Autosomal test

 

Jeg har også tatt FTDNAs Family Finder-test (FF), som er en autosomal test. En autosomal test tester de genene som blander seg vilkårlig fra generasjon til generasjon. Ved å teste seg selv og ens foreldre (evt. tanter eller onkler, hvis foreldrene ikke lever lenger), vil en kunne finne ut på hvilke linjer man har arvet DNAet sitt fra, ut fra de matchene man får.

 

En autosomal test er morsom, fordi man nesten er garantert å få ganske nære matcher. Det er likevel ikke alle tilsynelatende nære matcher som det har vært mulig å finne forbindelsen med.

 

Ved unnfangelsen får vi 50 % DNA fra vår far, og 50 % DNA fra vår mor, men søsken behøver ikke å ha arvet akkurat den samme genetiske blandingen fra sine foreldre. Et godt eksempel på dette er at jeg f.eks matcher en dame som bor i USA. Vi er fjerne «cousins» fra Hadeland, hvor det felles opphavet ligger rundt år 1700 eller tidligere. Min far matcher også denne damen, og i tillegg hennes søster, men hun har bare under halvparten så mye felles DNA med min far som den første søsteren har. Og jeg matcher henne tilsynelatende ikke i det hele tatt, enten fordi jeg faktisk ikke gjør det, eller fordi det faller under grensen for hva FTDNA registrerer som en match, av kvalitetshensyn.

 

Så langt kan det se ut til at jeg har arvet mest DNA fra mine bestemødre og deres forfedre og formødre på begge sider, selv om det også er «slengere» med matcher fra andre linjer, særlig om de er på 3-4-menningsnivået.

 

Det har erfaringsmessig vist seg at det reelle slektskapet med en annen tester kan ligge 2-3 generasjoner eller lenger tilbake enn det FTDNA har anslått. Det kommer antagelig av at mange av grenene løper sammen når vi kommer tilbake til 1600-tallet eller tidligere, slik at slektskapet ser nærmere ut enn det er. Dette kan være en av grunnene til at enkelte tilsynelatende nære matcher ikke lar seg bekrefte, men det finnes også andre mulige forklaringer på det.

 

En del av FF-testen, myOrigins (mO) (tidligere Population Finder (PF)), vurderer hvilke befolkninger man er nærmest i slekt med. MyOrigins er en oppdatert utgave av Population Finder, men de er ikke like. Jeg vil derfor referere resultater fra begge to, og kommentere forskjeller og likheter. Både mO og PF baserer seg på referansebefolkninger som man matches mot, men i motsetning til PF blir man i mO også matchet mot folk som har tatt testen, det vil si de som er definert å være inntil 4th cousins (femmenninger) av en selv (i praksis kan slektskapet som ovenfor nevnt ligge lenger tilbake).

 

PF matchet en mot referansebefolkningene som var behandlet i vitenskapelige artikler. De var bl.a. følgende (her er bare medtatt de områder som har vært relevante for meg selv eller nærmeste slektninger):

 

Continental Group

Subcontinental Group

Representative Population

Europe

 

Northeast European

 

 

Finnish

 

 

Russian

 

Southeast European

 

 

Romanian

 

Southern European

 

 

Italian

 

 

Sardinian

 

 

Tuscan

 

Western European

 

 

Basque

 

 

French

 

 

Orcadian (Orkney Islands)

 

 

Spanish

Middle Eastern

 

Bedouin

 

 

Bedouin

 

 

Bedouin [South]

 

Caucasus

 

Adygei

 

Iranian

 

 

Iranian

 

Jewish

 

 

Jewish

 

Middle Eastern

 

 

Druze

 

 

Palestinian

 

North African

 

 

Mozabite

 

My Origins matcher en mot 1353 individer fra 36 befolkninger:

 

Population

N

Population

N

Armenian

46

Lithuanian

6

Ashkenazi

60

Masai

140

British

39

Mbuti

15

Burmese

8

Moroccan

7

Cambodian

26

Mozabite

24

Danish

13

Norwegian

17

Filipino

20

Pashtun

33

Finnish

49

Polish

35

French

17

Portuguese

25

German

17

Russian

41

Gujarati

31

Saudi

19

Iraqi

12

Scottish

43

Irish

45

Slovakian

12

Italian

30

Spanish

124

Japanese

147

Surui

21

Karitiana

23

Swedish

33

Korean

15

Ukrainian

10

Kuwaiti

14

Yoruba

136

 

Mens PF oppga ens resultat som aktuelle (referanse-)befolkninger, så gjør ikke myOrigins det. Den grupperer resultatet i større enheter som består av folk fra flere ulike land, men som har en felles, forholdsvis homogen, genetisk «signatur». Men enkeltindivider vil jo oftest ha sin sammensetning fra ulike slike «signaturer», bl.a. fordi enkelte av gruppene står svært nær hverandre på grunn av mye blanding gjennom århundrene.

 

De ulike gruppene i myOrigins er som følger, med aldersestimater (fra Dr. David Mittelman ved FTDNA) og merknader. (Navnene ble endret i juni 2014, slik at de nå ikke lenger samsvarer med dokumentet jeg har lenket til ovenfor. «Scandinavia» het for eksempel «European Northlands»):

 

Asia Minor

Inntil 5 – 10 000 år

Først kalt «Anatolia & Caucasus», og omfatter Tyrkia, Kypros og nærområdene rundt Kaukasus

Northeast Asia

Inntil 5 – 10 000 år

 

Native American

Inntil 10 – 15 000 år

 

East Central Africa

Inntil 3 – 5000 år

 

Southeast Asia

Inntil 5 – 10 000 år

 

Eastern Middle East

Inntil 5 – 10 000 år

Egypt, Israel, Palestina, Jordan, Syria

Central Asia

Inntil 5 – 10 000 år

 

British Isles

Inntil 2 – 4 000 år

 

Western and Central Europe

Inntil 1 – 3 000 år

 

Scandinavia

Inntil 3 – 5 000 år

 

South Asia

Inntil 3 – 5000 år

India, i hovedsak

Ashkenazi Diaspora

Inntil 1 – 2000 år

Gruppen er lagt til Polen

South-Central Africa

Inntil 50 000 år

 

West Africa

Inntil 2 – 4000 år

 

North Africa

Inntil 5 – 10 000 år

 

Finland and Northern Siberia

Inntil 10 000 år

 

Southern Europe

Inntil 5 – 10 000 år

Middelhavslandene fra Den iberiske halvøy til Hellas

Eastern Europe

Inntil 2 – 4000 år

Overlapper i vest med WCE

 

Grupper som er markert med grønt angår meg selv eller nærmeste slektninger.

