ETTERLYSNINGER

1) Christen Busch

2) Lars Larsen Skjennum

3) Gunhild Eilertsdtr.

4) Johannes Carlsen og Kirstina Hågensdtr.

HVER MINSTE TILSYNELATENDE UBETYDELIGE DETALJ DU MÅTTE VITE OM DISSE PERSONENE ER AV INTERESSE!

1) CHRISTEN BUSCH

Kirkebok Bragernes: f. 18/4, dpt. 15/5 1825, uekte: Maren, av pike Ingeborg Laurine Eriksdtr. barsel u. Øren, utleder garversvend Kristen Busch, nu h. Bager Olsens Enk(e?) i Grændsen 2 L. – Finnes det et sted Grensen andre steder enn i Kristiania/Oslo?

Ingeborg Laurine var født 1799. Jeg vet ikke når eller hvor Christen Busch ble født, om det var før eller etter 1801. Denne Christen Busch er ikke identisk med Christian Busch i Christiania i 1801, og heller ikke med Christen Busk/Busch i Holmestrand. Han er ikke døpt i Kongsberg av de Busch'ene som bodde der i 1801 (sett t.o.m. 1808), og heller ikke døpt i Bragernes eller konfirmert der (1800-1814). Det var en Lars Jørgensen Busk/Busch som der døpte et par barn på 1780-tallet, men ingen ved navn Christen, heller ikke senere. Han er ikke fra Lier, det jeg kan se. En familie Busch bodde der i siste halvpart av 1700-tallet, men mannen hadde bare to døtre. For å gjøre ting ekstra komplisert, er det ikke alltid at personer i 1801-tellingen er oppført med slektsnavn, bare patronymikon. Han KAN derfor tenkes å skjule seg et sted, spørsmålet er bare hvor. Men han kan også være født etter 1801, og han kan til og med være utlending.

Jeg har ikke klart å finne ut hvor det ble av ham.

Han bodde angivelig i Grensen (formodentlig i Christiania) i 1825, men sees hverken der eller andre steder i 1865. Han var kanskje død da?

Ikke gift i Bragernes 1825-51. Ikke meldt innflyttet til Christiania 1824-36. Ikke begravet i Christiania 1825-65.

I Skjeberg bodde en Jens Daniel Busch ugift i 1801. Hverken han eller andre ved navn Busch er gift der t.o.m. 1810.

I Nøtterøy bodde en Johan Nilsen Busch ugift i 1801. Hverken han eller andre ved navn Busch er gift der t.o.m. 1810.

Busch-navnet finnes i Skien, men ingen Busch døper barn der 1794-1806.

I Risør bodde en Fredrik Busch ugift i 1801. Hverken han eller andre ved navn Busch er gift der t.o.m. 1812.

Ingen Busch gift i Fredrikstad 1801-10.

Ingen Busch døper barn i Halden 1801-08 (sett til 1806 for uekte).

Det er mulig at han kanskje ikke har oppholdt seg i Bragernes i det hele tatt: Kommunikantprotokollen for Bragernes oppgir overhodet ingen ved navn Christen Busch i årene 1823-25, selv om det saktens er folk ved navn Christen der. Det er mulig at det var Ingeborg Laurine Eriksdatter som hadde vært i tjeneste i Christiania i stedet, og så reist hjem for å føde. Slikt hendte. Det er riktignok ikke nevnt av presten, men selve innførselen (barnedåpen) er føyd til i en slags ettertid, ser det ut til, med liten skrift, slik at det er mulig det ikke har vært plass til å skrive mer.

Ingen med slektsnavnet Busch er gift i Chra. 1801-15. Ingen døpt 1801-11 (sett på ektefødte). Ingen gift eller døpte i Garnisonsmenigheten 1801-09, eller konfirmerte samme sted fra 1820.

2) LARS LARSEN SKJENNUM ca. 1763-1856.

Lars Larsen giftet seg 30/10 1794 i Jevnaker med Anne Bentsdtr. Sogn. Det er ikke oppgitt hvor Lars da kom fra.

