskland, fra omkr. 3900 – 3000 år f. Kr.
H1c
med undergrupper utgjør 6,1 % av haplogruppe H i
Norgesprosjektet og 2,5 % av testerne for øvrig, pr. mai 2018.
H1n
synes å finnes i et lite antall i flere vesteuropeiske land. Eupedia skriver at H1n spesielt finnes i germanske land og
Finland. H1n med undergrupper utgjorde i mai 2018 1,9 % av haplogruppe
H i Norgesprosjektet og 0,8 % av testerne for øvrig.
H2 og dens undergrupper er det ennå ikke så mye å finne om, men iflg. artikkelen om haplogruppen
H på Wikipedia, er H2 sammen med H6 og H8 noe vanlig i Øst-Europa og i
Kaukasus. De kan være de mest vanlige underhaplogruppene
hos sentralasiatene, og er også funnet i Vest-Asia. H2 er også den nest
vanligste mtDNA-haplogruppen i Finland.
Visse
undergrupper av H er mer forekommende på den arabiske halvøy, inkludert H2a1,
H4b, H6 og H18, som sammenlagt utgjør omtrent 50 % av arabiske H-linjer.
Interessant nok har H2a1 også blitt funnet i en tilsvarende høy frekvens i
Sentral- og det indre Asia (12,5 %), mens den i Europa bare har blitt funnet i
en så høy frekvens blant østslavere (9 % av haplogruppe
H), estonere (6 %) og slovakere
(2 %).[2]
Genbase.com
skrev dette om H2 (nettstedet er senere fjernet):
1.
H2 is found in
the highest frequency in Eastern Europe and the Caucasus.
2.
Most likely
dispersed from Western Europe.
3.
H2a is found most frequently in Eastern Europe and at low frequency in
Western Europe (6.5% in Eastern and 1.1% in Western European Haplogroup H genomes). Unlike its ancestor, H2, which
did not spread to Asia, the spread of H2a extends to Central Asia and mimics
the phylogeography of Y-chromosomal R1a.
4.
The H2a1
branch, which is defined by a transition at position 951 is found most
frequently in Eastern Europe as well as Asia.
5.
Coalescence
age falls to the period of postglacial recolonization of Europe.
6.
The mtDNA bearing the “St. Luke” motif 16235, 16291 (vernesi et al. 2001) belongs to subclade H2
and is most frequent in Germany and Scotland. The St. Luke motif is the mtDNA motif of “Luke the Evangelist”.
I
Norgesprosjektet utgjør H2 med undergrupper pr. mai 2018 11,1 % av haplogruppe H, 4,6 % av antall testere for øvrig.
H2a1
med undergrupper utgjør pr. mai 2018 1,8 % av haplogruppe
H og 0,7 % av testerne for øvrig.
H5 er
definert av 16304C i HVR1 og 456T i HVR2. H5 har blitt anslått å være rundt 11
500 år, eller fra ca. 9500 f. Kr. Diversiteten synes å være størst i det
vestlige Kaukasus i dag, så et opphav der har blitt foreslått, mens dens undegruppe H5a synes å være europeisk i sitt opphav.
Imidlertid er det funnet prøver av mtDNA med 16304C i
HVR1 i 4 individer fra omkr. 6800 f. Kr. fra Pre-Pottery Neolitic
B-utgravningene i Tell Halula, Syria, som kan bety at H5 kan ha kommet til
Kaukasus med jordbrukere fra det nære Østen. I dag synes den rådende
oppfatningen å være at H5 kom inn i Europa i yngre steinalder med de tidlige
jordbrukerne fra Den fruktbare halvmåne (Det nære Østen).
H5 er videre funnet ved
utgravninger i et individ fra Snorkeramikkulturen i Eulau i nærheten av Leipzig i Tyskland, datert til mellom
2628-2570 f. Kr.
H5 har blitt funnet ved
utgravninger i 2003 i katedralen i Roskilde hos et kvinnelig medlem av den
danske kongefamilien, hvis levninger man tidligere tilskrev Estrid,
moren til kong Svend II Estridssøn (ca. 1018-1076).
Men Svend selv var H, og har ikke de samme mutasjonene, så det utelukker at
levningene kan ha tilhørt hans mor. Det er imidlertid mulig at de kan ha tilhørt
en svigerdatter av Svend, for eksempel Margaretha,
også kalt Estrid, som var gift med Svends sønn Harald
Hen (Hein).