 

Jeg hadde denne sammensetningen i PF:

Europe (Western European), population: Orcadian: 93,57%  ±7,89%,

Europe, population: Orcadian, Russian, Finnish: 6,43%  ±7,89%

 

I myOrigins er sammensetningen slik:

European 100 %

- Scandinavia 79 %

- British Isles 21 %

 

I en nyere versjon av MyOrigins fra april 2017 har jeg Scandinavia 100 %

 

Min far hadde denne sammensetningen i PF:

Europe (Western European), population: Orcadian: 75,64%  ±2,43%,

Europe, population: Russian, Finnish: 24,36%  ±2,43%

 

I myOrigins er sammensetningen slik:

European 99 %

- Scandinavia 74 %

- British Isles 11 %

- Western and Central Europe 8 %

- Finland and Northern Siberia 6 %

 

I en nyere versjon av MyOrigins fra april 2017 har også han Scandinavia 100 %

 

En nær slektning på morssiden hadde denne sammensetningen i PF:

Europe (Western European), population: Orcadian: 84,84%  ±2,47%,

Europe, population: Russian, Finnish: 11,31%  ±1,99%,

Middle East, population: Iranian, Jewish, Mozabite, Palestinian, Adygei, Bedouin, Druze: 3,85%  ±1,36%

 

I myOrigins er sammensetningen slik:

European 97 %

- Scandinavia 80 %

- British Isles 8 %

- Finland and Northern Siberia 5 %

- Southern Europe 4 %

Middle Eastern 3 %

- Asia Minor 3 %

 

I en nyere versjon av MyOrigins fra april 2017 har vedkommende denne sammensetningen:

European 95 %

- Scandinavia 91 %

- British Isles 4 %

- Southeast Europe < 2 % (Italia, Balkan, Hellas)

Middle Eastern

- Asia Minor < 2 % (Tyrkia og Armenia)

- West Middle East < 2 % (østlige grense av Egypt, Jordan, Israel, Libanon og Palestina)

 

I PF var nordmenn og dansker ikke med som en egen referansebefolkning, derfor fikk de fleste skandinaver, i likhet med de fleste andre europeere uten egen referansebefolkning, en stor del av resultatet oppgitt som «Orcadian». Dette var fra referansebefolkningen på Orknøyene. Resultatet var neppe så galt, i og med at mange fra Skandinavia slo seg til på Orknøyene, så den befolkningen passer nok genetisk godt til oss. I myOrigins har vi skandinaver derfor fortsatt en ganske stor andel fra British Isles, selv om det er færre som har det etter den nyere versjonen fra april 2017. Mange nordmenn slo seg også til i Skottland og Nord-England i vikingtiden. Samtidig har det vært et genetisk tilsig den andre veien, siden vikingene hadde med seg keltiske slaver til Norge. Enkelte har også forfedre i løpet av de siste 2-400 år fra De britiske øyer, selv om jeg antar at jeg ikke selv hører til dem.

 

I PF hadde mange, kanskje særlig folk fra Østlandsområdet, også en større eller mindre andel «Russian Finnish» DNA. På kartet som fulgte med, var Finland skravert sammen med Russland, og også Sverige. Mange av oss som har aner fra Østlandet vil ofte ha noen skogfinske aner, for det kom mange skogfinner til fylkene Akershus, Hedmark, Oppland og Buskerud på 1600-tallet. Det har vært en genetisk flaskehals i Finland, som gjør at dagens finner eller finskættede er meget nær beslektet genetisk, og dette slår også ut på PF. (Se: «Autosomal, mitochondrial, and Y chromosome DNA variation in Finland: Evidence for a male-specific bottleneck», American Journal of Physical Anthropology, Vol. 108, April 1999.) Imidlertid fant man her at flaskehalsen bare omfattet finsk Y-DNA. I en nyere artikkel: «Genetic markers and population history: Finland revisited, European Journal of Human Genetics», oktober 2009, fant man også at flaskehalsen primært gjaldt Y-DNA, men man fant samtidig at det var store forskjeller i de ulike regionene av Finland, og at det sør-vestlige Finland hadde en mye større genetisk diversitet enn nord og øst. Finnene som kom til Norge kom primært fra nord og øst.) Jeg har også matcher med finner eller norske finskættede, men jeg har ikke klart å finne noen felles ane med disse. Opphavet må trolig ligge godt før 1650. Siden imidlertid også noen østlendinger med aner utenfor det skogfinske området, som gudbrandsdøler, hadde en stor andel «Russian Finnish» DNA i PF, tror jeg det kan være riktig å karakterisere dette resultatet i PF mer som en «østnordisk» type DNA, mens «Orcadian» da mer er en «vestnordisk» type DNA. Resultatene fra myOrigins synes å kunne bekrefte denne antagelsen. I mitt resultat finnes nå intet Finland and Northern Siberia, mens min far og slektning på morssiden fortsatt hadde det i den første versjonen av mO, men i lavere prosentandel enn tidligere. Nå er det kun min slektning på morssiden som har det.

 

Min far hadde med første utgave av myOrigins fått 8 % Western and Central Europe. Det kan harmonere med de tyske og nederlandske anene han har noen av på 1600-tallet og tidligere. Han har også treff med en nederlender, som ut fra slektstreet han har lastet opp bare har nederlandske aner. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne noen konkret forbindelse her, så den ligger antagelig rundt år 1600 eller enda tidligere.

 

Min slektning på morssiden har både i PF og i mO en mindre prosentandel DNA fra Midtøsten. Mens vi bare hadde PF, gikk debatten høyt på ulike nettsteder om hva dette «Midtøsten»-resultatet kunne være for noe. Noen mente at dette egentlig representerte andre befolkninger på kontinentet som ikke hadde egen referansebefolkning hos FTDNA, som tyskere, hollendere eller sveitsere, og at «Midtøsten» dermed kunne vise til en av disse befolkningene, særlig hvis det ikke var så mange prosent, og hvis man ikke hadde aner i Middelhavslandene, og/eller prosenten med «Midtøsten-DNA» var stort. Ut fra funn på nettet kunne det imidlertid se ut som om også tyskere, og da sikkert også nederlendere, hadde fått «Orcadian» som resultat på sin PF-test, slik at det kunne se ut til at mer eller mindre hele Nord-/Nordvest-Europa kunne gå inn under «Orcadian»-paraplyen i større eller mindre grad, så fremt de ikke bedre matchet franskmenn eller spanjoler, som hadde egne referansebefolkninger i PF. Dette kan også sees på Eupedias kart over den autosomale befolkningsblandingen i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (basert på Dodecad-prosjektet), og «Orcadian-DNAet» til FTDNA er nok på kartet over «Northwest European admixture». I kjerneområdet utgjør denne blandingen fra 60 % og oppover.