I 1821 solgte Peder Olsen Veisten sin gård Gile i Norderhov til Lars Larsen Skjennum fra Jevnaker. Lars var eier og bruker av gården til 1833. Da overdro han gården til sønnen Jens Larsen, som beholdt den i 15 år.

Kirkebok Norderhov, tilgangsliste 1825: Lars Larsen Gihle 60 år, Anne Bentsdtr. 64, Gunder Larsen 22 år, avgangsattest dat. 6/12 1824.

Siden reiste Lars og Anne tilbake til Skjennum, hvor de døde som føderådsfolk.

Lars Skjennums aldersangivelse varierer. Den tilsvarer følgende fødselsår: 1801: 1763, 1825: 1765, 1856: 1762.

JEVNAKER/LUNNER:

Kirkebok for døpte i Jevnaker/Lunner er gjennomgått for tiden 1760-66:

Lars Larsen Nes i Gran og Marthe Eriksdtr. Faltinsrud gift 26/4 1763 i Jevnaker. De bodde på Faltinsrud 6/1 1766 da de døpte Erik. De hadde også en sønn Lars dpt. 1779, som selvfølgelig ikke er identisk med Lars Skjennum.

Lars Larsen Frøslie-stuen og Anna Eriksdtr. døpte Lars 12/6 1763 i Jevnaker. Han døde 19/2 1769 på Rudstuen. En yngre bror Lars ble født på Rudstuen i 1769, men han ble begravet 1 time gml. 22/1 1769.

Det er i tiden 1775-1790 konfirmert følgende personer ved navn Lars Larsen i Jevnaker:

1) 1779: Lars Larsen Løken 19 år f. ca. 1760 (dpt. 17/2 1760 i Jevnaker av foreldre Lars Hansen Lille Løken og Barbro Monsdtr.) I 1801 bodde på S. Ulven i Lunner Lars Larsen 40 år, livøremann under Løken, i 2. ekteskap med Rønnaug Jensdtr. 48. 3 barn: Siri 18, Rangdi 11 og Jens 6.

2) 1782: Lars Larsen Ballangrud 17 år f. ca. 1765. (dpt. 1. s. e. H3K 1766 i Gran av foreldre Lars Larsen og Ane Gunmunsdatter Hole. Se nedenfor)

3) 1788: Lars Larsen Moseie uten alder. Men var han mellom 17 og 19 år (f. 1769-1771), var han vel for ung til å være identisk med LL Skjennum.

Lars Larsen, trolig født på Ballangrud 1733, gift Dælen i Gran 10/1 1760 med Anne Gudmundsd Lunner (1740-1772). Disse to hadde bl.a. datteren Kari, dpt. 19. s. e. Trin. 1763, Dælen i Gran. Faddere bl.a. Erik Larsen Ballangrud, og Lars Larsen, dpt. Hole, Tingelstad, Gran 1. s. e H3K 1766.

Det var skifte etter Lage Gudmundsen Lunner i 1786, og de levende arvinger etter søsteren Anne Gudmundsd var da Mari Larsd 22 år og Lars Larsen 20 år. Lars Larsen ble trolig konfirmert på Ballangrud i 1782, for han er ikke konfirmert i Gran.

Fra Hovedlegds- og ungt mannskapsrulle for 2. Opplandske Nationale Infanteriregiment av 2/2 1789: Ungt mannskap under legd 59, Ballangrud nordre: Lars Larsen 23 1/4 år [= 1765], 54 tommer, døktig, ugift. Oppholdssted "Ej vides hvor er". Senere(?) tilføyelse under navnet: "Sold. i No. 58 [Ballangrud østre].

En Lars Larsen Ballangrud er fadder til Maris barn i 1795, men ingen andre ganger. Mari er ikke fadder til Lars Larsens Skjennums barn. Dette taler mot at Lars Larsen Skjennum ble døpt 1766 i Gran, og han ville vel heller ikke vært kalt "Ballangrud" dersom han var gift til Skjennum i 1794! Lars Larsen Ballangrud kan ha vært korporal på Kraggerud i 1801, 34 år og ugift. En Lars Larsen Ballangrud gifter seg 10/7 1804 med enken Marte Olsd Mjør.