H5 med undergrupper (H5a
med undergrupper, én H5b1, én H5c, tre H5k og én H5s) utgjør i mai 2018 6,2 %
av haplogruppen H i Norgesprosjektet, og 2,6 % av det
totale antallet testere.
Den eneste kjente underhaplogruppen til H5 var lenge H5a, som er definert ved
4336C i koderegionen (som man altså får svar på hvis man tar en test av hele genomet). Den har igjen underhaplogruppene
H5a1 og H5a2. H5a er antatt å være 7-8000 år gammel, med andre ord fant
mutasjon 4336C sted rundt 5500 f. kr. H5a er nokså jevnt distribuert på et lavt
nivå gjennom hele Europa, gjennomsnittet på prøver tatt fra Østerrike,
Tyskland, Ungarn, Makedonia og Romania var 2,4 %. Men H5a er praktisk talt
fraværende i Kaukasus og det nære Østen, som tyder på europeisk opphav. Selv om
man opprinnelig antok at den hadde størst utbredelse på den sentraleuropeiske
slette, viser nyere undersøkelser (2009) høyest frekvens i Iberia, på Balkan og
i Finno-Scandia. Siden senest 2012 har man
identifisert undergrupper av H5 helt til H5v.
H5a har blitt funnet i en
tagar-mann
(ca. 800 f. Kr.- 100 e. Kr.) på de russiske steppene, hvis Y-DNA var R1a1a. Det
er mulig at H5a nettopp kan ha kommet inn i Vest-Europa i bronsealderen fra de
pontisk-kaspiske steppene.
H5a1 defineres ved 15833T
i koderegionen. Den synes å finnes jevnt over hele Europa med noe lavere
frekvens enn H5a. Gjennomsnittet på prøver tatt i Østerrike, Tyskland, Ungarn,
Makedonia og Romania var 1,8%. I en veldig stor undersøkelse fra østerriksk
Tyrol fant man H5a1 hos 2 %, mot 2,9 % for H5a.
H5a1 er funnet i prøver
fra Snorkeramikkulturen, sammen med H1ca1, H2a1,
H6a1a og H10e. Snorkeramikkulturen er assosiert med
ekspansjonen av Y-haplogruppe R1a fra steppene til
Sentral-Europa og Skandinavia.
I Norgesprosjektet utgjør
H5a1 med undergrupper i mai 2018 med sikkerhet 3,7 % av haplogruppe
H, og 1,5 % av testerne totalt. Det kjennes foreløpig ingen H5a2.
H5a1k skal iflg. en side på Internett ha oppstått for mellom 3200 og
7300 år siden (1200 – 5300 f. Kr.) Så vidt jeg vet er den ennå ikke funnet i
forhistoriske levninger.
H10 er det ikke mye å finne om, men undergruppen av
den, H10e, ser i hvert fall ut til å være spredt i et lite antall i Sentral- og
Nord-/Nordvest-Europa, nemlig i Norge, Sverige, Tyskland, Polen, Nederland,
England og Skottland. Siden H10 har en sterk tilstedeværelse i Øst- og
Sentral-Europa, kan den ha reekspandert fra den
nordlige Svartehavsregionen, heller enn fra Sørvest-Europa etter LGM.
Det er 14 H10-linjer i
Norgesprosjektet, 11 av dem er H10e, og flere av dem matcher hverandre.
H10 utgjør her i mai 2018
2,3 % av haplogruppe H og 0,9 % av testerne for
øvrig.
H10e er også funnet hos
en kvinne fra Snorkeramikkulturen i Eulau i nærheten av Leipzig i Tyskland, datert til 2600 f.
Kr., så dermed vet vi at denne underhaplogruppen av
H10 i hvert fall er 4600 år gammel eller mer.
I følge Eupedia finnes H10 med undergrupper (H10a-H10h) i hele
Europa, men ikke utenfor, så derfor kan den vel ha oppstått i Europa.