 

MyOrigins-resultatet synes å kunne bekrefte antagelsen om en «Orcadian»-paraply for en stor del av den europeiske befolkningen nord for Middelhavet, dvs. at svært mange har et resultat bestående av Scandinavia, British Isles og Western and Central Europe, som er søstergrupper sterkt påvirket av hverandre gjennom tidene.

 

Population Finder viste imidlertid ikke bare det genetiske slektskapet de siste 4-5 generasjonene, men faktisk så langt tilbake som 2000 år. Dokumentet jeg lenket til vedrørende myOrigins’ metodologi ovenfor, nevner de ulike genetiske gruppene de har delt folk inn i, med historikk tilbake til steinalderen. Av aldersestimatene ser det også ut til at de mener at det kan være noe av den samme genetiske sammensetningen hos mennesker i disse gruppene i dag. I innledningen til DNA-sidene mine viste jeg en oversikt over de ulike Y-haplogruppene i Norge. To av disse var E1b og J. Disse er svært tallrike nettopp i Midtøsten, og også i en stor del av Middelhavsområdet. Man har antatt at de kan ha spredd seg fra Midtøsten til Middelhavsområdet, og i et lite antall utover Europa for øvrig, i forbindelse med utbredelsen av jordbruket. På den måten kan E1b og J (J1 og J2) ha blitt en del av jordbruksbefolkningen i Norge allerede i den yngre steinalder. Ut fra dette er det kanskje også tenkelig at noe av det autosomale DNAet kan ha blitt værende her.

 

Den nyere MyOrigins har endret resultatet en del. Først og fremst er det finske innslaget borte fra min far og min morsslektning, mens British Isles bare er til stede hos min morsslektning. Ut over dette er det «eksotiske» innslaget hos min morsslektning interessant nok standhaftig.

 

I desember 2013 ble det offentligjort en vitenskapelig undersøkelse, «Ancient human genomes suggest three ancestral populations for present-day Europeans», som viser at den nålevende europeiske befolkningen i større eller mindre grad er en hybrid av tre befolkninger, nemlig Early European Farmer (EEF), tidlig europeisk jordbruker; Western Hunter-Gatherer (WHG), vestlig jeger og sanker, og Ancient North Eurasian (ANE), eldgammel nord-eurasier. EEF er basert på gammelt autosomalt DNA fra jordbrukere fra yngre steinalder, særlig fra Stuttgart (ca. 7500 år gammel, tilhørende Linearbandkeramikkulturen). WHG er basert på autosomalt DNA fra Loschbour, Heffingen, Luxembourg (ca. 8000 år gammel) og fra Motala, Sverige (ca. 8000 år). ANE kommer fra DNA fra eldre steinalder, funnet i Mal’ta nær innsjøen Baikal i Sibir. ANE-populasjonen har også bidratt til anene til indianerne. Mannen fra Loschbour og fire menn fra Motala tilhørte Y-haplogruppen I, som viser at dette var en dominant haplogruppe blant pre-agrare nordeuropeere. Individet fra Stuttgart, sannsynligvis en kvinne, tilhørte mtDNA-haplogruppen T2, typisk for neolittiske europeere, mens Loschbour og Motala tilhørte haplogruppene U5 og U2, typisk for pre-agrare nordeuropeere.

 

Hverken individet fra Stuttgart eller mannen fra Loschbour kunne trolig fordøye melk i voksen alder. Begge hadde >99 % sannsynlighet for mørkt hår; Loschbour-mannen hadde trolig mørkere hud enn individet fra Stuttgart, og Loschbour hadde >50 % sannsynlighet for blå øyne, mens Stuttgart hadde >99 % sannsynlighet for brune øyne.

 

Loschbour grupperer seg med ca. 7500 år gamle jegere og sankere fra Spania, som gjør at man kan anta at det har eksistert en vest-europeisk jeger- og sanker-metabefolkning (WHG). Motala-individene grupperer seg med ca. 5000 år gamle neolittiske jegere og sankere fra Gropkeramisk kultur ( Pitted Ware Culture  ), som tyder på at det har eksistert en skandinavisk jeger- og sanker-metabefolkning (SHG), som beholdt den biologiske kontinuiteten ved overgangen til yngre steinalder. Stuttgart grupperer seg med to tidlige jordbrukere, nemlig den ca. 5300 år gamle tyrolske ismannen («Ötzi») og en ca. 5000 år gammel svensk jordbruker fra Traktbegerkulturen (om denne kulturen, se under haplogruppe I1), som tyder på en tidlig europeisk jordbruker-meta-befolkning (EEF) lik dagens sardinere. Loschbour og Stuttgart hadde lite eller intet ANE-DNA, noe som indikerer at ANE ikke var så utbredt i Sentral-Europa rundt tiden da overgangen til jordbruk fant sted, som i dag. Imidlertid var ANE til stede allerede for ca. 8000 år siden i det minste blant noen europeere, nemlig blant skandinaviske jegere og sankere, siden man har funnet slikt DNA i Motala-individene.

 

Tre befolkninger i dag (i utvalget på 185, ikke alle er testet) har 0 % WHG, nemlig ashkenazi-jøder, maltesere og sicilianere. Disse har til gjengjeld over 90 % EEF, som ikke er så overraskende. Tre nordlige befolkninger er testet, nemlig nordmenn, islendinger og orknøyinger. For nordmenn er tallene slik (gjennomsnitt): 41,1 % (EEF), 42,8 % (WHG), 16,1 % (ANE). For islendinger er tallene slik: 39,4 % (EEF), 45,6 % (WHG), 15 % (ANE). For orknøyinger er tallene slik: 45,7 % (EEF), 38,5 % (WHG), 15,8 % (ANE). Ved siden av nordmenn og skotter (18,2 %), er det østeuropeere (tsjekkere, ungarere, estonere, litauere) som har det største innslaget av ANE. Finner, russere, mordovere, chuvasher og samer faller utenfor den europeiske trihybridgruppen, da de har mer autosomalt DNA felles med Han (kinesere). Dette passer med at sibirske gener har kommet inn i noen nord-østlige europeiske befolkninger etter den første ANE-blandingen, og kan ha sammenheng med at det faktum at Y-haplogruppe N er delt mellom sibirere og nord-øst-europeere, men ikke med vest-europeere.

 

Via en kalkulator på nettet har jeg funnet tall for EEF, WHG og ANE for meg selv og mine nærmeste slektninger:

Meg selv: 42,5 (EEF), 40,9 (WHG), 16,4 (ANE)

Min far: 41,1 (EEF), 42,0 (WHG), 16,7 (ANE)

Min slektning på morssiden: 43,9 (EEF), 39,9 (WHG), 16,0 (ANE).