Konklusjon: Etter den ovennevnte gjennomgangen synes Lars Larsen Skjennum ikke å ha vært fra Jevnaker/Lunner.

GRAN/BRANDBU:

Kirkebok for døpte gjennomgått 1762-1770. I denne perioden er det bare funnet én Lars Larsen døpt, nemlig han som er den senere Lars Larsen Ballangrud.

Sett på konfirmerte til 1787: Da er funnet følgende:

1) 1774: Lars Larsen Molden 16 år, f. ca. 1758. ? dpt. 2. s. i Adv. 1758: Lars av Lars Monsen og Ragnhild Christensdtr. Smedshammereie.

2) 1778: Lars Larsen Bilden 16 år, f. ca. 1762. Døpt. Palmesønd. 1761, Bilden. Han var gårdbruker på Bilden i 1801.

3) 1778: Lars Larsen Melbostad 17 år, f. ca. 1761. Ikke funnet, men kirkeboka for 1760-61 er tildels fillete nederst på siden.

4) 1787: Lars Larsen Skiager 15 år, dpt. 7. s. e. Trin. 1772 av foreldre Lars Larsen Skiager og Kari Carlsdtr. Han er gift 2/11 1797 i Gran med Marthe Torgrimsdtr. Rønnerud. I 1801 kalles han Lars HANSEN, og var gårdbruker på Nedre Skiager.

Det er uvisst hvor nr. 1 og 3 var i 1801. Men nr. 1 er nok uansett uaktuell, og 2 og 4 faller selvfølgelig bort uansett.

Konklusjon: Antagelig heller ikke fra Gran/Brandbu.

Siden Lars flyttet i så sen alder til Norderhov, kunne han kanskje være derfra?

NORDERHOV:

Sett på døpte fra 1760-1772.

1) Døpt 13/6 1762, Lunder i Norderhov: Lars Johansen Syversløkke og Ingrid Nilsdatters sønn Lars. Skjebne ukjent. (Evt. på Follumeie i 1801?)

2) Døpt 26/2 1763, Viker i Norderhov: Lars Larsen Somdalen og Eli Helgesdatters sønn Lars. Konfirmert 1780. Gift 26/10 1793 med Olia Fingarsdtr. Enger. På Somdalen i 1801. Han utgår altså.

3) Døpt 10/11 1765 i Norderhov: Lars Hansen Giloug og Else Gundersdatters sønn Lars. Dette var husmannsplassen Gile under prestegården i Norderhov. Lars og broren Ole, 18 og 16 år, ble konf. 1786, Gihle. Lars Larsen 23 og broren Ole Larsen 20, husmannssønner, er i hovedlegds- og ungt mannskapsrulle av 12/3 1789 oppført under nr. 82, Prestegården, med anm. "paa Gihle". Begge var ugifte. Skjebne ukjent, men se nedenfor.

4) Døpt 2. pinsedag 1769, Hovedkirken: Lars Oppen(+) og Mari Knutsdatters sønn Lars. Muligens den LL Hønefoss som ble konfirmert 1787, 17 år. Muligens den LL Hønefoss som ble gift med Kari Olsdtr. ibid. 23/2 1792. I 1801 bodde de på Hønen: LL 30 år, strandsitter og sagdreng og kone Kari Olsdtr. 36 år. Datter Maria 8 år.

5) Døpt jan. 1770, Hovedkirken: Lars Larsen Østveme-eier og Kari Engebretsdatters sønn Lars. Muligens identisk med LL Borgerud begr. 21 uker gml. ca. mai/juni 1770.

6) Døpt 1. s. e. H3K 1772, Lunder, Norderhov: Lars Larsen på Heggen, landvern og Olaug Bjørnsdatters uekte sønn Lars. Foreldrene giftet seg kort etter i mai 1772, kalles da Baarnaaseie, kalles Langåsen i 1781. Denne Lars er muligens konf. 1790, 17 år, på Bråten. Skjebne ukjent.