H49 kan jeg ikke se er spesifikt behandlet noe sted
ennå, men kvinner med H49 finnes i hvert fall både i Norge, Sverige og i Spania
(Baskerland). Eupedia skriver at H49 hovedsakelig
finnes i germanske land, men også i det sentrale Italia, Tsjekkia, Polen
(Schlesien), Russland (Samara) og Aserbajdsjan. Den skal i følge en internettside
være mellom 5400 og 11 300 år gammel (ca. 3400 – 9300 f. Kr.). Den er vel
heller ikke så langt funnet i forhistoriske levninger.
I Norgesprosjektet utgjør
H49 i mai 2018 1,6 % av haplogruppe H, 0,6 % av
testerne for øvrig.
H82 er heller ikke spesifikt behandlet noe sted. Et
individ (BZH14) fra Unetice-kulturen (2200-1575 f.
Kr.) fra tidlig bronsealder i nåværende Benzingerode-Heimburg
i Harz, Sachsen-Anhalt, Tyskland tilhørte haplogruppe H82a. Dette kommer frem i undersøkelsen Neolitic mitochondrial haplogroup H genomes and the genetic origins
of Europeans
(2014). H82 synes ellers spesielt stor i Spania (i en undersøkelse fra mai 2017 er den i Sør-Spania bare funnet i individer fra det
østlige Andalusia (sørøst-Spania)), men den er også
forholdsvis stor i Tyskland/Polen. Det kjennes også noen få individer fra
Sverige, og tre fra Norge.
I Norgesprosjektet utgjør
H82 i mai 2018 0,4 % av haplogruppe H, 0,1 % av
testerne for øvrig.
H-slektslinjer:
1) Min morslinje går tilbake til Ingeborg Lassesdtr. Røsberg
(omkr. 1695-1754), som levde i Bolsøy, i dag en del av Molde kommune, Møre og
Romsdal. I et skifte 14/7 1749 i Molde etter Claus Jørgensen Kamp nevnes som
hans arvinger hans søskenbarn, bl.a. Ingeborg Lassesdatter
Røsberg. Et annet søskenbarn som nevnes, rett etter
Ingeborg, var Berit Knutsdtr. «Strange», som var død,
med fire navngitte Jonsdøtre. Det skal nok være
STRANDE, for ved skiftet på Strande etter Berit Knutsdatter 20/10 1749, nevnes
de samme barna. Deretter nevnes Gjertrud Knutsdatter, som også var død, men
hadde etterlatt Olssønner og -døtre på Lergrovik. I et skifte 11/12 1703 fol. 109b på STRANDHAGEN
var det skifte etter Knut Estensen, hans enke Anne
Knutsdatter. De hadde barna Berthe og Gjertrud Knutsdøtre.
På barnas vegne som formynder deres morbror LASSE Knutsen Roaldsetlien.
Fra boets formue ble fratrukket den halve åbot, som ble lagt på den ødegårds
hus i STRANDE, som den sal. mann med sin granne Ole Trondsen ibid. har brukt. I
skoskatten 1711 sees bl.a. følgende på Strande: Jon Strande, kvinnen, Beret
Knutsdatter. - På skiftet i 1703 har vi altså en forbindelse til Strande, og to
søstre Berthe og Gjertrud Knutsdøtre, nevnt i samme
rekkefølge som på skiftet i 1749, dog uten at det der sies at de var søstre.
Berthe/Beret nevnes fortsatt på gården i 1711, og kan trolig ha fortsatt å bo
der i sitt ekteskap med Jon. (Jon i 1711 må imidlertid ha vært stefar). Vi har
også deres nære slektning Lasse Knutsen Roaldsetlien,
som kan ha vært far til (deres kusine) Ingeborg Lassesdatter
Røsberg. Aldersmessig kan det fint passe: I 1666
hadde Knut Pedersen Roaldsetlien, 50 år, tvillingsønnene Lasse Knutsen og Peder Knutsen på 3 år, f.
ca. 1663. I 1701 nevnes Knut Pedersen Roaldsetli, 80
år, under husmenn som tilholder på bondegårdene i dette sogn (Veøy). Lasse
Knutsen Roaldsetlien er 40 år i 1701 (f. ca. 1661). I
skoskatten 1711 nevnes disse på Roaldsetli: Lasse Roaldsetli, kvinnen, INGEBORG, Iver ibid. (bruker nr. 2),
kvinnen, Søren. Ingeborg kan ikke ha vært tjenestepike, for Lasse Roaldsetli var ikke av dem som skattet av tjenestefolk i
1711. Ved å sammenligne 1711-manntallet med skifter, sees at de personer som
står uten farsnavn, er barn, mens de som står med et annet farsnavn enn
husfarens, kan være tjenestefolk, alternativt stebarn. Lasse (og Iver) står
fortsatt som brukere i matr. 1723 (gnr. 39). Lasse
Lien (som Roaldsetli gjerne skrives i kirkebøkene)
var fortsatt fadder i 1734. Men hans kone er dessverre så langt ukjent, og det
vites selvfølgelig heller ikke om hans «kvinne» som levde i 1711 var Ingeborgs
mor, eller en kone nr. 2.