 

Min far ligger nærmest det norske gjennomsnittet, mens min slektning på morssiden ligger lengst unna (faktisk nærmest orknøyingenes gjennomsnitt), trolig på grunn av det større innslaget med DNA fra Middelhavslandene.

 

Siden de tidlige europeiske jordbrukerne kommer fra Midt-Østen, og siden praktisk talt alle europeiske befolkninger har et autosomalt innslag fra disse, bortsett da fra finner, russere, mordovere, chuvasher og samer, synes dette å kunne bekrefte at det autosomale DNAet til de menn som var E1b, J1 og J2, har overlevd opp til vår tid. 

 

Eupedia har også kart over den autosomale befolkningsblandingen fra Middelhavslandene, på kartet over «Mediterranian admixture» (se link ovenfor). Som det sees på kartet, er det en 15-20 % av denne blandingen i Midt- og Sør-Norge, Sør-Sverige, Danmark, Nord- og Midt-Tyskland og noe lenger øst i Europa. I Storbritannia, Be-Ne-Lux-landene, sørligere deler av Tyskland og områder som tidligere hørte til Jugoslavia og noe videre østover, er denne blandingen 20-30 %. Bare i deler av Frankrike, Italia og Hellas når blandingen opp i 50-60 %. Når den ikke er høyere, skyldes det selvfølgelig at befolkningene rundt Middelhavet også har autosomalt DNA fra andre steder.

 

Til sammenligning utgjør østeuropeisk DNA bare 5-10 % i Midt- og Sør-Norge, helt sør og sør-vest i Sverige og Danmark, mens det lenger nord i Norge og store deler av Sverige utgjør 10-15 %. I Nord-Sverige utgjør det forresten 15-20 %. I Finland utgjør det fra 15-20 % til 30-40 %, noe som vel kan harmonere med at Sverige har kommet med på FTDNAs kart over «Russian, Finnish» blanding i PF.

 

Utover de tre større befolkningsblandingene jeg har nevnt (Nortwest European, Mediterranian og East European) som finnes i Skandinavia, finnes det i følge Eupedias kart også små mengder av DNA fra Vest-Asia (som altså også omfatter Midtøsten!), 1-5 % (i Storbritannia og en stor del av Mellom-Europa utgjør det 5-10 %, på Kypros, Kreta, sør-sørvest i Tyrkia, Libanon og Israel utgjør det 30-40 %), og fra Sørvest-Asta 1-2,5 %. Afrikansk og østasiatisk DNA utgjør i Skandinavia og store deler av Europa mindre enn 1 %.

 

I min morsslektnings tilfelle er nå de 3,85 % Midtøsten-DNA med alle sine ulike grupper i PF, kokt ned til 3 % Asia Minor i myOrigins, samtidig som det nå har kommet til en komponent med 4 % Southern Europe. Tre av matchene til min slektning har også DNA fra Midtøsten, hhv. 1 % hver. I hvert fall en av disse har 1 % North Africa, men flere nordmenn som har tatt FF-testen har vist seg å ha en liten prosent DNA fra nettopp Asia Minor i mO. Jeg vet heller ikke om de samme personene også har noe fra Southern Europe (vedkommende som har 1 % NA har det i hvert fall ikke), men selv velger jeg i hvert fall å se de to gruppene i sammenheng, siden de åpenbart er sørlige søstergrupper. På FTDNAs forum går det i mai 2014 frem at 23 personer fra det italienske prosjektet, som har oppgitt sin eldste ane på fars- og morssiden som italienske, har mellom 23-50 % DNA fra Lilleasia-gruppen. Siden jeg ikke har noen anelse om aner fra noen av disse områdene de siste 3-400 år, og min slektning heller ikke har treff med mennesker som i dag bor i noen av disse områdene (eller har nær tilknytning dit), heller jeg til at det er en eldgammel genetisk komponent som ser ut til å ha overlevd frem til i dag i min slektnings tilfelle, men som jeg ikke har arvet. Eller det kan være at det bare ikke kommer opp med myOrigins-kalkulatoren. The Legal Genealogist har en interessant kommentar til myOrigins og de temmelig ulike resultatene fire fullsøsken kan ha der.

 

GEDmatch har mange ulike kalkulatorer som bl.a. FTDNA-kunder kan bruke for å sammenligne. Hvordan ser mitt og mine nærmeste slektningers resultat ut der i forhold til myOrigins? Jeg testet de fleste av kalkulatorene, og gjengir resultatet av fem av dem under.

 

Eurogenes K36

 

 

Meg

 

Far

 

Morsslektning

 

1

North Sea

22,16 %

North Sea

20,51 %

North Sea

20,57 %

2

Fennoscandian

19,57 %

Fennoscandian

20,02 %

Fennoscandian

18,55 %

3

North Atlantic

15,18 %

North Atlantic

16,78 %

North Atlantic

13,33 %

4

East Central Euro

9,01 %

French

10,13 %

Iberian

9,29 %

5

Central Euro

7,71 %

East Central Euro

7,69 %

Italian

7,99 %

6

French

7,51 %

Iberian

6,79 %

French

7,57 %

7

Iberian

7,34 %

Eastern Euro

6,04 %

East Central Euro

7,29 %

8

North Caucasian

4,10 %

North Caucasian

1,66 %

Central Euro

6,54 %

9

Italian

3,40 %

Italian

1,66 %

Eastern Euro

3,58 %

10

Eastern Euro

2,37 %

Volga-Ural

0,97 %

Basque

3,26 %

11

Basque

0,84 %

South Central Asian

0,53 %

North Caucasian

1,45 %

12

Volga-Ural

0,80 %

Basque

0,49 %

East Balkan

0,59 %

 

Sentral-/Øst-/Vest-Europa:

27,44 %

24,35 %

28,24 %

Middelhavsland:

10,74 %

8,45 %

17,87 %

Midtøsten/Kaukasus

4,10 %

1,66 %

1,45 %

Sentral-Asia

0,80 %

1,50 %

0,00 %

 

North Sea skal her være Skandinavia. Fennoscandia skal her være Finland og Nord-Sverige. North Atlantic skal her være De britiske øyer.