7) Døpt 21. s. e. Trin. 1772, Haug, Norderhov: Lars Larsen Ferdenhagen og Ragnhild Colbjørnsdatters sønn Lars. Far og sønn er muligens identisk med LL Hofseie 42 år og hans barn, 6 mnd., som ble begr. i mai 1773.

Jeg har sett på viede fra 1789, og funnet 4 stk. Bortsett fra de to jeg har nevnt (nr. 2 og 4), har jeg funnet følgende:

1) Gift 14/3 1790 i Lunder, Norderhov: Lars Larsen Halkinrudeie og Ellena Hansdtr. Sandager. LL Halkinrudeie ble begravet i 1800, 68 år gml.

2) Gift 8/10 1789 ved Hovedkirken og Haug: Lars Larsen Bråten og Ingrid Halvorsdtr. Rødningssand. De var på Somdalseiet i 1790. Ingrid Somdalseiet død 1798, 36 år. Lars Larsen 49 år var husmann på Somdalseie i 1801 og gift 2) med Kjersti Amundsdtr. Ikke funnet vielsen. - Var det han som tidligere var gift med Olaug Bjørnsdtr. og far til Lars døpt i 1772? I så fall må han ha vært gift for 3. gang i 1801.

I 1801 nevnes ellers i noenlunde aktuell alder en Lars Larsen 40 år og kone Ragnhild Olsdtr. 44 som husmannsfolk på Follum. Ingen barn. Hvis denne skulle være identisk med LL døpt i 1762, kan det se ut til at Lars Larsen Gihle, som levde så sent som i 1789, kan være den mest aktuelle kandidaten i Norderhov som den senere LL Skjennum.

Lars Hansen Gile og kona Else Gundersdtr. hadde 9 barn, hvorav sønnen Hans f. 1749 (1747 etter ft.) i 1801 bodde på Prestegårdseie, trolig Gile, med sin kone Kirsti Christoffersdatter. Han var husmann og smed. De ble gift 1/2 1776. Så hadde de disse barna: Lars 1751-53, Anne Kirstina dpt. 27/1 1754, Else dpt. 4/1 1756, Marthe 1760-73, Dorthe 1762-73, Lars dpt. 10/11 1765, Ole dpt. 26/12 1767 og Gunder dpt. 4/8 1771. Else Gundersdtr. begr. 7/11 1788, 63 år, Lars levde. Anne Kirstina konf. 1771, fadder 1784 og 1788; Else konf. 1774. Gunder trolig død som barn.

Bortsett fra at navnesammenfallet Gile på gården som Lars Skjennum kjøpte og husmannsplassen under Prestegården er interessant, ligger disse stedene faktisk nær hverandre: Selv om gården (Nordre) Gile er gnr. 6 i Hovedsognet og Prestegården er gnr. 42 samme sted, ligger de kort ved hverandre. Vegstein, der Gudmund/Gunder Larsen havnet, er gnr. 8 og ligger også like ved. I matrikkelutkastet av 1950 ser jeg at plassen Sandsæter under Prestegården da var skilt ut som eget bruk, og jeg finner den også på kartet tvers over elva. Plassen Gile ser ut til å ha forsvunnet, nevnes i hvert fall ikke som eget bruk i 1950. Hvor kan den ha ligget, tro? Jeg vil i hvert fall anta at den ikke kan ha ligget mye lenger unna Prestegården i distanse enn det Sandsæter gjorde/gjør, altså fortsatt ganske nær gårdene Gile og Vegstein. Folk fra gården Gile sees også en sjelden gang å ha vært faddere for plassen Gile på 1700-t. (På beg. av 1700-tallet var eieren av Søndre Gile (nå i Hole) også eier av Nordre Gile. Det er faktisk også slektskap mellom oppsitterne på Nordre Gile på 1600-t. og beg. av 1700-t. og de senere husmannsfolkene på Gile under prestegården:

I Hringariki nr. 2/2011 har Sten Høyendahl en artikkel "Tollerfruen i Tønsberg og bonden fra Gjesval i Hole". I et skifte 1733 etter de barnløse toller Mads Gregersen og hans hustru Karen Pedersdatter, nevnes deres utarvinger, bl.a. etterkommerne etter Karen Pedersdtr. g.m. Lars Jacobsen Gile, d. ca. 1663. Karen Pedersdtr. brukte gården ut 1671, men bodde senere et annet sted, i 1677 i et hus ved Busund. Deres sønn Lars Larsen Gile brukte bl.a. derfor, og fordi han ikke nevnes som oppsitter, neppe gården Gile, men har trolig bodd på en plass der eller på Gile under prestegården. Han hadde bl.a. sønnene Hans Larsen Vangen (en plass under Sonerud i Hole, ca. 1 km. i luftlinje unna Gile i Norderhov) f. ca. 1694, og Ole Larsen Gile, som var smed, f. ca. 1701. Det var skifte etter ham i 1743 på Gile, Ole har helt klart bodd på en plass under gården, for det står: "husene på plassen som Ole Gihle har bygget..." Hans Larsen Vangens sønn Lars Hansen f. 1722, kom fra Vangen i Hole da han giftet seg i 1749 i Norderhov med Else Gundersdatter Raserud, og det er altså disse to som med sikkerhet først bodde på Gile under prestegården og var foreldre til bl.a. Lars Larsen f. 1765.

Det finnes et interessant notat under Søndre Gile i gårdshistorien for Hole bd. 2 s. 92: "Rundt 1600 var det tre bruk på Gile: Nordre, midtre og søndre. I 1577 var Midtre Gile fullgård og tilhørte Norderhov prestebord, i 1594 og 1616 halvgård, i 1622 var sogneprest Christen Hermandsen og i 1642 sogneprest Willum Anderssen bygselrådig. Sistnevnte år var Midtre Gile oppført som ødegård, og siden er den ikke omtalt." Kan det tenkes at ødegården Midtre Gile ble lagt direkte under prestegården, og ble opphavet til plassen Gile? Noe som kanskje kan peke i den retning er at "Prestens husmand Rasmus Gile" 42 år nevnes i mt. 1666 (sies å være 32 år i 1664). Dette er på et tidspunkt der Knut Rasmussen var bruker på Søndre Gile (35 år i 1664 og 36 år i 1666) og Syver på Nordre Gile. En Rasmus Larsen skulle være oppsitter på Søndre Gile i 1650 og 1652, og gårdshistorien for Hole mener han kunne ha vært far til Knut Rasmussen. Det er jo mulig, men ikke dersom han var identisk med Rasmus Gile, prestens husmann i 1664 og 1666, for Knut og han må ha vært omtrent jevngamle.

12/6 1851 døde pensionist Ole Larsen Gihle på Veisten, 82 1/2 år gml. (f. ca. 1771). Var dette Ole f. 1767? Det var ikke neste eier på Gile, for eieren fra 3/7 1848 til 1857 var premierløytnant Peder Johan Støren. Det var heller ingen Ole Larsen på den andre Gile-gården, den som nå ligger i Hole, på denne tiden. Frem til 1948 lå begge Gile-gårdene i Norderhov. I dag ligger Nordre Gile i Norderhov og søndre Gile i Hole. Kommunegrensen er grensen mellom de to Gile-gårdene.

Konklusjon så langt: Navnet Lars Larsen er ikke spesielt uvanlig, men dersom han var fra Norderhov, og det er altså ting som kan peke i den retningen, finner jeg det mest trolig at han var identisk med Lars Larsen f. 1765 på Gile under prestegården. Dersom Lars Larsen Skjennum/Nordre Gile var identisk med ham som var født på plassen Gile under prestegården, kan han ha syntes det var stas å kjøpe gården som farsslekten hadde tilknytning til, som kunne forklare hvorfor han som allerede var føderådsmann i Jevnaker, plutselig ønsket å kjøpe og drive gård i Norderhov. Skulle noen likevel sitte på opplysninger som taler i mot denne konklusjonen, er jeg veldig interessert i å få vite det.

3) GUNHILD EILERTSDTR. f. ca. 1773.