Jeg tilhører undergruppen
H5a1k. Nedenfor følger min sekvens, dvs. mutasjoner i
forhold til CRS og RSRS. Jeg har også testet hele genomet
ved en såkalt Full Mitocondrial Sequence
(FMS), som i løpet av de siste år (fra ca. 2008) har gjort mtDNA
mer interessant i genealogisk øyemed, og man kan ikke minst få undersøkt om man
hører til undergrupper, men jeg oppgir bare HVR1+HVR2 her.
|
CRS |
|
|
HVR1 |
16304C |
|
HVR2 |
263G |
|
315.1C |
|
|
456T |
|
|
522- |
|
|
523- |
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
A16129G, T16187C, C16189T, T16223C, G16230A, T16278C, T16304C,
C16311T, C16519T |
G73A, C146T, C152T,
C195T, A247G, 315.1C, C456T |
RSRS-sekvensen har gitt
opphav til mange undergrupper av H5a1, og av disse tilhører jeg H5a1k, som
defineres ved T12864C i koderegionen. Anslag på utbredelsen av denne er
foreløpig helt ukjent, men det dreier seg sikkert bare om promiller.
Jeg har 3 fulle matcher
på hele gensekvensen (FMS), først med en som stammer
fra Ingeborg Larsdatter Bakken f. 1818, Nesset, MRO. I virkeligheten het hun
Ingeborg Lassesdatter og var født 1817 på Ekren i
Bolsøy. Hun har altså fått feil farsnavn oppgitt i 1865, men fødested (Bolsøy)
er oppgitt korrekt i den originale tellingen, men feil i den digitale
versjonen. I kirkebøkene står hun hele tiden korrekt som «Lassesdatter».
Også en bror har fått farsnavnet sitt konvertert til «Larsen» i 1865. Ingeborg
var søster til min tipp-tippoldemor, Synnøve Lassesdatter
Ekren f. 1829.
Den neste fulle matchen
er med en som stammer fra Maria Barbara Wagner, f. 1751 i Altenkirchen,
Feltzen i Sør-Tyskland (Rheinland-Pfalz?, i så fall
mer midt i Tyskland, langt vest) og d. 1825 i Lunenburg,
Nova Scotia, Canada. Hun var gift Zeller, og hennes
nærmeste etterkommere i Nova Scotia ser også ut til å ha giftet seg med
tyskættede. Det var en tysk koloni der, etter invitasjon fra den engelske
kronen. De fleste kom fra nettopp det øvre Rhinland. Den tredje fulle matchen
er med en Grassel, som ikke har oppgitt stammor, men
kan kanskje ha kommet fra det samme miljøet – navnet høres i hvert fall tysk
ut. Nå er vel Grassel hans farsnavn, så helt sikker
på en tysk forbindelse kan vi ikke være.
Jeg har ellers tre
matcher med en genetisk distanse på 1, først med en kvinne bosatt i Harstad, og
dernest med en mann fra Storbritannia (navn på stammor ikke nevnt). Den tredje
er match med en kvinne, som ut fra slektsnavnet også kan være britisk (om hun
ikke er gift til det navnet). Det felles opphavet kan likevel ligge meget langt
tilbake, trolig i hvert fall mer enn 15 generasjoner.
Jeg har også fire matcher
på FMS med en genetisk distanse på 2. Først med en fra Sveits (f. på 1600-t.), dernest
med en kvinne som kan være italiensk (ikke oppgitt stammor), dernest med to som
kan være britiske, ut fra navnet.