 

Eurogenes K13

 

 

Meg

 

Far

 

Morsslektning

 

1

North Atlantic

52,46 %

North Atlantic

49,88 %

North Atlantic

49,60 %

2

Baltic

26,00 %

Baltic

26,00 %

Baltic

27,91 %

3

West Med

11,39 %

West Med

10,77 %

West Med

12,10 %

4

West Asian

6,14 %

West Asian

5,60 %

West Asian

4,11 %

5

Sibirian

1,63 %

South Asian

1,77 %

East Med

1,55 %

6

Amerindian

0,99 %

Sibirian

1,03 %

Red Sea

1,34 %

7

Oceanian

0,55 %

Amerinidian

0,92 %

South Asian

1,13 %

8

Sub-Saharan

0,46 %

Oceanian

0,90 %

Amerindian

1,12 %

9

South Asian

0,39 %

North East African

0,11 %

North East African

0,52 %

 

Middelhavsland

11,39 %

10,77 %

13,65 %

Midtøsten/Kaukasus

6,14 %

5,71 %

5,97 %

Sentral-/Sør-Asia

3,01 %

3,72 %

2,25 %

 

Eurogenes 12b

 

 

Meg

 

Far

 

Morsslektning

 

1

Western European

43,61 %

Western European

42,04 %

Western European

45,44 %

2

North European

26,87 %

North European

27,18 %

North European

26,57 %

3

Finnish

11,61 %

Finnish

13,99 %

Mediterranean

10,13 %

4

Mediterranean

8,14 %

Mediterranean

7,91 %

Finnish

9,41 %

5

Caucasus

6,60 %

Caucasus

4,74 %

Caucasus

6,07 %

6

West Central Asian

1,64 %

West Central Asian

3,05 %

South Asian

1,37 %

7

Sibirian

1,09 %

South Asian

0,68 %

East African

0,52 %

8

South Asian

0,44 %

Sibirian

0,43 %

Sibirian

0,46 %

 

Middelhavsland

8,14 %

7,91 %

10,13 %

Midtøsten/Kaukasus

6,60 %

4,74 %

6,07 %

Sentral-/Sør-Asia

3,17 %

4,16 %

1,83 %

 

Eurogenes EUtest V2 K15

 

 

Meg

 

Far

 

Morsslektning

 

1

North Sea

40,67 %

North Sea

36,38 %

North Sea

39,00 %

2

Atlantic

26,67 %

Atlantic

28,42 %

Atlantic

27,16 %

3

Baltic

11,2 %

Eastern Europe

14,13 %

Baltic

13,39 %

4

Eastern Europe

9,1 %

Baltic

10,5 %

Eastern Europe

7,54 %

5

Western Med.

5,97 %

Western Med.

5,73 %

Western Med.

7,43 %

6

West Asian

3,91 %

West Asian

2,11 %

West Asian

2,56 %

7

Sibirian

1,18 %

South Asian

1,19 %

Amerindian

0,85 %

8

Amerindian

0,84 %

Amerindian

0,73 %

South Asian

0,75 %

9

Oceanian

0,29 %

Oceanian

0,63 %

Red Sea

0,69 %

10

Sub-Saharan

0,15 %

Sibirian

0,18 %

Sibirian

0,39 %

11

South Asian

0,03 %

-

-

Northeast African

0,23 %

 

Middelhavsland

5,97 %

5,73 %

7,43 %

Midtøsten/Kaukasus

3,91 %

2,11 %

3,48 %

Sentral-/Sør-Asia

2,05 %

2,1 %

1,99 %

 

Resultatene i kalulatorene kan variere noe ut fra hvilke referansebefolkninger som til enhver tid er brukt, og ikke minst hvordan disse er gruppert.

 

Det alle kalkulatorene er enige om, er at min morsslektning har mest DNA fra Middelhavslandene av oss tre. Det samsvarer med myOrigins, selv om prosenttallene ikke gjør det. Kalkulatorene er også enige om at min far har mest finsk DNA, og dette samsvarer også med at han har mer av dette enn min morsslektning i den første versjonen av myOrigins - men jeg har faktisk mer finsk DNA enn min morsslektning, uten at dette altså kom til syne i myOrigins. Min far var den eneste som hadde vest- og sentraleuropeisk DNA markert i myOrigins, men det er ikke åpenbart at han skulle ha det og ikke vi andre, når man tar resultatene fra de andre kalkulatorene i betraktning. Det som muligens kan spille inn, er at han i Eurogenes K36-kalkulatoren har hele 10,13 % fransk DNA, mens vi andre har mindre prosenter av sentral-, vest- eller østeuropeisk DNA, som riktignok sammenlagt gir en større andel DNA fra dette området.

 

Resultatene som avviker mest fra myOrigins, er Midtøsten/Kaukasus-resultatene. Kalkulatorene er riktignok stort sett enige om at «Midtøsten» = Kaukasus, evt. med svært små innslag fra andre steder, men det største innslaget herfra er det faktisk jeg som har, uten at dette altså kom frem i myOrigins. Men det er i hvert fall interessant å se at de genetiske sporene altså ligger der.

 

Andre ting som kommer frem i disse kalkulatorene, er små mengder med sentral-/sør-asiatisk DNA. (Amerindian er riktignok indiansk, men opprinnelig kom disse folkene fra Asia). Selv om det er lite, har min far mest av dette også, og må kanskje sees i sammenheng med det finske DNAet. Eller det kan være et «ekko» fra hunnerinvasjonen til Europa i folkevandringstiden. Hvis vi ser på utbredelsen av Y-DNA-haplogruppen Q, har den overraskende stor utbredelse i Skandinavia (inntil ca. 5 %), spesielt i Sverige og Norge, men med lommer andre steder i Europa. Man har regnet med at haplogruppe Q kom til Europa med hunnerne, mongolene og tyrkerne, men nyere undersøkelser kan synes å vise at haplogruppe Q i Skandinavia kan være eldre enn dette. I dag er haplogruppen mest vanlig i Sentral-Sibir, Sentral-Asia og blant indianerne. Ut over det sentral-/sør-asiatiske DNAet er det tilsynelatende DNA fra meget fjerntliggende folk, som enten beror på statistisk støy, eller som må være rester etter perioden før eller like etter utvandringen fra Afrika for 70-80 000 år siden. Det kan kanskje synes urealistisk at genetiske spor kan finnes i oss etter så lang tid, men vi vet at det ennå finnes mellom 2-3 % neanderthaler-DNA i den ikke-afrikanske befolkningen i verden, som jeg nevnte i innledning til DNA-sidene mine, og det må også ha kommet inn i genpoolen for flere titalls tusen år siden.