Hun var gift 1793 i Sigdal med Anders Bjørnsen, døpt 1770 i Sigdal som Andreas, og sønn av Bjørn Andersen (trolig oppr. fra Ålia) og Kari Christoffersdtr. Gunhild og Anders døpte et barn i Sigdal, var året etter i Lier, og innen 1797 i Eiker. Der bodde de i 1801, på Varlo-eie. Innen 1802 flyttet de til Bragernes og døde der.

Gunhild synes ikke å være hverken født eller konf. i Sigdal. Ikke konf. i Nes 1787-92, ikke i Modum 1783-92, ikke i Lier 1783-92, ikke i Flesberg 1783-92, ikke i Gran på Hadeland 1783-92, ikke Jevnaker 1781-92, ikke Norderhov 1783-92, ikke Hole 1782-92, ikke Rollag 1782-91, ikke Ål 1782-92. Ikke døpt i Strømsø 1768-78, ikke Asker 1767-74, ikke Hurum 1771-74. Lett etter døpte i Eiker 8 1764-1788 4/12. Ikke begr. i Bragernes 1817-50.

En Gunhild ELLEFDTR. konf. ved Holmen (Sigdal sogn av Sigdal pr.gj.) i 1788, 15 1/2 år. Hvem var det?

Gunhild var kanskje fra Krødsherad, og faren død før ekstraskattens hovedmanntall ble satt opp i 1765? I så fall var hun adskillig eldre enn oppgitt i 1801. Kirkebok mangler for perioden for Krødsherad.

4) JOHANNES CARLSEN ca. 1720-1785 OG KIRSTINA HÅGENSDTR. ca. 1723-1772.

De giftet seg 20/6 1754 i Lier, og da kaltes han Johannes Carlsen Bragernes og hun pige Kirstena Haagensdtr. Møsund (=Møysund). Ingen av dem synes å være fra Lier.

Carl og Kirstina bodde på Engen i Bragernes, og hadde denne datteren:

1) Anne, dpt. 18/4 1755 i Bragernes. Faddere: Dorthe Anders Melbye, Dorthe Nielsdtr., Haagen Andersen, Ole Olsen.

Gift 1) 2/5 1775 i Bragernes med Cornelius Pedersen Tveta (ca. 1748-1790), gift 2) 13/10 1790 i Bragernes med Gunder Nilsen Tveta (ca. 1764-1818).

Johannes var røyert (rorskarl eller tollrorskarl).

Datteren Anne Johannesdtr. hadde barn til dåpen i 1790-årene. Et par navn som går igjen blant fadderne er Didrik Carlsen og Berthe Carlsdtr. Didrik er ikke bror av Johannes. Han var født ca. 1759 og giftet seg i 1790-årene i Bragernes. Men en Berthe Carlsdtr. i Jelliv-gaden(?) 70 år ble begravet i Bragernes 29/9 1785. Hun kunne aldersmessig være en søster. Hun er ikke konfirmert i Bragernes. En Johan Carlsen er uten alder konfirmert i 1739, ellers ingen med noe navn som ligner. En Hans Carlsen 17 år og f. i Strømsø, er konf. i Bragernes i 1747. Kirkebok for Strømsø mangler på beg. av 1700-t. Mye tyder på at Johannes er utenbys fra, men den Johan Carlsen som ble konf. i 1739 KAN likevel være ”min” mann. Aldersmessig kunne han passe til å være konfirmert nettopp på den tiden, men viktigst er at jeg har sett opptil flere ved navn Johannes kalles Johan og Johannessen bli til Johansen, nokså vilkårlig. Men ingen Johannes Carlsen er døpt i Bragernes 1716-26.

Det er flere som heter Carl i Modum, men ingen Johannes Carlsen er døpt der i tiden 1713-26. Ikke døpt i Eiker eller Hurum. Konfirmerte er undersøkt i Modum og Asker (inkl. Bærum). Skoger (den gang en del av Sande) er ikke aktuell fordi kirkebøkene starter for sent. Det er ikke det samme som at han ikke kan være derfra. Noen Carl som døde i Strømsø eller Bragernes? Skifte?

Kirstina synes ikke å være konf. i Lier t.o.m. 1754, heller ikke i Bragernes, Modum eller Asker. Ikke døpt i Eiker, Hurum, Røyken eller Sandsvær.