Jeg har også fire matcher
med en genetisk distanse på 3, først med en fra Storbritannia, og trolig også
en til derfra, ut fra navnet på testeren. Den siste har imidlertid heller ikke ført
opp navnet på sin stammor, så det er i utgangspunktet ikke mulig å vite hvor hun
kom fra. Så er det en med stammor Anna Ginocchio f.
omkr. 1850, hun høres definitivt italiensk ut, og så er det en som kan være
fransk (ikke oppgitt navn på stammor, men både for- og etternavn på testeren
virker fransk). På siden «Ancestral origins» er det for disse fire oppgitt hhv. Tyskland,
Irland, Italia og Sveits. Det er vel da antagelig den med det franskklingende
navnet som var fra Sveits.
Siden i hvert fall en av
de nærmeste matchene kommer fra Sør-Tyskland, kan man gjette på at mutasjonen
har oppstått i Sentral-Europa et sted, men om Ingeborg Lassesdatters
morslinje kommer direkte derfra til Bolsøy, er vel uvisst.
2) Min morfars mors haplogruppe er H5a1, altså nær samme
undergruppe av H som min egen. Hun kan føre sin morslinje tilbake til Rønnaug Thomasdatter Majer (f. omkr. 1605), som bodde på
Østre Toten, Oppland. Navnet Thomas er ikke mye brukt på Toten på begynnelsen
av 1600-tallet, så muligens var hun datter av Thomas Ovren,
som nevnes til 1614, men er borte innen 1618. Majer
og Ovren ligger ca. 2 km. fra hverandre ved Lena.
Denne
linjen har følgende haplotypesekvens:
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
A16129G, T16187C, C16189T, T16223C, G16230A, T16278C, T16304C, C16519T |
G73A, C146T, C152T,
C195T, A247G, 315.1C, C456T |
Sekvensen
er identisk med min egen på HVR1+HVR2-nivå, bortsett fra at jeg har RSRS
mutasjonen C16311T i HVR1, som min morfars mors haplotype
ikke har. I koderegionen er det selvfølgelig langt flere forskjeller mellom haplotypene våre. Det finnes her ingen eksakte matcher på
FMS, men fem matcher med en genetisk distanse på 1, hvorav i hvert fall tre
norske, den ene fra Tolga i Hedmark. Det er fire matcher med en genetisk
distanse på 2, hvorav en fra et sted i Sverige, de andre navnene og
opprinnelsesstedene er ikke kjent. Det er ellers en match med genetisk distanse
3 fra Skottland, men navnet er ikke kjent.
3) Via Norgesprosjektet finner vi også Marthe
Svendsdatter Kjølset, Toten, Oppland, angivelig født ca. 1688. Iflg.
alder ved begravelsen i 1742, var hun imidlertid født ca. 1676. Denne linjen
kan imidlertid føres to generasjoner lenger tilbake, nemlig til Svends kone,
Marthe Olsdatter Kjølset (ca. 1629-1715) og hennes
mor Gjøren Kjølset,
død ca. 1658. Jeg har en linje tilbake til henne på min morfars side. Denne
linjen tilhører haplogruppe H5a1c1a.
På
HVR1+HVR2-nivå er denne haplotypen helt identisk med
min egen, så ytterligere undergrupper her kan bare leses ut fra koderegionen.
Linjen
har ingen matcher med genetisk distanse 0 på FMS, men har en hel del med
genetisk distanse 1-3. Med genetisk distanse 1 er det 3 fra England, 2 fra
Tyskland og 1 fra Norge (ikke med i Norgesprosjektet), Nederland og Sverige. I
tillegg er det flere fra USA, som egentlig må være europeiske. Med genetisk
distanse 2 er det 5 fra England, 2 fra UK og 1 fra Wales, Danmark, Sverige,
Tyskland og Frankrike, foruten flere fra USA. Med genetisk distanse 3 er det 3
fra UK, 2 fra England, 2 fra Skottland, 1 fra Wales, 1 fra Irland, 2 fra
Tyskland, 2 fra Frankrike, 1 fra Belgia og noen fra USA. Denne undergruppen
synes dermed å ha en ganske klar nordvest-europeisk profil.
4) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som har som mtDNA-stammor Ingrid Andersdtr. Rokvam, Gausdal,
Oppland (ca. 1619-1709). Jeg har en linje tilbake til henne på min farmors
side. Ingrid tilhører haplogruppe H1c3.