 

Eurogenes EUtest V2 K15 har også gjennomsnittstall ( i %) fra referansebefolkninger, og jeg gjengir resultatene fra åtte av disse nedenfor, inklusive Norge, som viser hvordan mitt og mine slektningers resultat harmonerer i forhold til den norske befolknings og beslektede folks resultater:

 

 

Norge

 

Danmark

 

Finland

 

Nederland

 

Sverige

 

Vest-Skottland

 

Irland

 

Tyskland

 

1

North_Sea

39.74

North_Sea

36.5

North_Sea

29.36

North_Sea

36.73

North_Sea

39.32

North_Sea

37.33

North_Sea

36.38

North_Sea

32.08

2

Atlantic

23.47

Atlantic

29.16

Baltic

21.95

Atlantic

25.56

Atlantic

22.58

Atlantic

30.46

Atlantic

30.66

Atlantic

25.79

3

Baltic

13.26

Baltic

10.35

Eastern_Euro

18.78

Baltic

11.99

Baltic

15.55

Baltic

10.34

Baltic

11.15

Baltic

13.11

4

Eastern_Euro

11.48

Eastern_Euro

10.01

Atlantic

17.42

Eastern_Euro

10.39

Eastern_Euro

10.95

Eastern_Euro

8.9

Eastern_Euro

8.12

Eastern_Euro

9.55

5

West_Med

6.36

West_Med

6.62

Siberian

5.3

West_Med

8.42

West_Med

5.23

West_Med

6.7

West_Med

6.98

West_Med

9.04

6

West_Asian

2.24

West_Asian

2.83

West_Med

2.49

West_Asian

3.34

West_Asian

2.54

West_Asian

3.07

West_Asian

3.34

West_Asian

5.38

7

South_Asian

0.81

East_Med

1.84

West_Asian

1.06

East_Med

1.66

East_Med

1.06

East_Med

1.17

East_Med

1.24

East_Med

3.21

8

East_Med

0.8

South_Asian

1.12

Amerindian

0.91

Red_Sea

0.84

South_Asian

0.52

Red_Sea

0.67

Red_Sea

0.67

Red_Sea

0.72

9

Amerindian

0.72

Red_Sea

0.48

Southeast_Asian

0.9

South_Asian

0.52

Amerindian

0.49

South_Asian

0.54

Amerindian

0.6

South_Asian

0.52

10

Siberian

0.5

Amerindian

0.37

South_Asian

0.57

Amerindian

0.25

Oceanian

0.4

Amerindian

0.39

South_Asian

0.55

Northeast_African

0.19

11

Oceanian

0.32

Siberian

0.21

Oceanian

0.52

Oceanian

0.1

Siberian

0.39

Siberian

0.17

Oceanian

0.1

Amerindian

0.16

12

Red_Sea

0.14

Southeast_Asian

0.19

East_Med

0.36

Northeast_African

0.08

Red_Sea

0.3

Oceanian

0.11

Northeast_African

0.07

Siberian

0.08

13

Southeast_Asian

0.08

Northeast_African

0.17

Red_Sea

0.14

Sub_Saharan

0.05

Sub_Saharan

0.28

Northeast_African

0.06

Siberian

0.05

Sub_Saharan

0.08

14

Northeast_African

0.06

Oceanian

0.09

Northeast_African

0.14

Siberian

0.04

Southeast_Asian

0.2

Southeast_Asian

0.05

Southeast_Asian

0.05

Oceanian

0.06

15

Sub_Saharan

0.04

Sub_Saharan

0.05

Sub_Saharan

0.1

Southeast_Asian

0.04

Northeast_African

0.2

Sub_Saharan

0.05

Sub_Saharan

0.04

Southeast_Asian

0.03

 

Gult angir høyeste innbyrdes frekvens og mørkeblått den laveste. Av de åtte befolkningene skiller Finland seg mest ut ved å ha høyest eller lavest frekvens på en majoritet av de 15 DNA-befolkningsgruppene det matches mot. Norge har den høyeste frekvensen av North Sea, med Sverige på 2. plass og Finland på 8. plass. Irland har den høyeste frekvensen av Atlantic, med Vest-Skottland på 2. plass og Finland på 8. plass. Finland har derimot høyest frekvens av Baltic, med Sverige på 2. plass og Vest-Skottland på 8. plass. Finland har også høyest frekvens av Eastern Euro, med Norge på 2. plass og Irland på 8. plass. Tyskland har den høyeste frekvensen av West Med., med Nederland på 2. plass og Finland på 8. plass. Tyskland har også høyest frekvens av West-Asian, med Nederland og Irland på delt 2. plass og Finland på 8. plass. Tyskland har også høyeste frekvens av East Med., med Danmark på 2. plass og Finland på 8. plass. Finland har derimot høyest frekvens av Sibirian, med langt ned til nr. 2, som er Norge. Nederland ligger på 8. plass. Gruppene nedenfor disse er gjennomgående veldig små alle steder, men det er ganske pussig at Sverige topper listen med Sub-Saharan, med Finland på 2. plass. Her deler Norge og Irland 8. plass.

 

Sammenlignet med gjennomsnittlige tall for Norge har jeg, min far og min morsslektning en god del høyere frekvens av Atlantic. Min morsslektning har også en god del høyere frekvens av Red Sea og Northeast African, selv om tallene i alle tilfeller er små. Jeg har en noe høyere frekvens enn gjennomsnittet av West Asian, Sibirian og Sub-Saharan, mens min far har en noe høyere frekvens av South Asian og Oceanian. Min far har en god del lavere frekvens av North Sea enn gjennomsnittet, og også av Baltic. Min morsslektning har en god del lavere frekvens av Eastern Euro, og jeg har en god del lavere frekvens av South Asian. Jeg har en noe lavere frekvens av Baltic og Eastern Euro, og min far har en noe lavere frekvens av Sibirian. Ellers er resultatet nokså på linje med det norske gjennomsnittet +/- 1 %. «En god del» betyr +/- 3 % eller mer, «noe» betyr +/- 1,5-2 % (dvs. på de større gruppene).

 

Eurogenes ANE K7

 

Denne kalkulatoren tar primært sikte på å se på ANE (Ancient North Eurasian), men tar også med andre befolkninger. Kalkulatoren ble utviklet i september 2014, se nærmere her.

 

 

Meg

 

Far

 

Morsslektning

 

1

ANE

17,41 %

ANE

18,06 %

ANE

15,44 %

2

ASE (Ancestral South Eurasian)

1,66 %

ASE

2,28 %

ASE

1,87 %

3

WHG/UHG (Western European /Unknown Hunter Gatherer)

66,71 %

WHG/UHG

67,23 %

WHG/UHG

67,37 %

4

East Eurasian

1,78 %

East Eurasian

1,21 %

East Eurasian

1,05 %

5

West African

0,13 %

West African

0,07 %

West African

-

6

East African

0,87 %

East African

0,82 %

East African

1,06 %

7

ENF (Early Neolitic Farmer)

11,44 %

ENF

10,33 %

ENF

13,21 %

 

ASE defineres som en grunnleggende («basal») gruppe som når sin topp blant stammegrupper i Sørøst-Asia.

WHG/UHG defineres som en vesteurasisk fôrsankerkomponent («forager component»), og inkluderer genetisk materiale som f.eks. «Ötzi» og andre neolittiske folk kan ha hatt. «Ötzi» hadde 40 % av det.

ENF defineres som den genetiske komponenten som kom fra neolittiske jordbrukere fra Vest-Asia/Midt-ØstenFertile Crescent»).

 

Tallene oss i mellom stemmer over ens med ANE-resultatene nevnt over, dvs. at min far har den største andelen ANE, deretter jeg og til slutt min morsslektning. At min morsslektning har mest av ENF, deretter jeg og så min far stemmer også over ens med EEF-resulatet over, selv om prosentsatsen ikke er den samme. WHG/UHG-resultatet stemmer imidlertid ikke fullt så godt med WHG-resultatet over, siden det her er min morsslektning som har en tanke mer enn min far, med meg på tredjeplass, mens WHG-resultatet hadde min far som nr. 1, meg som nr. 2 og min morsslektning som nr. 3. Det er uansett her WHG/UHG som er det desidert største resultatet for oss alle tre, med ANE på 2. og ENF på tredjeplass. I EEF, WHG og ANE-resultatene over er det bare min far som har mest WHG, vi andre har EEF som nr. 1 og alle hadde ANE som nr. 3. Men det er til dels brukt ulike referansegrupper for disse kalkulatorene, som kan forklare misforholdet. For eksempel sier skaperen av ANE K7 (se linken) at EEF ikke er en avstamningsmessig stabil komponent, men at den i sin tur er en sammensetning av minst to ulike komponenter, inkludert en såkalt «Basal Eurasian» befolkning og WHG/UHG. Man må vel derfor anta at en god del av det gamle EEF har gått inn i WHG/UHG i denne kalkulatoren.

 

En sammenligning med noen vidt forskjellige referansebefolkninger kan være interessant:

 

 

Karitiana

 

Lesginer

 

Beduiner

 

Sardinere

 

1

ANE

41,56 %

ANE

26,74 %

ANE

-

ANE

-

2

ASE

0,41 %

ASE

3,88 %

ASE

-

ASE

-

3

WHG/UHG

-

WHG/UHG

14,65 %

WHG/UHG

0,05 %

WHG/UHG

49,49 %

4

East Eurasian

58,01 %

East Eurasian

-

East Eurasian

1,49 %

East Eurasian

1,8 %

5

West African

-

West African

0,01 %

West African

-

West African

0,01 %

6

East African

0,01 %

East African

-

East African

8,19 %

East African

0,01 %

7

ENF

-

ENF

54,72 %

ENF

90,27 %

ENF

48,69 %


Karitiana er en indianerstamme som holder til i delstaten Rondônia, nordvest i Brasil.

Lesginer er et folk som hovedsakelig lever i det sørlige Dagestan (Russland) og det nordøstlige Aserbajdsjan. De er etterkommere etter nordøst-kaukasiske folk som har levd i Sør-Dagestan-regionen i hvert fall siden bronsealderen.

 

Sammenlignet med disse referansebefolkningene, blir mitt og mine slektningers resultat bare varianter over samme tema.

 

Om disse «Basal Eurasians», se tillegget (Supplementary Information) til «Ancient human genomes suggest three ancestral populations for present-day Europeans». De er antatt å være en gruppe individer som har brutt ut tidligere fra gruppen med homo sapiens som forlot Afrika, og deretter senere bare blandet seg med en befolkning i Det nære Østen, som igjen har gitt opphav til Stuttgartindividet og senere oss, dvs. europeerne (se f.eks. figuren s. 90 og s. 94). De skal for eksempel ikke ha blandet seg med forfedrene til indianerstammen karitiana. I en senere modell (men sikkert ikke den siste!) har Det nære Østen-befolkningen gitt opphav til Stuttgart-individet OG oss (de har altså satt opp to grener under Det nære Østen).

 

I november 2016 la FTDNA inn en «AncientOrigins»-oversikt/kalkulator som viser følgende for oss tre:

 

Meg: Hunter-Gatherer 52 %, Farmer 38 % og Metal Age Invader 11 %

Min far: Hunter-Gatherer 52 %, Farmer 37 % og Metal Age Invader 11 %

Min morsslektning: Hunter-Gatherer 50 %, Farmer 40 % og Metal Age Invader 10 %

 

«Hunter-Gatherer» defineres som mennesker/kulturer fra Motala, Sverige; La Brana 1, Spania og Loschbour, Luxemburg.

«Farmer» defineres som LBK-kulturer (Linear Band Keramik) fra hhv. dagens Sør-Tyskland og Ungarn og «Ötzi», ismannen fra Tyrol, Østerrike/Italia.

«Metal Age Invader» defineres som Corded Ware (Snorkeramikk-kulturen) i midtre del av Tyskland, samt Yamnaya på de eurasiske steppene, altså de vi vanligvis tenker på som R1a- og R1b-folk. Men i denne sammenheng skal de nok være identisk med ANE. Også denne kalkulatoren viser at min morsslektning definitivt har mest av jordbruksbefolkningskomponeneten av oss tre.

 

Genetiske kontra genealogiske aner

 

Det som er beskrevet ovenfor, er de resultatene som har fremkommet via autosomale DNA-tester av meg selv og to nære slektninger, samt tolkninger av disse resultatene i diverse kalkulatorer. Som antydet ovenfor, er det utover en fire-fem generasjoner tilbake, tilfeldig hvem av ens fjernere slektninger man matcher på Family Finder. Det betyr at når vi kommer en 6-7 generasjoner tilbake i tid, vil det være aner som vi ikke har arvet noe DNA fra i det hele tatt. Disse anene er likevel genealogiske aner (vi ser nå bort fra at det i noen tilfeller kan være slik at slektskapet kanskje ikke er helt slik som på papiret på grunn av at sosial far ikke er genetisk far.) Det betyr også at befolkningene i Europa er nærmere beslektet enn DNA-tester kan gi inntrykk av. Hvis vi bare ser på farslinjen bakover (Y-DNA) eller morslinjen bakover (mtDNA), vil tid til nærmeste felles stamfar eller –mor (TMRCA) med en annen person ofte ligge flere tusen år tilbake i tid, men hvis vi sammenligner slektstavlen med samme person, vil vi kanskje finne at vi er beslektet innenfor de siste 2-300 årene. Siden det er tilfeldig hvilket autosomalt DNA vi har arvet fra våre forfedre og –mødre, er det likevel ikke sikkert at vi er matcher på en autosomal test, som Family Finder.