Denne
linjen har følgende haplotypesekvens:
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
A16129G, A16162G, T16187C, C16189T, T16223C, G16230A, T16278C, C16311T |
G73A, C146T, C152T,
A247G, T477C, 522.1A,
522.2C, 309.1C, 315.1C |
5) En fjern slektning har som mtDNA-stammor Anne Amundsdtr.
Tune, Fron, Oppland, (d. ca. 1691). Hun var datter av Amund Stenersen Tune,
d. ca. 1654. Jeg har en linje tilbake til hennes søster Synnev
Amundsdatter (ca. 1631-1697), som flyttet med sin
mann Haldor Pedersen til Myklebø i Gausdal. Myklebø var eid av Anne og Synnevs
søster Tora på sine barns vegne, så det forklarer nok at de flyttet dit. Før Synnev og Haldor flyttet til Myklebø,
hadde de bodd på Bø i Fron hos Tora, som ble enke tidlig. Linjen til Synnev er på min farfars morsside. Gitt at Anne og Synnev var fullsøstre, tilhører linjene haplogruppe
H1c10.
Denne
linjen har følgende haplotypesekvens:
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
A16129G, T16187C, C16189T, T16223C, G16230A, T16278C, C16311T |
G73A, C146T, C152T, C195T, A247G, T477C,
522.1A, 522.2C, 315.1C |
Det
er syv linjer i Norgesprosjektet som er H1c10, hvorav fem fra Gudbrandsdalen
(Dovre, Sel og altså Fron), dessuten Hedmark og Buskerud (se nr. 6 nedenfor,
som også er en match med genetisk distanse 0). Tune-linjen har også match med
genetisk distanse 0 med den ene av linjene fra Sel, Marit Syversdtr.
Åsåren f. 1748. Det vites også at det finnes en H1c10
fra Høland i Akershus, men linjen er ikke påmeldt Norgesprosjektet. Det kan
synes som om H1c10 er en norsk undergruppe, ettersom jeg ikke kan se at noen linjer
fører til andre land.
6) Via Norgesprosjektet på FTDNA har jeg funnet en som har som mtDNA-stammor Tønni Ormsdotter Hovland, Eggedal, Buskerud, (omkr. 1570-
etter 1642). Jeg har en linje tilbake til henne på min farfars side. Tønni tilhører også haplogruppe H1c10, og Tune-linjen (nr. 5
ovenfor) og Hovlandslinjen er matcher med genetisk distanse 0. De har altså
felles stammor, men helt uvisst hvor langt tilbake.
Denne
linjen har følgende haplotypesekvens:
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
A16129G, T16187C, C16189T, T16223C, G16230A, T16278C, C16311T |
G73A, C146T, C152T, C195T, A247G, T477C,
522.1A, 522.2C, 315.1C |
7) En firemenning av meg har testet seg, hun er etterkommer av
min oldefar, Simen Pedersen Olstads, søster. Denne linjen kan føres tilbake til
Åse Knutsdtr.
Tallaug, Gausdal, Oppland (ca. 1710-1788), men som var fra Ringsaker i Hedmark. Faren var Knut (Olsen) Salmaker i Ringsaker,
men moren er så langt ukjent. Hun tilhører haplogruppe
H1n-T146C!. H1n-T146C! har så langt
fire direkte undergrupper, H1n1-H1n4. Åses linje tilhører imidlertid ikke noen
videre undergruppe. H1n defineres av G2098A i koderegionen, og H1n-T146C! er en
undergruppe under der, ved siden av søsterundergruppen H1n6. Utropstegnet betyr
at det er en tilbakemutasjon på markøren 146.
Denne linjen har følgende haplotypesekvens:
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
A16129G, T16187C, C16189T, T16223C, G16230A, T16278C, C16311T |
G73A, C152T, C195T, A247G, 522.1A, 522.2C, 315.1C |
Det finnes 14 eksakte matcher på FMS. Av
disse er en norsk, tre svenske, to tyske, to irske, en engelsk, en fra
Storbritannia, en fra USA, en fra Østerrike og en fransk. Den siste har vel da
ikke oppgitt opphavssted. Den norske matchen er Paula Sivertsdatter f. 1809 i
Beitstad i Nord-Trøndelag. Hennes mor het Judith Olsdatter, men det er ukjent
hvor hun var fra. Hun kan imidlertid ikke ha vært en etterkommer etter Åse
Knutsdatter, så det felles opphavet må ligge lenger tilbake i tid. Siden det er
såpass mange utlendinger med genetisk distanse på 0, kan det tyde på at mutasjonen
må være ganske gammel, og også helst ha oppstått et sted utenfor Norge.