 

Hvis vi ser på slektstavlen bakover, ser vi at tallet på aner dobler seg for hver generasjon: Vi har to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre, 16 tippoldeforeldre osv. 10 generasjoner tilbake har vi 1024 aner. 20 generasjoner tilbake (ca. år 1350) har vi 1.048.576 aner, og så øker det voldsomt på, slik at vi ved 30 generasjoner (ca. år 1000) har 1.073.741.824 aner – bortsett fra at det har vi selvfølgelig ikke, for så mange mennesker fantes det ikke på hele planeten den gang (det levde anslagsvis 450 millioner i verden i 1350 og anslagsvis 50 millioner i Europa i år 1000[1]). Allerede rundt 1350 har vi flere aner enn det fantes mennesker i Norge på den tiden (det antas at det levde 300-450 000 mennesker i Norge i år 1300; i år 1000 mellom 100 og 200 000[2]). Så hvordan forklarer vi dette? Svaret er selvfølgelig anesammenfall, det vil si at noen av ens aner opptrer to eller flere ganger i slektstavlen vår når vi kommer litt tilbake i tid. I min tavle opptrer dette fenomenet først med sikkerhet i 10. generasjon, men det er flere linjer jeg ikke kan følge så langt tilbake i tid, så i prinsippet kan anesammenfall ha skjedd tidligere med linjer jeg ikke kjenner.

 

Mange av ens aner giftet seg med folk som bodde i nærheten, men det var alltids noen som kom lenger borte fra, kanskje også fra utlandet. I min tavle opptrer det fra rundt 1650 og tidligere folk som jeg til dels vet var fra utlandet (Danmark, Sverige og Finland), eller som jeg på grunn av navn/slektsnavn mistenker kommer utenfra Norge (Sverige, Tyskland, Nederland). Dette har vært håndverkere, militære, prester eller folk med andre profesjoner. I tillegg finnes det sikkert mennesker i tavlen som rundt 1600/1650 har nøytrale skandinaviske navn, men som like gjerne kan ha dansk eller svensk bakgrunn, som norsk. Så rundt 1350 bodde nok en ganske stor del av mine aner utenfor Norge, selv om majoriteten sikkert var norsk.

 

Det samme som er nevnt om folk i Norge, gjelder selvfølgelig for folk som bodde andre steder: Mange har funnet seg partner i nærområdet, men noen har reist langt og funnet seg en partner på det nye hjemstedet, slik at man må regne med at ens aner fra f.eks. Tyskland eller Nederland, i sin tur godt kan ha noen aner lenger borte fra i Europa. Forskere (se lenker nedenfor) har på bakgrunn av begrenset befolkningsstørrelse samt migrasjonsmønstre beregnet at alle europeere har minst én felles ane når vi kommer til ca. år 1400, med mulig unntak for Den iberiske halvøy og Italia, som synes å ha mindre genetisk slektskap med resten av Europa enn de øvrige områder. Samtidig vil andre områder, som Tyskland og Frankrike, kunne ha en nærmeste felles ane som er yngre enn år 1400 på grunn av mye interaksjon (kriger, for eksempel). Når vi kommer 1000 år tilbake i tid, mener de at alle europeere som levde da (og tidligere) enten er alle moderne europeeres stamfar eller stammor, eller at de ikke er det (fordi de ikke selv fikk barn, eller fordi etterkommerne deres døde ut i senere generasjoner). De fleste av disse europeerne vet vi ikke konkret hvem var, men vi vet navnet på mange europeiske kongelige eller adelige på denne tiden eller før, som vi også vet har etterkommere som lever i dag. En av disse var Karl den store (742-814), som etterlot seg 18 barn både i og utenfor ekteskap. Nå vil enkelte hevde at det er lite trolig at de kan være blant etterkommerne hans, av sosiale grunner. Men yngre sønner hadde ofte ikke samme tilgang på hverken land eller høybårne ektefeller som eldre søsken, ikke-ektefødte barn (men dog anerkjente) i enda mindre grad, og så er det de tilfeller av utenomekteskapelige forbindelser og deres etterkommere som vi ikke vet om. I alle land var adelige en forholdsvis liten gruppe, og før eller siden giftet i hvert fall noen av dem seg nedover sosialt, eller fikk barn utenfor ekteskap som gjorde det. I Norge sank den opprinnelige adelen i det store og hele ned i bondestand i løpet av senmiddelalderen, og ble erstattet av dansk tjenesteadel. Dette har selvfølgelig også med det faktum at Norge ble et lydrike under Danmark. De aller fleste nordmenn vil i hvert fall kunne lenke seg på én slik norsk adelsfamilie, litt avhengig av kildesituasjonen på de stedene man har sine aner fra. Ikke dermed sagt at man derfra nødvendigvis kan komme seg tilbake til Karl den store, men det viser at ens aners sosiale posisjon i nyere tid, ikke har noe å si for den sosiale status eldre aner kan ha hatt. Dette ser vi selv i et så strengt klassedelt samfunn som England tradisjonelt har vært.

 

Tilsvarende vil f.eks. nålevende folk i Asia kunne koble seg på kongeslekter der på samme tid. Går vi enda lenger tilbake i tid (2-3000 år eller mer), vil vi ha felles aner med folk enda fjernere geografisk: «Men i den grad avstamning blir betraktet som genealogi heller enn som genetikk, antyder våre funn følgende: Uansett språk eller hudfarge, deler vi aner som plantet ris på breddene av Yangtze, som først temmet hester på steppene i Ukraina, som jaktet kjempedovendyr i skogene i Nord- og Sør-Amerika, og som strevde med å bygge Kheops-pyramiden.»[3]

 

Stephen T. Chang: Recent common ancestors of all present-day individuals, 1999

Douglas L.T. Rohde, Steve Olson, Stephen T. Chang: Modelling the recent common ancestry of all living humans, 2004

Peter Ralph, Graham Coop: The Geography of Recent Genetic Ancestry across Europa, 2013

Carl Zimmer: Charlemagne’s DNA and Our Universal Royalty (kommentar i National Geographic basert ovenstående publikasjoner)

Are All Europeans Descendants of Charlemagne? (YouTube-video, 2019)

 

Dokumentversjon 31. august 2019  



[1] https://en.wikipedia.org/wiki/World_population

[2] https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_demografi

[3] Douglas L.T. Rohde, Steve Olson, Joseph T. Chang: “Modelling the recent common ancestry of all living humans”, Nature, vol. 431, 30. September 2004