Blant matchene med ett-trinnsmutasjon (19 stk.) er det også fem fra Tyskland, to
fra Norge, to fra Sverige, tre fra Irland, tre fra England; samt 1 fra hver av
disse landene: Skottland, Nederland, Belgia og Sveits. Muligens kan dette bety
at denne haplogruppen av H har oppstått i Tyskland,
og at noen har vandret videre oppover til Sverige, og derfra til Norge. Så
kanskje Åses morslinje var svensk, i en nærere eller fjernere fortid? Det er totalt
6 H1n-linjer i Norgesprosjektet, men tre av dem er testet opp mot samme
formoren. Alle tilhører H1n-T146C!.
8) En firemenning av min far har testet seg, hun er etterkommer
av tvillingsøsteren (Sofie) til min tipp-tippoldemor fra Gausdal, Rønnaug
Pedersdatter Søndre Olstad (1809-1853). Rønnaug var farmor til min oldefar,
Simen Pedersen Olstad. Denne linjen kan føres tilbake til Guri Lodversdtr. Hårstad, Gausdal, Oppland
(ca. 1664-1747). På grunn av det farsnavnet var hun trolig fra Fron, muligens
datter av Lodver Johansen og Ingrid Halvorsdatter på
Sveipe. Hun tilhører haplogruppe H10e.
Denne linjen har følgende haplotypesekvens:
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
T16093Y, A16129G, T16187C, C16189T, C16221T, T16223C, G16230A, T16278C, C16311T |
G73A, C146T, C152T,
C195T, A247G, 522.1A, 522.2C, 315.1C |
Det finnes en eksakt match på FMS med en
som fører sin linje tilbake til en Inger Olsdtr. f.
1789 i Biri, Oppland. Denne kan i prinsippet være en etterkommer av Guri, men kan
også være beslektet lenger tilbake. Biri er i dag en del av Gjøvik kommune og
grenser mot Lillehammer kommune, dvs. tidligere Fåberg, som igjen grenser mot
Gausdal. Det finnes også fire matcher med en genetisk distanse på 1; to fra
Norge og to fra Sverige. De to norske linjene kan føres tilbake til kvinner som
levde i hhv. Vardal, Oppland på 1700-tallet og Bærum, Akershus på 1800-tallet.
Det er jo ikke så langt fra Vardal (i dag en del av Gjøvik) til Gausdal og
Fron, men siden det ikke er en full match, er det svært lite trolig at de er
beslektet innen de siste 15 generasjoner, men trolig helst (adskillig) tidligere.
Det finnes to-trinnsmutasjoner fra følgende land:
Norge (2), Sverige (1), Danmark (1), Tyskland
(1), England (2), Storbritannia (3) og USA (2). Med tre-trinnsmutasjonene
er det også Tyskland (5), Storbritannia (3), Polen (2) og en fra hver av disse
landene: England, Nederland, Østerrike, Hellas, Lithauen
og Russland, i tillegg til Canada og USA (to stk., den ene med indiansk opphav),
men disse siste har nok også opphav et sted i Europa. Man kan muligens ut fra
dette slutte at H10, eller i hvert fall undergruppen H10e, er en primært
sentral- og nord-/nordvesteuropeisk haplogruppe. I
Norgesprosjektet er det åtte H10-linjer; to er H10, resten H10e. Fire av de
seks H10e matcher Guri Lodversdatters linje.
Individet fra Eulau
fra ca. 2600 f Kr., som jeg nevnte innledningsvis under haplogruppe
H, som altså også var H10e, hadde denne haplotypesekvensen:
T16093C, A16129G, T16187C, C16189T, C16221T, T16223C, G16230A, T16278C, C16311T,
16093C, A16129G, T16187C, C16189T, C16221T, T16223C, G16230A, T16278C, C16311T.
9) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som har som mtDNA-stammor Ingrid Aslaksdtr. Auren, Norderhov, Buskerud
(omkr.1575-omkr.1659). Jeg har en linje som går tilbake til henne på min
farmors side. Ingrid tilhører haplogruppen H2a1e1.
Denne
linjen har følgende haplotypesekvens:
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
A16129G, T16187C, C16189T, T16223C, G16230A, T16278C, C16311T,
C16354T, C16519T |
G73A, C146T, C152T,
C195T, A247G, A249D, 522.1A, 522.2C, 309.1C, 309.2C, 315.1C |
Linjen har to fulle FMS-matcher; en med
et medlem av Norgesprosjektet med stammoren Margit Pedersdtr.
Kvie, Flå, BUS f. 1833, og en annen som ut fra navnet høres ut som har et
opphav fra Storbritannia. Kvie-linjen kan meget vel være etterkommer etter Ingrid
Aslaksdatter Auren, uten at jeg har forsøkt å undersøke dette nærmere.
10) Via Norgesprosjektet har jeg også funnet en som har som mtDNA-stammor Magnhild
Rasmusdatter Stor-Re, Stange, Hedmark (omkr.
1620-1696). Jeg har en linje som går tilbake til henne på min morfars side.
Magnhild tilhører haplogruppe H49.
Denne
linjen har følgende haplotypesekvens:
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
G16042t, A16129G,
T16187C, C16189T, T16223C, G16230A, T16278C, C16311T |
G73A, C146T, C152T,
C198T, A247G, 522.1A,
522.2C, 309.1C, 315.1C |
Linjen
har ni fulle FMS-matcher, en av dem er med en annen linje som går til Magnhild Rasmusdatter, den andre går til Johanne Gregoriusdatter
Volla, Stange f. 1833, som også har vist seg å være etterkommer av Magnhild. Tre
er svenske, og tre som ikke har oppgitt stammor er nok også svenske, basert på
testernes navn. I tillegg er det en som ikke har oppgitt stammor og som har et
engelskklingende etternavn. Men det er nok testerens farsnavn, evt. et navn
testeren har fått ved giftermål. Med genetisk distanse på 1 er det ytterligere
fem fra Sverige og tre fra Akershus i Norge, med genetisk distanse på 2 er det enda
to fra Sverige. Magnhilds morslinje kan dermed godt ha kommet fra Sverige på et
eller annet tidspunkt.
11)
En seksmenning av min mor har testet seg, hun er
bl.a. etterkommer av Gunder Sivesind, og hennes mtDNA-stammor er Ingeborg Gundersdtr. Sivesind,
Toten, Oppland (ca. 1651-1723), formodentlig søster
av min ane Anne Gundersdtr. Sivesind
(ca. 1663-1735). Ingeborg tilhører haplogruppe H82.
Denne
linjen har følgende haplotypesekvens:
|
RSRS |
|
|
HVR1 |
HVR2 |
|
A16129G, T16187C, C16189T, A16220G, T16223C,
G16230A, T16278C, C16311T |
G73A, C146T, C152T, A247G, 309.1C, 309.2C, 315.1C |
Linjen
har en full FMS-match fra Norge med en som ikke har oppgitt stammor, men
testeren befinner seg i nabolaget til Toten. Det er ellers åtte matcher med en
genetisk distanse på 1; to fra Sverige, to fra Tyskland, tre fra Spania og en
fra Polen. Det finnes to-trinnsmutasjoner fra
følgende land: Norge (1), England (2), Irland
(2), Nord-Irland (1), Skottland (1), Sveits (1), Spania (2) og Portugal (1).
Med tre-trinnsmutasjonene er det også England (2),
Irland (2) og en fra Italia og Polen. H82 kan synes å ha et kjerneområde i
Sentral-/Øst-Europa (Tyskland/Polen), men med en betydelig kontingent i
Sør-Europa, spesielt i Spania. Allerede på HVR1 og HVR1+HVR2-nivå er det
spesielt mange herfra. Det er også funnet H82 i Sør-/Mellom-Amerika, som godt
kan ha kommet dit med spanjolene. Det er dermed uklart om denne undergruppen av
H også er en sentral-/østeuropeisk haplogruppe, eller
om den kan ha oppstått i Spania og spredt seg videre derfra. Inntil man finner
et forhistorisk individ med denne undergruppen, må opphavsstedet derfor bli
spekulasjon. Totrinnsmutasjonen fra Norge har oppgitt opphavssted fra Gildeskål
i Nordland.
Dokumentversjon
17. juli 2018